X-forebyggende

I kommentarfeltet til det forrige innlegget om helseforebyggende gjorde A. meg oppmerksom på at fenomenet er mer utbredt. Jeg tar meg den frihet å bruke A.s eksempler:

• "Men som livsforebyggende tiltak ville det være mye mer effektivt om vi nektet alle menn under 30 år førerkort, enn om vi sperret inne alle psykotiske i Norge."
• "Dette prosjektet setter søkelyset spesielt mot samlivsforebyggende tiltak for foreldrenes parforhold."
• "Det virker slik at bare vi er villige til å betale avgifter så blir miljøet bedre , uavhengig om de innbetalte midlene benyttes til miljøforebyggende tiltak eller ikke."
• "Arbeidsmiljøforebyggende tiltak som bedrer det følelsesmessige klimaet i bedriften (sykehuset) og skaper forutsigbarhet og trygghet, er viktig for å redusere forekomsten av utbrenthet."

Vi har å gjøre med to (konkurrerende?) konstruksjoner, i form av sammensetninger der forebyggende er etterledd, og der forleddet er åpent. Typisk (slik jeg er vant til det i alle fall), er semantikken til disse sammensetningene sånn at forleddet er "objekt" for forebyggende. Skadeforebyggende betyr "som forebygger skade", på samme måte som helsefremmende betyr "som fremmer helse".

Men i tilfellene livsforebyggende, helseforebyggende etc, er det tydelig ut fra konteksten at det ikke er denne relasjonen som er ment (det er også implisitt hvis vi tenker på det faktum at helse og liv tradisjonelt regnes som positive størrelser, som det ikke er vanlig å prøve å forebygge).

Det minner litt om en formulering jeg ofte legger merke til på sjampoflasker. Noen av sjampoene hevdes å være "for glansfullt hår", noe jeg tolker som at de skal gi brukeren glansfullt hår. Andre er for eksempel "for fett hår", en påstand jeg regner med det er meningen at skal leses som "forebygger fett hår" - eller "fett-hår-forebyggende".

Helse schmelse

Jeg så denne annonsa i dag:



Men hva er det egentlig den forebygger? Jeg regner vel med at de har tenkt noe sånt som "denne madrassen er forebyggende, og den gir helse", og at helseforebyggende dermed er analogt med helsetrøye. Men generelt er sammensetninger med forebyggende som etterledd av en litt annen karakter...

Rimende sammensetninger

En Zofies verden fra noen dager siden setter fokus på rimende sammensetninger:


(trykk på bildet for stor versjon)

Hva passer vel bedre til å ønske alle lingvistikere og andre en sammensatt adventstid!

Ildskrike

Flere ild/ill-nyheter: Ildskrike for illskrike ser også ut til å eksistere. Google-søk gir følgende resultater:

Ildskrike: 3 treff
Ildskriker: 7 treff (ett av dem er dansk)
Ildskre(i)k: 9 treff (to av dem er danske)

Noen eksempler:

• på slaget hver 1,5 time ildskriker hun etter pupp
• Visst du trykker på øret hennes eller river i øreflikken og hun begynner å ildskrike..da kan det være et tegn på ørebetennelse.
• Gutten ildskrek av glede

Reanalysen av illsint til ildsint gir god mening fordi sinne ofte forbindes med varme, høyt trykk og eksplosjoner. Ild og skriking er litt mer uklart relatert til hverandre - men mange av eksemplene dreier seg om babyer, og selv om jeg ikke veit veldig mye om babyer, så veit jeg at de ofte er sinna, røde og skriker. I tillegg kan jeg tenke meg at når man skal skrive et ord som inneholder ill-, og ikke kjenner stavemåten, og heller ikke veit betydninga til ill, er det nærliggende å tolke det som et homonymt element som man kjenner fra før - ild.

Ildsint?

Det er gøy å sensurere eksamensoppgaver. Overraskende ord dukker opp stadig vekk. Blant annet brukte en student ordet "ildsint" som eksempel i oppgaven sin - "satt sammen av substantivet ild og adjektivet sint". Jeg har aldri sett denne tolkninga før, men hvis man ikke vet at "ill" i illsint har betydninga "sterk, dryg", er det ikke urimelig å tolke elementet som "ild" i steden for. Det er ikke vanskelig å skjønne koblinga mellom ild og sinne - tenk på alle uttrykkene som omhandler sinne som har med varme, trykk eller eksplosjoner å gjøre:

det kokte over for ham
rød av sinne (rødfarge og varme hører sammen)
han eksploderte
simmer with anger (eng.)

Illsint har 55 000 treff på Google, ildsint har 5600 og ild sint har 204. Noen eksempler:

når jeg prøver å snakke med hun blir hun bare ild sint på meg
ikke alle ville ha gleden av en sniffende ild sint mann fremfor seg i fyr og flammer :D))
Hva gjør man med en ildsint pippip i luftesystemet?

Denne typen reanalyser av ord eller uttrykk kalles på engelsk eggcorns, etter en omtolkning av ordet acorn. Eggcorndatabasen inneholder mange fine eksempler, blant annet disse:

for all intensive purposes (for all intents and purposes)
old timers' disease (Alzheimer's disease)
once and a while (once in a while)
cognitive dissidence (cognitive dissonance)

Så er det bare å finne et norsk navn på eggcorns, og begynne å samle, er det ikke?

Gnom!

Jeg vil ha denne t-skjorta fra Cafépress:


























Gnome Chomsky. For de treige: Les det høyt (og stønn).

Apikale retroflekser - pusekattversjonen

Fonetikk er stilig, pusekatter er søte. Hva kan vel passe bedre som illustrasjon av apikale retroflekser enn en søt pusekatt!


Selv har jeg ingen retroflekser i mitt talespråk (bu), men blant annet østnorsk har mange - det vi ortofgrafisk framstiller som "rt", "rn", "rs" og noen ganger "l", er retroflekser i slike dialekter.


I artiklene "Norwegian retroflex stops in a cross linguistic perspective"* og "Retroflex consonants in Norwegian: are they really? Evidence from EPG and EMA"** diskuteres norske retroflekser, og det presenteres data som viser at disse norske konsonantene slett ikke alltid har bakoverbøyd tunge som definerende trekk:

The investigation shows that the so-called retroflex phonemes do notalways show a retroflex tongue configuration. There is considerable variation, inter- and intraindividually, both regarding tongue configuration and regarding the contact area in the palate. (Fra Simonsen et. at 2000)

Det de imidlertid har til felles, er at de artikuleres med tungespissen:

Through our detailed articulatory investigation, we were able to identify one characteristic only that was always present in retroflex stops in Norwegian, namely an apical articulation. Other characteristics often found in retroflexes, like a posterior place of articulation, a bending up (retroflexion) of the tongue tip, a flat tongue middle, and a forward movement of the tongue tip after the release of the stop (‘flapping out’), were found only in some contexts or in some individuals. (fra Simonsen et al 2008)

Dette betyr i korte trekk at pusekatten på bildet ikke hadde trengt å krølle tunga så langt bakover likevel - han hadde fremdeles kunne produsert en akseptabel norsk "retrofleks". Sånn rent bortsett fra at katter så vidt jeg veit ikke kan produsere så veldig mange menneskelige lyder... ennå.


