Politiet jakter mann som ruller på r-en

Ifølge Dagbladet jakter Oslo-politiet på en mann "med hovent øye og som ruller på r-en"

Politiet opplyser at offeret fikk inntrykk av at mannen rullet på r-en da han snakket.

Hva vil det si at noen ruller på r-en? I dagligtalen skiller man mellom "rulle-r", og "skarre-r". Skarre-r er den r-en som brukes på sør- og vestlandet, mens rulle-r brukes ellers. Den østnorske r-en faller inn under rulle-r. Av den grunn virker overskriften noe pussig, for mannen er etterlyst i Oslo - der de aller fleste ruller på r-ene ifølge den folkelige definisjonen.

R-en er en komplisert lyd. De fleste andre lyder artikuleres på noenlunde samme måte av alle som snakker et bestemt språk. P for eksempel, er det fonetikerne kaller en bilabial plosiv. Plosiv refererer til artikulasjonsmåten - luft fra lungene stoppes helt ved hjelp av en innsnevring ett eller annet sted i talekanalen, og slippes løs plutselig, slik at vi får en liten "eksplosjon" (derav navnet). D, t, g og k er andre eksempler på plosiver. At en lyd er bilabial, sier noe om artikulasjonsstedet. Leppene klemmes sammen for å skape et lukke i talekanalen, som så åpnes. M og b er andre eksempler på bilabiale lyder.

R derimot, har flere mulige både artikulasjonssteder og ikke minst artikulasjonsmåter. Likevel er den ett fonem, det vil si at de ulike variantene regnes som en og samme lyd av norsktalende. Hvis vi bytter ut p-en i pil med b, får vi bil, som betyr noe annet. Hvis vi bytter ut en rulle-r i ris med en skarre-r, betyr ordet fremdeles ris.

Skarre-r-en artikuleres langt bak i munnhulen, ved den bløte ganen eller enda lenger bak. Den har frikativ artikulasjonsmåte - det vil si at lufta fra lungene bremses veldig, men ikke helt, sånn at turbulens oppstår. Noen skarre-r-er er ikke fullt så "skarrete", og er det vi kaller approksimanter. Lyden bremses enda litt mindre.

Rulle-r-en artikuleres med tungespissen, som slås mot gommen. Slike r-er er det man i dagligtale kaller rulle-r, og det er altså her forklaringa på rulle-r-etterlysninga ligger. I østnorsk ruller nemlig ikke tunga - den slår bare i gommen én gang. I nordvestnorske dialekter er artikulasjonsstedet det samme, men de ruller i ordets rette forstand! Tunga klasker borti gommen flere ganger. Slik kan også østledninger uttale r hvis de skal snakke tydelig og overdrive bevegelsene.

Den etterlyste mannen er antagelig nordvestlending med andre ord - eller fra et land der de har rulle-r-er av den typen vi finner på nordvestlandet. Eller så er han fonetiker og bruker bevisst en karekteristisk type r for å villede politiet...

Tillegg: Etter at jeg la ut denne posten, har Dagbladet endra overskriften:

Jeg er kanskje vrang, men denne kan leses som om det er øyet som ruller på r-en...