Agurktid

Det er varmt, faktisk veldig varmt. Så jeg klarer ikke å skrive om noe seriøst, vi får klare oss med en mann med et morsomt navn så lenge:



God sommer!

Ps les navnet høyt

Et vanskelig valg

Nettleseren min vil ha meg til å ta stilling til et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet heller ikke hva jeg bør velge, men det har med security å gjøre, så nåde meg om jeg velger feil.



Jeg tok sjansen og valgte boksen nederst til venstre, og det gikk heldigvis bra. Puh!

Bra art ikkel om sær skriv ing i Dag bladet

Kristin Andvik Hoaas har blitt intervjua i Dagbladet om masteroppgaven sin, som handler om særskriving, eller det mange kaller orddeling. Oppgaven kan lastes ned her, og er absolutt verdt å lese.

En av de mest interessante aspektene ved fenomenet Kristin påpeker, er at det er tvilsomt om engelsk har skylda, slik mange mener:

"Også skolebarn som ikke ennå forholder seg til engelsk skriftspråk, særskriver norske sammensetninger. Og uansett tror jeg spørsmålet om påvirkning fra engelsk er en blindgate. For selv om man skulle finne beviser for at engelsk har skylda, kan vi jo ikke si at vi må sørge for at elevene leser mindre engelsk".

Engelsk er altså ikke den slemme skurken her. Kristin tar også opp et godt poeng når hun sier at "vi [må] lage gode undervisningsopplegg, og gjøre norsklærerne i stand til å forklare dette for elevene. Men jeg tror mange norsklærere vegrer seg for å ta opp dette, det krever for mye grammatikk å forklare det, og grammatikk er blitt litt tabu, et stebarn i norskfaget."

Morfologiske kunnskaper er rett og slett nødvendig, og vil kunne hjelpe norske ungdommer med både å mestre norsk rettskriving og å lære fremmedspråk.

Siden jeg er lingvist, har jeg det jo ofte med å mene at diverse ting som mange mener ødelegger språket, egentlig ikke er så farlig. Skillet mellom skj-lyden og kj-lyden er ett eksempel. Mange fortviler over bortfallet av kj-lyden, de fleste lingvister tenker at jaja, klarte vi oss uten th-lyden vi hadde i norrønt, klarer vi oss sikkert uten denne lyden også. At språk endrer seg er naturlig, og ingen språk har (hittil) kollapset og blitt totalt ubrukelig, slik de verste mørkemennene til enhver tid har ment. Og de klarer seg jo fint med total inkonsekvens på engelsk, ikke sant?

Vel, det er et par grunner til at vi bør prøve å holde på det systemet vi har, der ord skrives uten mellomrom midt i. For det første, det å argumentere for at engelsk bruker en måte å skrive ting på, er ikke nødvendigvis så fruktbart overført til norsk. Vi vet jo alle hvor kjent engelsk er for sine fantastisk lydrette og konsekvente stavemåter. For det andre er talespråk vanskelig og relativt poengløst å normere. Skriftspråk derimot, kan gjerne normeres - det sparer tid og krefter både for den som skriver, og spesielt for den som leser.

Edit: Signe lenka meg til denne juvelen av en annonse:

Noen må sende disse menneskene et postkort fra Hell...

Innbyggerne i Kingsville, Texas, har bestemt seg for å bytte ut ordet "hello" med . . . "heaven-o". Grunnen er at hello inneholder hell, noe man ikke kan ha noe av.

"When you go to school and church, they tell you 'hell' is negative and 'heaven' is positive,'" said the 56-year-old Canales, who owns the Kingsville Flea Market. "I think it's time that we set a new precedent, to tell our kids that we are positive adults."

Nei, dette er ikke en tulleartikkel fra the Onion. Og ordet hello har selvsagt ikke noe med verken himmel eller helvete å gjøre. Ifølge Oxford English Dictionary kommer hello fra gammelhøytysk "halâ, holâ, emphatic imper[ative] of halôn, holôn to fetch, used esp[ecially] in hailing a ferryman."

Det virker søkt å tolke helvete inn i det uskyldige ordet hello, men dette er en variant av folkeetymologi, som er når folk reanalyserer eller legger betydningselementer til ord som ikke i utgangspunktet er der. I England har asparagus blitt til sparrowgrass, og mange engelsktalende bruker butt naked for buck naked.

Frekvens-visualisator!

Jeg oppdaga nettopp et fiffig verktøy på internettet: Wordie:

Wordle is a toy for generating “word clouds” from text that you provide. The clouds give greater prominence to words that appear more frequently in the source text.