*Simonsen, Hanne Gram; Moen, Inger; Cowen, Steve. . Journal of Phonetics 36 2008: 385-405
** Simonsen, H.G.; Moen, I.; Cowen, S.: . -- Proceedings of SPS 5: 5th Seminar on Speech Production: Models and Data. Kloster Seeon, Germany. 2000:113-116

Burkina Fasoere

Det er vanskelig å vite hva man skal kalle personer fra ulike land eller steder. Umiddelbart virker det ikke logisk at det heter en nordmann, men en danske og en svenske - mens en person fra Finland er en finne, ikke en "finske". Dette er et område der språket er uforutsigbart, og i mange tilfeller må en pent finne seg i å lære hva den korrekte termen er.

Innen Norges grenser er mulighetene svært mange - vi har blant annet:

buer (koperviksbu)
bygger (lensvikbygg)
døler (kvindøl)
dølinger (odøling)
egder (austegd)
enser (osloenser)
fjerdinger (lang(e)nesfjerding)
heringer (lundhering)
itter (arendalitt)
værer (en kvamvær)
væringer (nærøyværing)
sokninger (jevnakersokning)
strandinger (leinstranding)
unger (krokunge, en som kommer fra Kroken)
...og flere andre.

Det blir ikke noe lettere når det er snakk om mennesker fra fjerne land, som Rocky og kameraten reflekterer over her (trykk på bildet for å se større versjon)


Rockys venn har oversett et mulig navn på en person fra Nigeria - en nigerer, som er språkrådets anbefaling (Språkrådets oversikt over stedsnavn og innbyggernavn).

Hva man skal kalle en person fra Burkina Faso gjøres ekstra vanskelig av at navnet er todelt. Skal man sette på en endelse på første del, på siste del eller på begge? Med andre ord, heter det burkiner faso, burkina fasoer eller burkiner fasoer? Eller noe helt annet? Svaret er ikke åpenbart. Men, heldigvis kan språkrådet råde oss til at en person fra Burkina Faso kaller man - en burkiner. Så lærte man noe nytt i dag også!

Hva betyr pandemiplanlegging?

Sammensatte ord er spesielle på flere måter. En av dem er at forholdet mellom delene (ordene) de består av, varierer veldig. Det klassiske eksempelet er barnefilm versus dyrefilm - hvem ser på de to typene film, og hva handler de om? Et annet eksempel er himmelblå og bilsyk - forholdet mellom himmel og blå er sammenligning, mens ingen (eller svært få) vil tolke relasjonen mellom bil og syk på den samme måten. Relasjonen er heller ikke "sted", man er ikke nødvendigvis bilsyk selv om man er syk i en bil. Årsak er nok det nærmeste vi kommer for denne sammensetninga.

Det er konvensjon og kunnskaper om den virkelige verden som avgjør hva slags tolkning sammensatte ord får. Blåbær er en type bær, men ikke alle type blå bær er blåbær. Dette er ikke opplagt ut fra hvordan sammensetninga er bygd opp, men forutsetter at vi veit at blåbær er bærene til planten Vaccinium myrtillus.

Noen ganger kan ulike verdenssyn styre hvordan man tolker et sammensatt ord. Pandemiplanlegging for å ta et dagsaktuelt eksempel. De fleste jeg kjenner vil forstå ordet som "planlegging for en epidemi", "planlegging for hva man skal gjøre hvis en epidemi oppstår". Andre, som for eksempel "nyhets"sida Nyhetsspeilet, tolker sammensetninga som "planlegge en epidemi", altså direkte objekt! De har skrevet e-post til Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet, og spurt hvor lenge han har jobba med pandemier.

Hvor lenge har du hatt “pandemi” (pandemisk planlegging) som ditt arbeidsområde?

Aavitsland svarer:

Jeg har jobbet med pandemiplanlegging i rundt ti år, tenker jeg

Nyhetsspeilets konklusjon?

Folkehelseinstituttet har planlagt pandemien i lang tid

Her ser vi altså hvordan feiltolking av relasjonen mellom sammensetningsledd kan føre til skremmende konklusjoner ;-)

W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT

Jeg kom over en bra ressurs på nettet: The English-to-12-Year-Old-AOLer Translator. Den setter all tekst i CAPS LOCK, erstatter "to" med 2, "be" med B og setter generelt inn utropstegn og diverse der det passer (som generelt er de fleste steder). Jeg liker å se for meg en kvisete tenåring i kjellerstua til mor og far som skriver i en rasende fart.

For vår felles forlystelse valgte jeg å la den oversette den første setninga i den amerikanske uavhengighetserklæringa:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT TAHT AL MEN R CR3AETD EQUAL TAHT THEY R ENDOW3D BY THERE CREA2R WIT CERTANE UNALEINABLE RIGHTS TAHT MONG TH3SE R LIEF LIEBRTY AND TEH PURSUIT OF HAPIENS!1!111 WTF LOL

Særlig slutten er søt.

Uføre saker :-S

Jeg veit ikke hva en rådgiver til et restanseteam gjør, annet enn at de ifølge NAV produserer "uføre saker":

Vi har ledig en saksbehandler/rådgiver til vårt restanseteam i et engasjement som vil vare ut 2010. Stillingen er på heltid.

Arbeids- og ansvarsområder:

• Restansenedbygging på utvalgte enheter gjennom produksjon av uføre saker, rehabiliteringspenger og etter 010410 arbeidsavklaringspenger

Skumle greier.

De får i det minste gå på do...

PZ Myers skriver om en dommer i Lousiana som ikke vil gifte par med ulik rase:

A Louisiana justice of the peace said he refused to issue a marriage license to an interracial couple out of concern for any children the couple might have. Keith Bardwell, justice of the peace in Tangipahoa Parish, says it is his experience that most interracial marriages do not last long.

"I'm not a racist. I just don't believe in mixing the races that way," Bardwell told the Associated Press on Thursday. "I have piles and piles of black friends. They come to my home, I marry them, they use my bathroom. I treat them just like everyone else."

Sjarmerende fyr. "Jeg har mange X venner", eller "noen av mine beste venner er X" har blitt klisjeer på linje med "jeg er ikke X, men ...". "Jeg lar X bruke doen min" er en forholdsvis ny variant.

Snakkesalige damer?

Jeg surra meg inn på BBC sine nettsider i kveld. Under science-seksjonen kan man ta utallige tester, blant annet om hva man synes er avskyelig, og om man kan skille ekte og falske smil fra hverandre (jeg syntes håndkleet med bæsjestriper var aller mest avskyelig, verre enn råtne gommer med larve-egg). Festelig tidsfordriv!

Så kom jeg til en test som hevder å kunne fortelle meg min "sex-ID". Jeg ble ikke ferdig fordi hele greia kræsja hver gang jeg kom til oppgaver som krevde Flash, så jeg vet fremdeles ikke om jeg er ekte kvinne. Uheldigvis inneholdt testen (minst) en bit pseudo-vitenskap. Den gode gamle "kvinner snakker dobbelt så mye som menn".

Did you know that, on average, women use 15,000 words a day while men use 7,000?

Dette er en av de veletablerte mytene som mange synes høres sant og riktig ut - men som ikke er det. Den godeste Mark Liberman, hovedbidragsyter over på Languge Log, har brukt en god del energi på akkurat denne biten med "informasjon". Bakgrunnen er ei bok ved navn The Female Brain av Louann Brizendine, som i boka hevda at "women use about 20,000 words a day and men only about 7,000". En påstand som overhodet ikke støttes opp med kilder, og som Brizedine, etter at Liberman skrev en artikkel i Boston Globe om den, trakk tilbake.

"I understand Mark Liberman's point and I am grateful to him," [Brizendine] says. "He felt I was passing on data that was not nailed down, and thus perpetuating a myth, so it will be taken out in future editions." She admits language is not her specialism, and she had been reliant on the advice of others. (Fra denne artikkelen i the Guardian).

Brizendine hevda også at kvinner snakker dobbelt så fort som menn (250 ord per minutt vs. 125 ord per minutt). Dette er ikke støtta av forskning. For eksempel har Binnenpoorte m.fl. i denne artikkelen funnet bare små forskjeller i hastighet - og i mennenes favør:



Når det gjelder antall ord per dag, har Liberman analysert et talekorpus i denne bloggposten.

Specifically, I ran a couple of perl scripts over the transcripts and speaker demographics from the Fisher English Corpus Part 1 (FECP1), a collection of 5,850 telephone conversations lasting up to 10 minutes each, recorded in 2003. [...] [I]n conversations between the sexes, the men used about 6% more words on average than the women did; and in about 55% of such conversations, the male participant talked more than the female participant did. In single-sex conversations, two guys exchanged about 3.2% more words, on average, than two gals did.

Her er en graf fra den samme bloggposten:


I det hele tatt ser det ut til at de studiene som er gjort, viser at det enten ikke er noen forskjell, eller at det er en tendens til at menn snakker litt mer enn kvinner. Deborah Cameron skriver i sin bok The myth of Mars and Venus (2008, Oxford University Press) at hvor mye man snakker ikke er lenka direkte til kjønn, men til status, som ofte så er knytta til kjønn. Hun viser også til en metastudie som viser at i 60,8% av studiene var det menn som snakka mest, mens kvinner snakka mest i bare 3,6%. Kjønnene snakka like mye i 28,6% av studiene. At kvinner snakker mer enn menn er altså tull, og i en ideell verden hadde folk sjekka hva vitenskapen faktisk sier før de kommer med sånne påstander.

I denne posten på Language Log er det en liste over andre poster om dette temaet. Anbefales!

Asbestfri frokostblanding

Den nyeste XKCD-stripa setter fokus på samtalemaksimer og konversasjonelle implikaturer. Språkfilosofen Paul Grice formulerte samtalemaksimene, som vi stort sett følger i all språklig kommunikasjon. De er som følger:

1) Vær oppriktig
2) Vær passe informativ
3) Vær relevant
4) Vær klar, unngå tvetydigheter.

Dette er deskriptive maksimer, de er observasjoner av hvordan de fleste mennesker vanligvis bruker språket, ikke påbud (selv om vi kan si at kommuniksjonen lettere bryter sammen hvis man ikke overholder maksimene). Siden vi mennesker er flinke til å lete etter mening, regner vi med at når reglene blir brutt, er det en mening bak det, fordi vi regner med at samtalepartneren er rasjonell og samarbeidsvillig. Så hvis jeg spør en venn om å bli med på kino en kveld, og hun svarer " jeg skal ha eksamen i morgen", bruker jeg min kunnskap om verden til å tolke det (tilsynelatende) irrelevante svaret hennes: når man skal ha eksamen, pleier man å forberede seg, gjerne ved å lese. Da har man ikke tid til å gå på kino.

I bildet over er det altså den tredje maksimen som brytes. Hvorfor er det relevant at frokostblandinga ikke inneholder asbest? Det er jo mye annet den ikke inneholder, for eksempel saltsyre, klorin og kvikksølv. Vi sier at ytringen inneholder en konversasjonell implikatur. Vi går ut i fra at ytringen er relevant, og for å få det til å "gå opp" må vi legge til noe som ikke er eksplisitt sagt på frokostblandingspakka, nemlig at de andre frokostblandingene faktisk inneholder asbest. Produsentene har likevel sitt på det tørre, fordi dehar ikke sagt noe eksplisitt om de andre frokostblandingene - bare at deres egen blanding ikke inneholder asbest.

"Bloggen" om "unødvendige" anførselstegn

Jeg kom nylig over Bloggen om unødvendige anførselstegn, som tar tak i en skikk mange har med å bruke anførselstegn på en uortodoks måte: for å understreke noe. Vanligvis brukes anførselstegn som kjent når man siterer noen eller noe, eller for å markere (sarkastisk) distanse til noe. I min barnslige hjerne blir en understrekende bruk av anførselstegn til eufemismer, og jeg må fnise. Bare se på bildet under; hva er det egentlig som er til salgs her? "Verktøy", sier du? "Leketøy"? Jaaa da.

Uheldig utvalgsnavn

Jeg føler meg litt slem som lo av dette, men til mitt forsvar kan jeg si at ingen ble skadet. Og da mener jeg ikke av latteren min, men i hendelsen som framkalte latteren. Hendelsen, som ble omtalt i Aftenposten, var at en rullestolbruker som skulle av T-banen, falt ned i skinnegangen. Vedkommende slapp unna med noen skrubbsår, men hendelsen skal likevel

[...] bli overført til en ekstern havarikommisjon (Aftenposten 16.9.2009)

Kommisjonen er sikkert bra nok den, men jeg ville blitt en smule betutta hvis jeg var i en ulykke som måtte granskes av noe så dramatisk som en havarikommisjon.

Alt du ikke visste at du ville vite om banning (og mer!)

