Grotesk fremmedspråkinnlæring

Engelsk er et verdensspråk, og i mange land begynner barn tidlig med engelskundervisning. I Sør-Korea, som har rykte på seg for å være et enormt kompetitivt samfunn, tar noen foreldre et skritt lenger enn de fleste andre for å sikre at avkommet skal få best mulig engelsk uttale: tungeoperasjoner.

Under lokalbedøvelse skjæres det et snitt i tungebåndet (frenulum linguae), den lille slimhinnefolden som går fra bunnen av munnhulen og et stykke opp langs undersiden av tunga. I noen tilfeller kan en slik operasjon være nødvendig, hvis tungebåndet er for stramt, og hindrer uttale eller gjør det vanskelig å bevege tunga (ankyloglossia). De koreanske foreldrene håper imidlertid at operasjonen skal gjøre det lettere for barnet å lære engelsk, særlig forskjellen mellom "r" og "l" som mange asiater har problemer med.

Selvsagt er det ikke stramme tungebånd som gjør at asiater har problemer med disse to lydene. Asiatiske barn som vokser opp i engelskspråklige land, snakker like flytende engelsk som andre. Problemet er at disse lydene, eller distinksjonen mellom dem, ikke finnes i mange asiatiske språk. Små babyer har evnen til å høre forskjell på alle ulike språklyder i verdens språk, en evne de mister etter hvert som de "stiller seg inn" på det språket de hører rundt seg. Hvis vi hadde fysiske forutsetninger for å lære ulike språk, hva ville vært konsekvensene av folk av ulike raser som fikk barn? Superbarn som kunne lære to språk lett, eller språk-handicappa barn som hadde feil type tunge for begge språk, og aldri lærte noe språk skikkelig?