Auditiv pareidolia og Boten Anna

Mennesker er esperter i å finne mønstre. Vi ser jomfru Maria i kaffeflekker, oppfatter mønstre i lottotall, og oppfatter ord i ren støy. Pareidolia er en term som betegner dette fenomenet, som kan være visuelt så vel som auditivt. Visuell pareidolia ser vi blant annet i "fjeset på Mars", det berømte bildet tatt av romsonden Viking 1 i 1976.



En særlig underholdende form for auditiv pareidolia kjenner vi blant annet fra åpen post, der sanger på diverse språk fikk norske tekster:



Når man ikke kjenner språket det blir sunget på, er det veldig lett å reanalysere det man hører og presse det inn i det norske lydsystemet. Men hva skjer hvis man kjenner både originalspråket og språket i undertekstene? Jeg fant en engelsk-tekstet versjon av landeplagen Boten Anna på youtube:



Konklusjonen er at det er ganske forstyrrende, som en auditiv versjon av en Necker-kube - se på undertekstene og du hører engelsk, lukk øynene og du hører svensk.