Jeg plukka med meg ei tynn lita bok fra Ark for et par uker siden: Steven Pinkers The seven words you can’t say on television (2007, Penguin). Pinker er bedre kjent for mange som forfatteren av blant annet The language instinct, The blank slate, Words and rules og How the mind works. Han har doktorgrad i eksperimentell psykologi, har jobba på MIT, Stanford og Harvard, og har æresdoktorat blant annet ved Universitetet i Tromsø. På toppen av det hele var han det første medlemmet av the Luxuriant Flowing Hair Club for Scientists (det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor!)

The seven words you can’t say on television er ei svært informativ bok for den som er inter­es­­sert i banning og språklige tabuer. Pinker går blant annet gjennom de fem måtene banne­ord blir brukt på (her med både eksempler fra boka og mine egne norske eksempler):

Beskrivende – «let’s fuck!» – han er en jævel til å spille gitar

Idiomatisk – «it’s fucked up» – så jævlig

Utskjellende – «fuck you, motherfucker!» – du er en jævel

Emfatisk (understrekende) – «this is fucking amazing» – jævlig bra

Rensende – «fuck!» – jævlar!

Banning har med andre ord en hel rekke ulike pragmatiske funksjoner (pragmatikk = måten vi bruker språket på). Når det gjelder betydning, er det også mye interessant å si om banning. Pinker viser blant annet hvordan banneord hentes fra forskjellige domener (religion, kjønnsliv, sykdom etc), og hvordan enkelte domener blir mindre tabu med tiden. Mange gamle banneord kommer fra religion (helvete, faen, jævla, satan, herregud). I dag er ikke religiøse banne­ord like sterke. De sterkeste banneordene i dag er gjerne henta fra kjønnslivet (fitte, kuk, kukhue, hore etc) eller fra kroppslige funksjoner av alskens typer (dritt, piss, osv). Det er for øvrig interessant at på engelsk er shit et av de aller groveste ordene, mens dritt og skitt på norsk er mer moderate banneord. Det er altså i høyeste grad kulturforskjeller når det gjelder banning, mens selve fenomenet så vidt man vet er universelt.

Banneord forbundet med sykdom og pest har i likhet med religiøse banneord mista litt av snerten de en gang hadde. Pinker nevner blant andre «a pox on you» som eksempel. Ikke like virksomt etter at moderne medisin gjorde sitt inntog. Det er interessant at en av sykdommene som fremdeles er uhelbredelig, og som er svært fryktet blant mange, blir brukt i banning: AIDS. De som har sett «Mannen som elsket Yngve», husker sikkert Helges udødelige replikk når Jarle forteller at han skal begynne å spille tennis:

I frelseren Jesu Kristi navn, tennis? Ka, har du fått AIDS eller?

I Philadelphia fikk en butikkansatt nylig klage fra en kunde fordi han visstnok hadde kalt han for «a fucking AIDS freak», og på internett fant jeg blant mange andre denne herlige setninga:

I'VE GOT A BASKET FULL OF FUCKING AIDS WITH YOUR NAME ON IT

De fleste av oss kan ett eller flere banneord, men vi klarer (nesten) alle i større eller mindre grad å holde oss fra å banne i visse sammenhenger (selv om det åpenbart er individuelle forskjeller). Noen tilstander kan imidlertid forårsake ufrivillig banning, slik som Tourettes syndrom. Pinker forklarer hvordan nevrologiske forstyrrelser kan føre til slik banning, og lister også de mest brukte tabuordene hos amerikanske Tourettes-pasienter (vinneren er fuck).

Og apropos fuck, for de som noensinne har lurt på hvorfor det gode gamle uttrykket fuck you tilsynelatende har en noe pussig syntaks, kommer Pinker med en snedig og plausibel forklaring på det også. Mange hevder at fuck you er imperativ, noe følgende eksempel motbeviser:

*Fuck you, or I'll hit you with a brick

(Stjerna viser at setninga er ugrammatisk, og dermed at det ikke er snakk om en imperativsetning)

Det er heller ikke snakk om en forkorting av setninga I fuck you: Hvorfor skulle subjektet strykes på denne måten? Det fins heller ikke bevis for at I fuck you noensinne har vært en vanlig bannefrase på engelsk. Det dreier seg i steden om substitusjon av et ord fra ett domene til et annet – i dette tilfellet har fuck, som kommer fra kjønnslivet, blitt byttet ut med damn, som kommer fra det religiøse domenet. Etter hvert som (God) damn you har mista mye av sin tidligere sjokkfaktor, har damn blitt bytta ut med fuck. Det samme har skjedd med where (in) the hell > where the fuck.

Boka er innom mange andre temaer, alle sammen underholdende. Pinker forklarer blant annet hvorfor ord som fuck, screw, hump og bang regnes for å være grovere enn termer som make love, have sex og sleep together. Jeg skal ikke røpe alt her, men det har å gjøre med transitivitet (hvorvidt et verb tar objekt eller ikke). For de som ikke var kløppere i gram­matikk på skolen, vil Pinkers eksempler og forklaringer være en perfekt reintro­duk­sjon til temaet – du skal være modnere enn de fleste for ikke å fnise av denne boka.

Magemassasje

(Klikk for stor versjon)

Tegneserien Fingerpori av Pertti Jarla tar opp et viktig poeng. Man må ikke ta relasjonen mellom leddene i en sammensetning for gitt. Da kan man ende opp som denne mannen, som naivt trodde relasjonen mellom "mage" og "massasje" var lokasjon, men så var det instrument. Ops!

Unskilled and unaware of it

Denne grafen viser noe jeg vil våge å kalle en universell menneskelig sannhet. Vi har alle opplevd det. De som ... vel, kanskje ikke har alle lysene tent, er de som er aller mest overbevist om sin egen fortreffelighet og ufeilbarhet. De som er minst flinke, er også de som er minst flinke til å skjønne at de ikke er særlig flinke. Rekursiv inkompetanse. Effekten er så velkjent at den har fått sitt eget navn: Dunning-Kruger-effekten, etter Justin Kruger og David Dunning, som skrev artikkelen "Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One's Own Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments" (Journal of Personality and Social Psychology 1999).

Kruger og Dunning testet college-studenter i humor(!) logikk og grammatikk, og lot testpersonene bedømme sin egen innsats. K&D skriver følgende om den første testen:

Participants scoring in the bottom quartile on our humor test not only overestimated their percentile ranking, but they overestimated it by 46 percentile points. To be sure, they had an inkling that they were not as talented in this domain as were participants in the top quartile, as evidenced by the significant correlation between perceived and actual ability. However, that suspicion failed to anticipate the magnitude of their shortcomings.

Dunning-Kruger-effekten er forøvrig beslekta med Lake Woebegone-effekten, også kalt over gjennomsnittet-effekten. Ett eksempel er følgende (fra Wikipedia):

One College Board survey asked 829,000 high school seniors to rate themselves in a number of ways. When asked to rate their own ability to "get along with others", fewer than one percent rated themselves as below average.

