Apikale retroflekser - pusekattversjonen

Fonetikk er stilig, pusekatter er søte. Hva kan vel passe bedre som illustrasjon av apikale retroflekser enn en søt pusekatt!


Selv har jeg ingen retroflekser i mitt talespråk (bu), men blant annet østnorsk har mange - det vi ortofgrafisk framstiller som "rt", "rn", "rs" og noen ganger "l", er retroflekser i slike dialekter.


I artiklene "Norwegian retroflex stops in a cross linguistic perspective"* og "Retroflex consonants in Norwegian: are they really? Evidence from EPG and EMA"** diskuteres norske retroflekser, og det presenteres data som viser at disse norske konsonantene slett ikke alltid har bakoverbøyd tunge som definerende trekk:

The investigation shows that the so-called retroflex phonemes do notalways show a retroflex tongue configuration. There is considerable variation, inter- and intraindividually, both regarding tongue configuration and regarding the contact area in the palate. (Fra Simonsen et. at 2000)

Det de imidlertid har til felles, er at de artikuleres med tungespissen:

Through our detailed articulatory investigation, we were able to identify one characteristic only that was always present in retroflex stops in Norwegian, namely an apical articulation. Other characteristics often found in retroflexes, like a posterior place of articulation, a bending up (retroflexion) of the tongue tip, a flat tongue middle, and a forward movement of the tongue tip after the release of the stop (‘flapping out’), were found only in some contexts or in some individuals. (fra Simonsen et al 2008)

Dette betyr i korte trekk at pusekatten på bildet ikke hadde trengt å krølle tunga så langt bakover likevel - han hadde fremdeles kunne produsert en akseptabel norsk "retrofleks". Sånn rent bortsett fra at katter så vidt jeg veit ikke kan produsere så veldig mange menneskelige lyder... ennå.


*Simonsen, Hanne Gram; Moen, Inger; Cowen, Steve. . Journal of Phonetics 36 2008: 385-405
** Simonsen, H.G.; Moen, I.; Cowen, S.: . -- Proceedings of SPS 5: 5th Seminar on Speech Production: Models and Data. Kloster Seeon, Germany. 2000:113-116