Informasjonsskriv skal helst være både lettfattelige og utvetydige. En pasient ved et av våre større sykehus leste i en brosjyre etter en operasjon for grå stær: «Det er normalt å være lyssky. Du kan bruke solbriller hvis du synes det er ubehagelig ...»Problemet kan sammenfattes slik: Man skal passe på hva et uskyldig ord som «det» viser tilbake til. Her går det an å lese det slik at det å bruke solbriller er ubehagelig. Man skal sant å si være litt vrang for å lande på det synspunktet, men hvis det er én ting denne spalten ikke mangler, er det vrangvillige lesere.
Det skal ikke stor fantasi, og heller ikke store medisinske kunnskaper, til for å forstå at det er ubehagelig med den lysømfintlighet som kan forekomme etter inngrep i øyet.
Kanskje jeg er en vriompeis, men jeg syns Hegge med vilje leiter etter måter å feiltolke setninga på (noe han selv innrømmer). Så hvorfor i det hele tatt nevne det? Hvem i alle dager får utdelt en brosjyre fra sykehuset der det står «Det er normalt å være lyssky. Du kan bruke solbriller hvis du synes det er ubehagelig ...», og tenker OMG! Jeg kan bruke solbriller hvis jeg synes det er ubehagelig å bruke solbriller!? Dette er en absurd tanke.
Jeg kan ikke en gang se at en sånn tolkning er "semantisk grammatisk", for å bruke en term jeg fant på akkurat nå. La oss se på setninga i isolasjon:
??Du kan bruke solbriller hvis du synes det er ubehagelig
Merkelig setning, som jeg tror de fleste hadde stussa over hvis de hadde støtt på uten kontekst. Hva med denne:
Her er det mye mer sannsynlig at man tolker setninga slik at 'det' viser til 'å bruke 'solbriller'. Jeg tror problemet med Hegges påstand er at selv om det i de fleste tilfeller stemmer at man skal tenke over hva man refererer til med ord som 'det', forsvinner poenget når det er opplagt at setningen i isolasjon ikke gir noen mening - i slike tilfeller tvinges det fram en annen tolkning av 'det'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar