mandag 10. november 2008

Xenolingvistikk

Tidligere på Lingvisme har jeg skrevet om Klingon, et konstruert språk som skal snakkes av romvesener og derfor har mange trekk som er sjeldne for menneskelige språk: et uvanlig foneminventar, OVS-ordstilling og så videre. Man kan jo lure på om det virkelig lar seg gjøre for mennesker å designe et språk som ikke er menneskelig -- per definisjon kanskje en umulig oppgave. Hvis det finnes intelligente skapninger andre steder i universet, har de språk? Det virker rimelig å si at det er en stor sjanse for at de har det, men vil det være et språk vi mennesker kan lære oss? Eller i det hele tatt kjenne igjen som et språk?

En ting er at det sikkert vil være umulig for oss mennesker å uttale mange av lydene i et slikt utenomjordisk språk, for romvesener selvsagt ikke har den samme anatomien som oss. Det er ikke engang sikkert at de bruker de samme organene til å kommunisere med som de bruker til å puste og spise med slik som vi gjør. Kanskje de har et mer spesialisert taleorgan plassert et annet sted på kroppen? Kanskje de kommuniserer med lysglimt? Kanskje de kommuniserer med lyder så høyfrekvente eller lavfrekvente at vi mennesker ikke kan høre dem? Kanskje de kommuniserer med elektriske impulser? Uansett hvilken måte de bruker til å utveksle kommunikative signaler med, så er det et spørsmål som er enda mer fascinerende ved tanken på slike språk: vil mennesker være i stand til å forstå det konseptuelt sett, uavhengig av om vi kan oppfatte det rent fysisk? Kanskje er tankeprosessene til en rase som ikke er fra jorden så fremmede, og språket så langt utenfor det vi har på jorda at vi ikke vil kunne ha kapasitet til å lære det?

I språktypologi studerer man strukturelle likheter og forskjeller mellom språk. Målet er å kunne si noe om hva som er universelt for menneskelige språk. Hvilke aspekter ved språk er bestemt av våre kognitive evner og hvilke er bestemt av kulturelle faktorer? Vi kan komme et stykke på vei til å besvare disse spørsmålene, men det er alltid problemer. Hvis vi ikke finner et trekk i noe språk i verden, er det fordi det ikke er mulig for menneskelige språk å ha dette trekket, eller er det tilfeldig at vi ikke finner det? Kanskje et språk som døde ut for 20 år siden hadde nettopp dette trekket? Å få kontakt med andre intelligente vesener i universet vil være enormt stort på mange måter, men jeg tror mange ikke er klar over hvor stort det ville være for lingvistene -- jeg selv sikler nesten ved tanken på å få studere et romvesenspråk! Da vil man virkelig kunne begynne å spekulere i hva som er artsspesifikt og hva som er universelt i ordets rette betydning: kanskje det typologene nå kaller universalier bare er "jordiversalier" og slett ikke gjelder for andre enn mennesker.

2 kommentarer:

Eirik sa...

Kjempespennende tanker! Typologi er lissom godtehylla i lingvistikkbutikken, spør du meg, så jeg hadde absolutt stått først i køen sammen med deg for å studere romvesenspråket når den tid kom! ;)

Eivind sa...

http://www.abc.net.au/gameon/tork/