Man trenger ikke være god i matte engang for å skjønne at det ikke er særlig sannsynlig at bare en prosent av en gruppe er under gjennomsnittet!

For å komme tilbake til Dunning og Krugers artikkel vil jeg påpeke noe interessant ved figuren over. Grafene krysser hverandre. Det er med andre ord en tendens til at de flinkeste undervurderer seg selv, mens de minst flinke overvurderer seg selv. I ett av forsøkene ga D&K deltagerne muligheten til å se hva de andre hadde svart, for så å vurdere sin egen innsats på nytt. Forskjellen mellom de dårligste og de flinkeste var at de flinke i mye større grad endret sitt eget syn på hvor bra de hadde gjort det etter at de hadde sammenlignet seg med de andre i gruppa. Grunnen til at de undervurderte seg selv den første gangen var med andre ord at de trodde at alle de andre var flinkere enn de egentlig var - mens de dårligste trodde de selv var flinkere enn de egentlig var. De flinke studentenes metakunnskap gjorde dem i stand til å gjenkjenne nivået på de andres svar, og dermed oppvurdere seg selv. De dårliges manglende metakunnskap gjorde dem ute av stand til det samme, og de opprettholdt dermed den feilaktige vurderingen av egne prestasjoner.

[B]ottom-quartile participants failed to gain insight into their own performance after seeing the more competent choices of their peers. [...] With top-quartile participants, a completely different picture emerged. [...] [T]op-quartile participants raised their estimates of their own general grammar ability [...]. Armed with the ability to assess competence and incompetence in others, participants in the top quartile realized that the performances of the five individuals they evaluated (and thus their peers in general) were inferior to their own. As a consequence, top-quartile participants became better calibrated with respect totheir percentile ranking.

Les resten av artikkelen, den er interessant og lærerik, perfekt sommerlektyre når det likevel er stygt vær.

Om kjø og kjorter

Jeg har tidligere skrevet om hyperkorrigering, som er et fenomen der folk overappliserer en regel der den ikke skal appliseres, ofte fordi de er usikre på bruken (og nå lærte jeg forresten av Wikipedia at det finnes noe i golf som heter hyperkorrigering også!).

På engelsk har en vanlig type hyperkorrigering med subjekts- og objektsform av pronomen å gjøre. Mange engelsktalende får prentet inn at man ikke skal si "X and me", men "X and I". Man skal ikke si "Jennifer and me went to the mall", men "Jennifer and I went to the mall". For å være sikre på å ikke gjøre feil, bytter de ut "X and me" med "X and I" i alle tilfeller -- og da blir det jo helt feil. For "me" er jo ikke feil i alle tilfeller, det er objektsformen av "I", og skal brukes i alle tilfeller der det ikke er subjekt eller predikativ, og etter preposisjoner. "He told Jennifer and I that we couldn't go to the mall" er et resultat av denne hyperkorrigeringen, likeså "between you and I" (selv om det selvsagt ikke er så enkelt som at slik bruk bare er et resultat at moderne hyperkorrigering -- det finnes eksempler på slike ting langt tilbake i historien).

På norsk har vi en del hyperkorrigering der folk er usikre på stavemåter, og ofte skyldes denne usikkerheten at skriftspråket har beholdt en distinksjon som ikke er til stede i talespråket lenger. De fleste får til å skrive den stumme h-en i begynnelsen av "hvis", "hvem", hvilken" og så videre. Men den dukker også opp i ord der den ikke hører hjemme:

Jeg liker en fyr, men jeg hvet ikke om han liker meg..
jeg hvet ikke åssen jeg reinstalerer pc
Jeg hvet det er noen skrivefeil men ikke døm teksten etter det

Så har vi, som jeg har skrevet om tidligere, bruken av "rs" for "sj", dette gjelder stort sett de dialektene som bruker retroflekser. Og så har vi en form for hyperkorrigering som skyldes sammenfallet mellom to lyder, et sammenfall som mange ser på som et skrekkelig forfall. Jeg snakker om sammenfallet mellom ʃ og ç, eller i mindre lingvistiske termer, mellom "skj" og "kj". En naturlig konsekvens av sammenfallet er at mange ikke lenger vet hvordan de aktuelle ordene skal staves, fordi de ikke har uttalen å støtte seg til. Hvert ord må derfor læres. Noen eksempler, funnet via Google:

Han er kjønn og Veldig Fin og samma hva dere synes om hann.
du jeg kjønner ikke hvorfor vi krangler det er ikke noe ting vi krangler om eller
itte ein liten stond på kjøen så begynte bølgene
Gerdt med nykjøpt kinesisk kjorte

Framtidas generasjoner kommer altså til å ha enda en ting å pugge på skolen -- hvis vi ikke reformerer skriftspråket da, for å ta høyde for endringen.

Agurktid

Det er varmt, faktisk veldig varmt. Så jeg klarer ikke å skrive om noe seriøst, vi får klare oss med en mann med et morsomt navn så lenge:



God sommer!

Ps les navnet høyt

Et vanskelig valg

Nettleseren min vil ha meg til å ta stilling til et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet heller ikke hva jeg bør velge, men det har med security å gjøre, så nåde meg om jeg velger feil.



Jeg tok sjansen og valgte boksen nederst til venstre, og det gikk heldigvis bra. Puh!

Bra art ikkel om sær skriv ing i Dag bladet

Kristin Andvik Hoaas har blitt intervjua i Dagbladet om masteroppgaven sin, som handler om særskriving, eller det mange kaller orddeling. Oppgaven kan lastes ned her, og er absolutt verdt å lese.

En av de mest interessante aspektene ved fenomenet Kristin påpeker, er at det er tvilsomt om engelsk har skylda, slik mange mener:

"Også skolebarn som ikke ennå forholder seg til engelsk skriftspråk, særskriver norske sammensetninger. Og uansett tror jeg spørsmålet om påvirkning fra engelsk er en blindgate. For selv om man skulle finne beviser for at engelsk har skylda, kan vi jo ikke si at vi må sørge for at elevene leser mindre engelsk".

Engelsk er altså ikke den slemme skurken her. Kristin tar også opp et godt poeng når hun sier at "vi [må] lage gode undervisningsopplegg, og gjøre norsklærerne i stand til å forklare dette for elevene. Men jeg tror mange norsklærere vegrer seg for å ta opp dette, det krever for mye grammatikk å forklare det, og grammatikk er blitt litt tabu, et stebarn i norskfaget."

Morfologiske kunnskaper er rett og slett nødvendig, og vil kunne hjelpe norske ungdommer med både å mestre norsk rettskriving og å lære fremmedspråk.