Her er Lingvismes mest frekvente ord:



Hmmm. For det første er jeg visst av en Zwicky-fangirl, og for det andre er jeg glad i ordet selvsagt. Hva sier det om meg?

Her er Language Log sin:


Vakkert.

Til slutt har vi Steven Novellas blog NeuroLogica:



Jeg elsker det.

Jeg må også legge til at disse bildene ikke er helt trofaste mot innholdet i bloggene. Wordie utelater ord som er veldig vanlige - typisk alle "småordene" som har grammatisk heller enn leksikalsk betydning. Hvis vi ber den om å beholde disse ordene, ser Language Log sånn ut:



Og her er Lingvisme:

Pølseforretninger

Jeg har vært i London, og der fant jeg et nydelig bidrag til serien vi har hatt her på Lingvisme med bilder av forunderlige skilt, plakater og lignende. Da jeg så denne, ble jeg selvsagt svært begeistra. Jeg vurderte å gå innom for å høre hva slags business solutions de kunne tilby, men ved nærmere ettertanke ble det bare til at jeg knipsa et bilde og gikk videre.

Ææææsj, dialekt!

Dagens Zofies verden er midt i blinken for oss lingvistikere (trykk på tegneserien for større versjon)



Selv har man selvsagt ikke "dialekt", det er noe alle andre har! De som snakker rart, i motsetning til en selv, som snakker vanlig. Det er noe alle vet.

Chillin' in the hood

I dag har jeg lært et nytt ord: gayborhood! Det har så mye som 95 000 treff på google, og er i tillegg et fantastisk ord.

Handbook of what now?

Jeg skulle slå opp i gode gamle Handbook of Morphology, redigert av Andrew Spencer og Arnold M. Zwicky, og søkte den opp i BibSys fordi jeg veit at UiO har den tilgjengelig som e-bok. Idet jeg skulle til å trykke meg fra forsida og videre til det kapittelet jeg var ute etter, la jeg plutselig merke til noe veldig underlig:



Legg merke til forsida av boka - vi zoomer inn litt:



Handbook of mythology? Et lite sekund trodde jeg at jeg hadde forvilla meg inn i ei bok om religionsvitenskap, men redaktørene er fremdeles Spencer og Zwicky - som så vidt meg bekjent ikke har bi-karrierer som religionsvitere. Hvordan i all verden denne feilen har sneket seg inn, er et mysterium.

Addendum: Jeg informerte Zwicky, som straks blogga om det!

The linguists

Det er tid for Språkprat igjen, og denne gangen er det en spesialutgave, med filmvisning! Vi viser filmen The Linguists, en amerikansk dokumentar fra 2008 om språkdød og lingvistisk feltarbeid. Filmen ble vist på Sundance-festivalen i 2008.

Så kom til seminarrom 14 i P.A. Munchs hus, torsdag 16. april klokka 18.00. Velkommen!

Ti-hi, labia!

Ville du benytta deg av et budfirma med navnet Labia Express? Jeg veit at jeg ville!

Grotesk fremmedspråkinnlæring

Engelsk er et verdensspråk, og i mange land begynner barn tidlig med engelskundervisning. I Sør-Korea, som har rykte på seg for å være et enormt kompetitivt samfunn, tar noen foreldre et skritt lenger enn de fleste andre for å sikre at avkommet skal få best mulig engelsk uttale: tungeoperasjoner.

Under lokalbedøvelse skjæres det et snitt i tungebåndet (frenulum linguae), den lille slimhinnefolden som går fra bunnen av munnhulen og et stykke opp langs undersiden av tunga. I noen tilfeller kan en slik operasjon være nødvendig, hvis tungebåndet er for stramt, og hindrer uttale eller gjør det vanskelig å bevege tunga (ankyloglossia). De koreanske foreldrene håper imidlertid at operasjonen skal gjøre det lettere for barnet å lære engelsk, særlig forskjellen mellom "r" og "l" som mange asiater har problemer med.

Selvsagt er det ikke stramme tungebånd som gjør at asiater har problemer med disse to lydene. Asiatiske barn som vokser opp i engelskspråklige land, snakker like flytende engelsk som andre. Problemet er at disse lydene, eller distinksjonen mellom dem, ikke finnes i mange asiatiske språk. Små babyer har evnen til å høre forskjell på alle ulike språklyder i verdens språk, en evne de mister etter hvert som de "stiller seg inn" på det språket de hører rundt seg. Hvis vi hadde fysiske forutsetninger for å lære ulike språk, hva ville vært konsekvensene av folk av ulike raser som fikk barn? Superbarn som kunne lære to språk lett, eller språk-handicappa barn som hadde feil type tunge for begge språk, og aldri lærte noe språk skikkelig?

