Gått nyttår!

Te alle lesare a lingvismeblåggen vil æg ønska gått nyttår! Å så vil æg oppfårdra alle bidragsydaran te å påsta et bilde a noe som e lingvistisk i kværdagen dei sin, å te å je enn ortografisk framstilling a dialekta si. Her e mitt bidrag: ett bilde a mæg me lingvistikk-kåppen min:

World scale language faculty?

Ville du studert engelsk ved dette fakultetet? Det er tross alt i verdensklasse, unnskyld, verdensskala...

Hva er lingvistikk og hvorfor er det så stilig?

Noe av det morsomste med lingvistikk som fag, er hvor bredt det er. Det vitenskapelige studiet av menneskelige språk spenner over så mye at jeg tror man kan si at det er den mest "tverrfaglige" vitenskapen. Fra akustisk fonetikk, som har mye til felles med fysikk, via artikulatorisk fonetikk, der man driver forholdsvis mye med anatomi, til sosiolingvistikk, som grenser mot sosiologi, psykolingvistikk som grenser mot psykologi, og så videre og så videre. Man har også en kjerne med de delene som er rent lingvistiske, altså morfologi, syntaks, fonologi og så videre. Her ser man på språket som system, og prøver å beskrive det på best mulig måte. Rundt disse kjernedisiplinene har man som sagt mange overlappende fagfelt som til sammen vel må sies å grense mot de aller fleste andre vitenskaper.

Som lingvist har man dermed muligheten til å velge og vrake blant det man måtte finne mest interessant. Er du naturvitenskaplig eller matematisk anlagt? Da er fonetikk eller datalingvistikk noe for deg! Er medisin og biologi din greie? Da kan vi friste med nevrolingvistikk, klininsk lingvistikk og språkevolusjon. Liker du rare mennesker med skumle tatoveringer og lendeklede? Kombiner lingvistikk og antropologi og dra på feltarbeid for å beskrive et utdødende språk. Liker du historie? Da er kanskje historisk lingvistikk noe for deg. Og så videre og så videre. Kort sagt: lingvistikken har noe for alle! Illustrasjon under (klikk for større versjon).

Det store vokalskiftet og tyrannosaurus rex

Hvem hadde alt at T-rex var vitne til det engelske vokalskiftet?

(Trykk på bildet for å se en stor versjon)

Å oppholde seg

VG nett melder i dag at "brannvesenet mener at det ikke oppholder seg flere døde i bygningen". Riktignok er det refleksive verbet oppholde seg ifølge ordboka synonymt med å befinne seg, men ord er sjelden helt synonyme. I dette tilfellet er det en liten nyanse som skiller dem: å oppholde seg må man være i live for å kunne gjøre. Jeg vil tro at man må være et menneske også; det skurrer litt å si at "kuene oppholder seg i fjøset".

Når man først har kommet inn i det noe morbide tankesettet der døde mennesker kan henge rundt og oppholde seg, er det også lett å oppdage at VGs overskrift har to tolkningsmuligheter: "Døde på flukt fra flammene". Avisoverskrifter mangler ofte subjekt, og hvis man legger til et underforstått subjekt "mennesker", er setninga grei. Hvis man derimot tolker døde som en substantivisk bruk av adjektivet død, og tar det for å være subjekt, blir saken en annen.

Å sjørøve

Dagbladet på nett har i dag en interessant overskrift, som dere ser på bildet til høyre. Det interessante (språklig sett) er ordet sjørøvet, perfektum partisipp av det som må være verbet å sjørøve. Verbet er en sammensetning av substantivet sjø og verbet røve, og er et eksempel på en sammensetningstype som er ganske spesiell. Eirik Bäcklund kaller den for nomeninnkorporering i sin hovedfagsoppgave "Da sto jeg der og pølsesvettet". Norsk har ganske mange slike sammensetninger, blant annet knivstikke, drapstrue og promilleteste, og Bäcklund argumenterer for at vi har å gjøre med en produktiv orddanningsprosess. Akkurat verbet sjørøve er nok tilbakedanna fra sjørøver, i likhet med støvsuge fra støvsuger, men det finnes også substantiv-verb-sammensetninger som ikke har kommet inn i språket på denne måten. Eirik beskriver hvordan denne typen sammensetninger ofte begynner karrieren sin som partisipper som brukes adjektivisk, som for eksempel brannforsikret, som i et brannforsikret hus. Deretter fylles paradigmet ut med finitte former. I min masteroppgave kaller jeg dette fenomenet for "smutthullsprinsippet" - en verbal sammensetning blir etablert i en form (ofte en infinitt form, altså partisipp eller infinitiv), og smetter deretter inn i de andre formene i paradigmet. Verb-verb-sammensetninger følger ofte et tilsvarende mønster, men de begynner i infinitiv og sprer seg derfra.

Når det gjelder substantiv-verb-sammensetninger, som sjørøve er et eksempel på, har de bestemte relasjoner mellom forleddet og etterleddet, altså substantivet og verbet. I sjørøve sitt tilfelle er relasjonen sted, røvingen foregår på sjøen. Andre sammensetninger med denne relasjonen (fra Eiriks oppgave) er parkeringsplassbulke og rævpule (ja, han har med dette verbet i oppgaven! Dere som ikke har lest den - gjør det!)

Marina Orlova, kjendisfilolog

Mer enn 131 millioner ganger har videoene til Marina Orlova blitt sett på nettstedet youtube. Kanskje ikke så uvanlig i sin alminnelighet, men ganske uvanlig for en filolog. Orlovas videoer, som har blitt superpopulære, tar for seg opprinnelsen til forskjellige ord, fra hverdagsord som Ok, til mer uvanlige ord som antidisestablishmentarianism, og idiomer som "let the cat out of the bag".

Her er en video der Orlova forklarer opprinnelsen til ordet taxi.

Myggen, den styggen

En ny kjønnssykdom herjer landet. Mycoplasma genitalium er navnet på bakterien som forårakser uhumskhetene. Den er nært beslekta med klamydiabakterien, gir lignende symptmer, men påvises ikke av de samme testene. Ifølge Dagbladet.no er omtrent 7000 nordmenn smitta av styggedommen.

Hvorfor skriver jeg om dette på en blogg som handler om språk? Fordi sykdommen selvfølgelig må ha et navn. Tidligere har jeg beklagd meg over kommentarene under artiklene i nettaviser, og derfor ble jeg i dag positivt overraska over et gullkorn under Dagbladets artikkel. Under signaturen Mygg kommer dette forslaget:

Hvorfor ikke bare kalle sykdommen Myggen.

Du stikker - det gir kløe.

Mycoplasma genitalium - My. gen. Eller Myggen om du vil. Et eksellent navn på en kjip sykdom.