Siden jeg er lingvist, har jeg det jo ofte med å mene at diverse ting som mange mener ødelegger språket, egentlig ikke er så farlig. Skillet mellom skj-lyden og kj-lyden er ett eksempel. Mange fortviler over bortfallet av kj-lyden, de fleste lingvister tenker at jaja, klarte vi oss uten th-lyden vi hadde i norrønt, klarer vi oss sikkert uten denne lyden også. At språk endrer seg er naturlig, og ingen språk har (hittil) kollapset og blitt totalt ubrukelig, slik de verste mørkemennene til enhver tid har ment. Og de klarer seg jo fint med total inkonsekvens på engelsk, ikke sant?

Vel, det er et par grunner til at vi bør prøve å holde på det systemet vi har, der ord skrives uten mellomrom midt i. For det første, det å argumentere for at engelsk bruker en måte å skrive ting på, er ikke nødvendigvis så fruktbart overført til norsk. Vi vet jo alle hvor kjent engelsk er for sine fantastisk lydrette og konsekvente stavemåter. For det andre er talespråk vanskelig og relativt poengløst å normere. Skriftspråk derimot, kan gjerne normeres - det sparer tid og krefter både for den som skriver, og spesielt for den som leser.

Edit: Signe lenka meg til denne juvelen av en annonse:

Noen må sende disse menneskene et postkort fra Hell...

Innbyggerne i Kingsville, Texas, har bestemt seg for å bytte ut ordet "hello" med . . . "heaven-o". Grunnen er at hello inneholder hell, noe man ikke kan ha noe av.

"When you go to school and church, they tell you 'hell' is negative and 'heaven' is positive,'" said the 56-year-old Canales, who owns the Kingsville Flea Market. "I think it's time that we set a new precedent, to tell our kids that we are positive adults."

Nei, dette er ikke en tulleartikkel fra the Onion. Og ordet hello har selvsagt ikke noe med verken himmel eller helvete å gjøre. Ifølge Oxford English Dictionary kommer hello fra gammelhøytysk "halâ, holâ, emphatic imper[ative] of halôn, holôn to fetch, used esp[ecially] in hailing a ferryman."

Det virker søkt å tolke helvete inn i det uskyldige ordet hello, men dette er en variant av folkeetymologi, som er når folk reanalyserer eller legger betydningselementer til ord som ikke i utgangspunktet er der. I England har asparagus blitt til sparrowgrass, og mange engelsktalende bruker butt naked for buck naked.

Frekvens-visualisator!

Jeg oppdaga nettopp et fiffig verktøy på internettet: Wordie:

Wordle is a toy for generating “word clouds” from text that you provide. The clouds give greater prominence to words that appear more frequently in the source text.

Her er Lingvismes mest frekvente ord:



Hmmm. For det første er jeg visst av en Zwicky-fangirl, og for det andre er jeg glad i ordet selvsagt. Hva sier det om meg?

Her er Language Log sin:


Vakkert.

Til slutt har vi Steven Novellas blog NeuroLogica:



Jeg elsker det.

Jeg må også legge til at disse bildene ikke er helt trofaste mot innholdet i bloggene. Wordie utelater ord som er veldig vanlige - typisk alle "småordene" som har grammatisk heller enn leksikalsk betydning. Hvis vi ber den om å beholde disse ordene, ser Language Log sånn ut:



Og her er Lingvisme:

Pølseforretninger

Jeg har vært i London, og der fant jeg et nydelig bidrag til serien vi har hatt her på Lingvisme med bilder av forunderlige skilt, plakater og lignende. Da jeg så denne, ble jeg selvsagt svært begeistra. Jeg vurderte å gå innom for å høre hva slags business solutions de kunne tilby, men ved nærmere ettertanke ble det bare til at jeg knipsa et bilde og gikk videre.

Ææææsj, dialekt!

Dagens Zofies verden er midt i blinken for oss lingvistikere (trykk på tegneserien for større versjon)



Selv har man selvsagt ikke "dialekt", det er noe alle andre har! De som snakker rart, i motsetning til en selv, som snakker vanlig. Det er noe alle vet.

Chillin' in the hood

I dag har jeg lært et nytt ord: gayborhood! Det har så mye som 95 000 treff på google, og er i tillegg et fantastisk ord.

Handbook of what now?

Jeg skulle slå opp i gode gamle Handbook of Morphology, redigert av Andrew Spencer og Arnold M. Zwicky, og søkte den opp i BibSys fordi jeg veit at UiO har den tilgjengelig som e-bok. Idet jeg skulle til å trykke meg fra forsida og videre til det kapittelet jeg var ute etter, la jeg plutselig merke til noe veldig underlig:



Legg merke til forsida av boka - vi zoomer inn litt:



Handbook of mythology? Et lite sekund trodde jeg at jeg hadde forvilla meg inn i ei bok om religionsvitenskap, men redaktørene er fremdeles Spencer og Zwicky - som så vidt meg bekjent ikke har bi-karrierer som religionsvitere. Hvordan i all verden denne feilen har sneket seg inn, er et mysterium.

Addendum: Jeg informerte Zwicky, som straks blogga om det!

The linguists

Det er tid for Språkprat igjen, og denne gangen er det en spesialutgave, med filmvisning! Vi viser filmen The Linguists, en amerikansk dokumentar fra 2008 om språkdød og lingvistisk feltarbeid. Filmen ble vist på Sundance-festivalen i 2008.

Så kom til seminarrom 14 i P.A. Munchs hus, torsdag 16. april klokka 18.00. Velkommen!

Ti-hi, labia!

Ville du benytta deg av et budfirma med navnet Labia Express? Jeg veit at jeg ville!

Grotesk fremmedspråkinnlæring

Engelsk er et verdensspråk, og i mange land begynner barn tidlig med engelskundervisning. I Sør-Korea, som har rykte på seg for å være et enormt kompetitivt samfunn, tar noen foreldre et skritt lenger enn de fleste andre for å sikre at avkommet skal få best mulig engelsk uttale: tungeoperasjoner.

Under lokalbedøvelse skjæres det et snitt i tungebåndet (frenulum linguae), den lille slimhinnefolden som går fra bunnen av munnhulen og et stykke opp langs undersiden av tunga. I noen tilfeller kan en slik operasjon være nødvendig, hvis tungebåndet er for stramt, og hindrer uttale eller gjør det vanskelig å bevege tunga (ankyloglossia). De koreanske foreldrene håper imidlertid at operasjonen skal gjøre det lettere for barnet å lære engelsk, særlig forskjellen mellom "r" og "l" som mange asiater har problemer med.

Selvsagt er det ikke stramme tungebånd som gjør at asiater har problemer med disse to lydene. Asiatiske barn som vokser opp i engelskspråklige land, snakker like flytende engelsk som andre. Problemet er at disse lydene, eller distinksjonen mellom dem, ikke finnes i mange asiatiske språk. Små babyer har evnen til å høre forskjell på alle ulike språklyder i verdens språk, en evne de mister etter hvert som de "stiller seg inn" på det språket de hører rundt seg. Hvis vi hadde fysiske forutsetninger for å lære ulike språk, hva ville vært konsekvensene av folk av ulike raser som fikk barn? Superbarn som kunne lære to språk lett, eller språk-handicappa barn som hadde feil type tunge for begge språk, og aldri lærte noe språk skikkelig?