Automatisk bønn

Har du problemer med å få tiden til å strekke til i hverdagen? Det kan vi vel alle ha, og heldigvis finnes det mye tidsbesparende teknologi som kan gjøre ting enklere for oss, eller gjøre de tingene vi ikke har tid til selv. Før i tida måtte vi fysisk slepe oss til biblioteket, i dag kan vi få adgang til bøker og artikler over nettet (og bruke tida vi sparer til å spille kabal på datamaskina).

For de religiøse finnes det nå en måte å spare inn enda mer tid på - nemlig bønn. Nettsida Informaton Age Prayer tilbyr deg sine tjenester: For en liten sum kjører de bønnene dine gjennom et talesynteseprogram, og du kan bruke tida din til andre ting enn å be.

Information Age Prayer was founded in 2009 with the aim of helping those who are unable to pray as frequently as they would like. By using the latest technology in text-to-speech synthesizers we are able to provide the service at very affordable rates. Also, 10% of subscription fees are donated to charity.

Slett ikke dårlig! Man kan velge mellom protestantisk, katolsk, jødisk, muslimsk, "unaffiliated" og "andre religioner". Hva det skal bes om er også valgfritt, og noen av mulighetene er "fred på jord", "bedre helse" og "bedre økonomi".

Valuta for pengene

Amazon.com har mange fine funksjoner, blant annet noe som heter text stats. Her kan man blant annet finne ut hvor mange ord per dollar man får når man kjøper ei bestemt bok. Alt som man kan bruke til å lage seriøst utseende grafer av, synes jeg er topp, selv om de selvfølgelig ikke sier noe om kvaliteten på ordene.

Jeg undersøkte litt ulike fagbøker, to av Langacker, to av Chomsky og to av Goldberg. Langacker gir mest for pengene når det kommer til antall ord, fulgt av Goldberg, mens Chomskys ord er de mest verdifulle. Interessant...

Røykehekser og vaskehekser

I denne artikkelen i Dagbladet på nett, får vi vite at Aust-Agder tingrett har slått fast at det ikke er straffbart å kalle noen for ei heks. Som skjellsord er heks kanskje ikke av de mest vanlige, men mannen det er snakk om stoppa ikke der. I en tekstmelding kalte han samtidig søsteren sin for røykeheks og vaskeheks. Dagbladet informerer oss om at:

Hun ble kalt for «røykeheks» fordi hun røkte og «vaskeheks» fordi hun er vaskehjelp.

I fall vi ikke skjønte hva sammensetningene skulle bety. Røykeheks er vel relativt lett å tolke, mens vaskeheks er litt mindre opplagt - er det ei heks som liker å vaske, ei heks som vasker mye, eller (som i dette tilfellet) ei heks som har som jobb å vaske? Sammensetningene består av et verb og et substantiv, noe som ikke er uvanlig i norsk - vi finner det i sammensetninger som lesebok, svømmeklubb og kjøretur.

Som i mange andre sammensetninger ser vi i de tre eksemplene over at det førte leddet i sammensetningene spesifiserer det siste leddet. En svømmeklubb er ikke en hvilken som helst klubb, det er en klubb for de som driver med svømming. En kjøretur er en tur med bil, i motsetning til f.eks. en gåtur eller en sykkeltur. Lesebok er litt mer vrien; ved første øyekast virker det som en pleonasme å spesifisere at ei bok er til å lese i - er ikke alle bøker det? Nei, for det første finnes det jo skrivebøker. Og for det andre har ordet lesebok fått den mer spesifikke betydninga 'bok som skolebarn bruker til å lære å lese'.

Men hva er grunnen til at mannen valge å kalle søstera si for røykeheks og vaskeheks? Å røyke blir av mange sett på som noe negativt, noe som kan være litt av bakgrunnen for ordet røykeheks. Mannens søster er ikke bare ei heks som røyker, hun er også ei heks fordi hun røyker. Når det gjelder betegnelsen vaskeheks er det kanskje også noe av det samme som er bakgrunnen for valg av ord - å jobbe som vaskehjelp er desverre noe mange ser ned på, og jeg vil tippe at det er det som er bakgrunnen for valget av ordet vaskeheks.