Ny bidragsyter!

Lingvismebloggen har fått ny bidragsyter!

Min kjære medstudine Lalai Lou har nå fått tilgang til å poste på bloggen. Hun er en eksellent lingvist, så alle hjerter gleder seg!

Snowclonwes og snowclones, fru Blom!

Et språklig fenomen jeg alltid har vært svak for, kalles på engelsk snowclones. Termen, som ble funnet opp av Glen Whitman (sammen med Geoffrey K. Pullum) i 2004, refererer til "phrasal templates", frasetemplater, som kan fylles inn med morfologisk materiale.

Vent, hva? "Er dette et spennende fenomen?" tenker du kanskje. Panne har tydeligvis et annet syn på hva som er spennende enn de fleste. Ok, beskrivelsen over var relavtivt tørr, så la meg prøve å overbevise leseren om snowclonenes fortreffelighet.

At noe er en frasetemplat, betyr rett og slett at det er en setning, en frase eller lignende der noen av ordene ikke er spesifiserte - templaten inneholder tomme plasser der vi kan sette inn det vi føler for. En vanlig snowclone er denne: X is the new Y. Et trunkert Google-søk (søkestreng: "* is the new *") gir oss blant annet følgende treff:

• pink is the new blog
• thursday is the new friday
• fake is the new real
• vegetarian is the new prius
• dead is the new alive

Vel! Who knew, som de sier. De fleste snowclones kommer fra diverse populærkultur, som filmer, tv-serier, bøker, musikk og så videre, for eksempel X, Y and Z, oh my!, som stammer fra Wizard of Oz (“Lions and tigers and bears, oh my!“). En av mine favorittsnowclones er "In Soviet Russia, X Ys you!", som stammer fra vodkaprodusenten Smirnoffs reklame “In Soviet Russia, TV watches you!”. Ifølge The Snowclones Database kalles en slik ombytting av setningsledd for "Russian Reversal".

Det er ikke bare på engelsk de har snowclones. Her er en liste over tyske varianter. Desverre finnes det ikke noe tilsvarende oversikt for norsk (men kanskje noen, og med noen mener jeg meg selv) lager det etter hvert. En av de mest populære norske frasetemplatene er gode gamle "fru Blom". Uttrykket stammer fra et lystspill (nei, jeg veit heller ikke hva et lystspill er) kalt "Karusell" fra 1940. Den opprinnelige varianten var "piller og piller, fru Blom". Etter hvert har uttrykket blitt enormt populært, og kan brukes med alle tenkelige ord og fraser. Et lite utvalg:

• Attentatplaner og attentatplaner, fru Blom
• Kjønn og kjønn, fru Blom
• Spilledåse og spilledåse fru blom
• Gruble og gruble fru blom

Uttrykket er altså "X og X, fru Blom", og betyr noe i retning av "X er ikke et særlig godt eksempel på X", eller "X er av tvilsom kvalitet". Hva norske snowclones angår, er nok "X og X, fru Blom" selve arketypen, i så stor grad at jeg tidligere har foreslått å bruke "fru Blom-uttrykk" som et norsk navn på snowclones. Med mindre et mer passende navn dukker opp. Whatever! Snowcloning is hard, let's go shopping!

SVO fail!

Fakta: Man må ta hensyn til ordstilling når man lager kinoplakater.

Langackerbot!

Tidlig i sommer kom jeg via Language Log over den såkalte Chomskybot, et program som hver gang man oppdaterer siden, genererer et avsnitt med tekst som emulerer Noam Chomsky og hans skrivestil. Hvert avsnitt er bygd opp av fem setninger, og hver av disse er igjen bygd opp av en såkalt initiating phrase, en subject phrase, en verb phrase og en terminating phrase, tilfeldig valgt fra ulike lister. Disse frasene er plukket fra ting Chomsky faktisk har skrevet, så på en måte kan man si at Chomskybot faktisk genererer avsnitt forfattet av Chomsky selv -- om enn ikke på en måte han noensinne har planlagt. De som har lest ting Chomsky har skrevet, vil uten tvil kjenne igjen stilen. Forskjellen mellom Chomskybot og den ekte Chomsky er at selv om botens setninger er syntaktisk gangbare, er innholdet nonsens.

Inspirert av dette geniale verket har jeg og min partner in crime Eivind kreert en tilsvarende bot som lager avsnitt basert på en annen kjent amerikansk lingvist: Roald W. Langacker. Langacker er en av de mest kjente og innflytelsesrike kognitive lingvistene, og er ansvarlig for (blant annet) to digre mursteiner av noen bøker kalt Foundations of Cognitve Grammar I og II, der han legger fram sin kognitive grammatikk, en lingvistisk teori som legger stor vekt på betydning (i skarp kontrast til blant andre Chomsky, som ikke ser ut til å bry seg særlig om dette).

Jeg har lest, og hatt glede av, Langackers bøker, og brukt dem mye i masteroppgaven min, men selv ikke jeg kan hevde at dette er lett sengelektyre. Faktisk er noe av det mest fascinerende ved Langackerboten den litt skremmende tendensen den har til å generere avsnitt som, når jeg leser dem, bringer meg tilbake til seine kvelder på lesesalen, frenetisk bøyd over Foundations of Caognitive Grammar, mens jeg leser det samme avsnittet om og om igjen og håper at hvis jeg bare konsentrerer meg litt hardere eller drikker enda en kopp kaffe, vil jeg forstå hva i helvete denne veggen av tekst skal bety.

Boten er bygd opp etter de samme prinsippene som Chomskybot (bortsett fra at hvert avsnitt inneholder sju setninger istedenfor fem), frasene er plukket ut av meg, og koden er skrevet av Eivind i Perl. Enjoy!

LANGACKERBOT!