Automatisk bønn

Har du problemer med å få tiden til å strekke til i hverdagen? Det kan vi vel alle ha, og heldigvis finnes det mye tidsbesparende teknologi som kan gjøre ting enklere for oss, eller gjøre de tingene vi ikke har tid til selv. Før i tida måtte vi fysisk slepe oss til biblioteket, i dag kan vi få adgang til bøker og artikler over nettet (og bruke tida vi sparer til å spille kabal på datamaskina).

For de religiøse finnes det nå en måte å spare inn enda mer tid på - nemlig bønn. Nettsida Informaton Age Prayer tilbyr deg sine tjenester: For en liten sum kjører de bønnene dine gjennom et talesynteseprogram, og du kan bruke tida din til andre ting enn å be.

Information Age Prayer was founded in 2009 with the aim of helping those who are unable to pray as frequently as they would like. By using the latest technology in text-to-speech synthesizers we are able to provide the service at very affordable rates. Also, 10% of subscription fees are donated to charity.

Slett ikke dårlig! Man kan velge mellom protestantisk, katolsk, jødisk, muslimsk, "unaffiliated" og "andre religioner". Hva det skal bes om er også valgfritt, og noen av mulighetene er "fred på jord", "bedre helse" og "bedre økonomi".

Valuta for pengene

Amazon.com har mange fine funksjoner, blant annet noe som heter text stats. Her kan man blant annet finne ut hvor mange ord per dollar man får når man kjøper ei bestemt bok. Alt som man kan bruke til å lage seriøst utseende grafer av, synes jeg er topp, selv om de selvfølgelig ikke sier noe om kvaliteten på ordene.

Jeg undersøkte litt ulike fagbøker, to av Langacker, to av Chomsky og to av Goldberg. Langacker gir mest for pengene når det kommer til antall ord, fulgt av Goldberg, mens Chomskys ord er de mest verdifulle. Interessant...

Røykehekser og vaskehekser

I denne artikkelen i Dagbladet på nett, får vi vite at Aust-Agder tingrett har slått fast at det ikke er straffbart å kalle noen for ei heks. Som skjellsord er heks kanskje ikke av de mest vanlige, men mannen det er snakk om stoppa ikke der. I en tekstmelding kalte han samtidig søsteren sin for røykeheks og vaskeheks. Dagbladet informerer oss om at:

Hun ble kalt for «røykeheks» fordi hun røkte og «vaskeheks» fordi hun er vaskehjelp.

I fall vi ikke skjønte hva sammensetningene skulle bety. Røykeheks er vel relativt lett å tolke, mens vaskeheks er litt mindre opplagt - er det ei heks som liker å vaske, ei heks som vasker mye, eller (som i dette tilfellet) ei heks som har som jobb å vaske? Sammensetningene består av et verb og et substantiv, noe som ikke er uvanlig i norsk - vi finner det i sammensetninger som lesebok, svømmeklubb og kjøretur.

Som i mange andre sammensetninger ser vi i de tre eksemplene over at det førte leddet i sammensetningene spesifiserer det siste leddet. En svømmeklubb er ikke en hvilken som helst klubb, det er en klubb for de som driver med svømming. En kjøretur er en tur med bil, i motsetning til f.eks. en gåtur eller en sykkeltur. Lesebok er litt mer vrien; ved første øyekast virker det som en pleonasme å spesifisere at ei bok er til å lese i - er ikke alle bøker det? Nei, for det første finnes det jo skrivebøker. Og for det andre har ordet lesebok fått den mer spesifikke betydninga 'bok som skolebarn bruker til å lære å lese'.

Men hva er grunnen til at mannen valge å kalle søstera si for røykeheks og vaskeheks? Å røyke blir av mange sett på som noe negativt, noe som kan være litt av bakgrunnen for ordet røykeheks. Mannens søster er ikke bare ei heks som røyker, hun er også ei heks fordi hun røyker. Når det gjelder betegnelsen vaskeheks er det kanskje også noe av det samme som er bakgrunnen for valg av ord - å jobbe som vaskehjelp er desverre noe mange ser ned på, og jeg vil tippe at det er det som er bakgrunnen for valget av ordet vaskeheks.

Språkprat igjen!

Den 10. mars er det tid for språkprat igjen, og denne gangen er temaet LFG, eller Lexical Functional Grammar. Det er Jenny og Trine som skal presentere innlegg, og etterpå drar vi som vanlig på puben!

Det ser forøvrig ut til at det blir to språkprat-arrangementer i mars, vi har nemlig også tenkt å vise filmen The Linguists! Nærmere informasjon om dette kommer etter hvert, men vær forberedt!

Vi sees på språkprat - og ta gjerne med en venn eller to!

EDIT: Språkprat ble p.g.a. sjukdom utsatt til i dag, 17. mars, samme tid og samme sted!

Språklige utfordringer.

Mobiltelefonen min er ødelagt. Eller, delvis ødelagt. Jeg kan forsåvidt ringe med den, så lenge det er et nummer jeg har lagra i telefonlista, eller nummeret ikke inneholder tallene 7, 8 eller 9. Og jeg kan skrive meldinger, så lenge jeg holder meg unna bokstavene fra og med p i alfabetet.

Det er altså de tre nederste tastene som er problemet. De er helt og fullt u-responsive. Til og med ikke hvis jeg tar av dekselet sånn at telefonen blir helt naken, får jeg noen som helst effekt av å trykke inn disse tastene.

Så venner og kjente, hvis dere skulle få noen bisarre meldinger fra meg den nærmeste tida, er det ikke fordi jeg er full eller gal. Det er bare min språklige kreativitet som er i sving, der jeg prøver å formidle diverse budskap uten hjelp fra, vel, ganske mange viktige bokstaver. Her er noen eksempler:

Jeg prøver å spørre Laila om det er på tide med lunsj, og om vi skal møtes på Frederikke:

E de lønk nå? Jeg e fedeikke

Jeg rapporterer om dagens aktiviteter, og avtaler med Eivind at vi skal spise pizza til middag:

Hei! Det gjeng fin, men mobilen e bøg. Då ede mi de. Klem!

Jeg sier fra til Eivind om at jeg har vaska badet, og at jeg er hjemme og venter på internettmontøren (denne gangen med litt kreativ erstatning av bokstaver med tegn):

No e bade fe+dig. Eg \/en[a på in[ene[[mannen. Ko og klem

Jeg avtaler med Line at vi skal finne på noe til helga:

Hei! Ja, de mene jeg og! Mobilen min e ødelag, kan ikke benidde mange knabbene. Helg e fin idé!

