Lurefising

På norsk har vi muligheten til å kombinere to verb til en sammensetning (som jeg skriver om i masteroppgaven min). Mens jeg samlet inn slike verb fra internettet, kom jeg over sammensetningen lurefise, som tydeligvis betyr noe sånt som 'å fise lydløst' eller 'fise uten at noen merker noe (med en gang), jfr. følgende eksempel (fra www.gjemmesiden.net/sitater.php?sitat=3)

"Je bare står her å lurefise je. Hvem trur døkk merke det først?”

Her har altså en taler av norsk tatt det på seg å fylle et leksikalsk hull - et fenomen som vi ikke tidligere har hatt et ord for, har fått sitt (sårt tiltrengte) navn. Og det er ikke bare nordmenn som føler behov for et slikt ord. På paama, et austronesisk språk talt på Vanuatu, har de en konstruksjon som minner om den norske:

sii visau
fart do.inaudibly
'fart inaudibly'

(Eksempel hentet fra Crowley (2006): Serial verbs in Oceanic. A desriptive typology. Oxford University press. )

Nå skal jeg ikke bli helt Sapir-Whorf her, men hva med å sende en komparativ fise-antropolog på feltarbeid til både Norge og Vanuatu? Bare et forslag.