Jeg gratulerer Idun med bursdagen:

Je fo deg i gå! Me må henge en dag!

Jeg foreslår for Idun at vi også skal gjøre noe ei helg:

Ja f ek lødag elle øndag?

Idun er opptatt i helga, og foreslår en annen dag. Jeg fastslår at vi kan avtale nærmere seinere:

Aha! Men kan jo $nakke$ og a\/dale da! God na!

Det er ikke lett, men jeg føler selv at jeg blir bedre og bedre. Kanskje jeg skal droppe å sende mobilen til reperasjon, og prøve å skrive sånn på heltid? De e all fo i dag. Nå jeg jobbe med $eiø$e ding! Hade!

Pølser med føllser

Det er et kjent faktum at ingen norske ord rimer på pølse. Det hindrer ikke folk fra å prøve. Jeg hørte nettopp denne reklamen på radio:

Nå får du pølser
i alle størrelser
med gode følelser

Eller som de uttalte det:

Nå får du pølser
i alle størrlser
med gode føllser

Googles gode forslag

Søkemotoren Google har en ganske fin funksjon som gjør at søkefeltet kommer med forslag etter hvert som man skriver inn det man vil søke på. Dette er basert på hva andre har søkt på tidlingere. Da jeg hadde et problem med Word på PC-en min hjemme, skrev jeg inn "word 2007 bug" og fikk mange forslag fra Google som gikk på akkurat det som var problemet mitt. Nyttig, for da skjønte jeg at dette var et reellt problem med Word, som flere enn meg hadde slitt med.

Noen ganger kan en imidlertid ende opp med ganske bisarre forslag:



Googles brukere sliter tydeligvis med litt av hvert...

Død over juice!

Jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg skjønte dette bildet. (Tips: les det høyt)

"Rock out with your cock out"

Jeg kom over en tråd full av morsomme en-linjers-rim på Something Awful, og bestemte meg for at jeg skulle bevare de morsomste for ettertida:

Rock out with your cock out
Roll out with your hole out!
Jump out with your hump out
Prance with your lance
jam out with your clam out

Hang out with your wang out
chill out with your bill out
Chump out with your stump out
Kick out with your dick out
I will wig out with my twig out

Jetski with your tits free
Lapse out with your flaps out
spin out with your pin out
munch out with your bunch out
Chill out with your drill out

Weed out with your steed out
Poke a fella wit' yo' umbrella
Get take out while you make out
Jump out with your pump out
Stick your innuendo in her end-o

Practice Domination with her abomination
Scuba out with your tuba out!
dance on the ground and wave your genitals around
tango with your wango
Be all callous with your phallus

Flame out with your shame out
Shimmy about with your jimmy out
Roll out with your mole out
Bong out with your dong out
pass out with your ass out

Un...spooky-hvafornoe?

Ta en lytt på dette klippet, fra Podcasten "120 minutes with Jick and the Asymmetric team":



En forklaring er kanskje nødvendig for de som ikke er like ekstremt nerdete som meg. "Jick" (egentlig Zack Johnson) er skaperen av det nettbaserte spillet Kingdom of Loathing, en tekstbasert parodi på typiske rollespill, med utallige referanser til bøker, film, musikk og internettfenomener. En Chomsky-referanse er selvfølgelig med, i questen "going postal", der man skal finne "Chomsky's comic books", beskrevet slik:

Chomsky's comic books

This is a set of comic books that belong to the gnome, Chomsky. They seem to all be about liberal politics and theoretical linguistics, along with generously-bosomed women in spandex. Innate, universal spandex, of course.

Så, hva er greia med ordet unspookyputtyable? Spooky Putty er en gjenstand i spillet, som man kan bruke til å ta avtrykk av monstre man slåss mot, sånn at man kan slåss mange ganger mot det samme monsteret hvis man vil. Dette kan være en stor fordel, fordi man kan ta avtrykk av sjeldne monstre eller monstre man ikke alltid har tilgang til å slåss mot. Jick prater i klippet om såkalte "clan dungeon" monstre, monstre i spesielle soner som man må være ganske høy level for å ha tilgang til. Han menerat muligheten til alltid å ha tilgang til disse monstrene er for bra, og kanskje må begrenses ved å gjøre det umulig å bruke spooky putty mot monstrene i denne spesielle sonen.

Det er her han vekker min lingvistiske interesse, ved å kombinere spooky putty med et suffiks og et prefiks:

un - spooky putty - able

Spooky putty er ikke ett ord, men to, og derfor er det litt spesielt å feste affikser til det, men det kan nok oppfattes som en enhet, og tar derfor likevel imot affiksene. Spookyputtyable betyr 'som det er mulig å bruke spooky putty på', og unspookyputtyable betyr dermed ' som det ikke er mulig å bruke spooky putty på'.

Både prefikset un- og suffikset -able er svært produktive, det vil si at de kan festes på mange ord, uten særlige begrensninger. En annen, og morsommere måte å si dette på er at de er promiskuøse. Jeg tuller ikke, det er faktisk et begrep man bruker! Er det rart jeg elsker lingvistikk?

Hvorfor må noen hakke ned på stilen til andre?

Da jeg kryssa gata ved Glasmagasinet forrige torsdag, overhørte jeg en samtale mellom to jenter. Den ene av dem var opprørt over at den andre "hakket ned på henne", et uttrykk jeg merket meg. Å rakke ned på noen er å 'tale vondt om noen', mens å hakke på betyr å 'kritisere, småskjenne'.

Å hakke ned på er en fiffig kombinasjon, som faktisk har en del treff på Google. Fordelingen mellom de tre ser slik ut:



Hakke ned på ser beskjeden ut i forhold til sine større slektninger, men har likevel over 3000 forekomster (fordelt på hakke ned på, hakker ned på, hakka ned på og hakket ned på). Et lite utvalg (merk forresten stavemåten skjipt for kjipt i det fjerde eksempelet, og huns for hennes i eksempel 6.)

1) Jeg skjønner ikke hvorfor noen jenter altid må hakke ned på andre
2) Kanke du bare gå å dø, istedenfor å hakke ned på andre?
3) Åh, frisører elsker å hakke ned på håret mitt og nekte meg ting
4) Det er ****ig skjipt at folk hakker ned på andre for å føle seg bedre
5) Bare du får en god karakter så blir du hakka ned på som nerd. Sykt.
6) du er en teit kjerring, DU har ødlagt selvtilliten huns, du hakka ned på hun hele tiden!

Språklig Bizarro

For de som ikke visste det: Bizarro er en morsom tegneserie som ikke rent sjelden kommenterer språklige fenomener. Her er det engelskspråklige personnavn, og kortformene av disse, som kommenteres.