Knupa i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en mulig eggcorn: forhåndsregler:
Treff i google: forhåndsregel: 2950 forhåndsregler: 22 100
forholdsregel: 40 000 forholdsregler: 794 000
Eksempler:
Som en foreløpig avslutning på serien om Cloud computing, har jeg noen tips og forhåndsregler som kan være nyttig å få med seg
Som det går frem av brev mottatt fra universitetsdirektør, er det en del forhåndsregler enn bør ta når det gjelder lagring og utskrift av eksamensoppgaver.
Alle bør ta forhåndsregler mot bilkapring, som er relativt utbredt i de store byene i Sør-Afrika
En forholdsregel er som vi veit definert i ordboka som en "sikkerhetsforanstaltning" - noe man gjør for å sikre seg mot (uforutsette) komplikasjoner. Ordet har en relativt lite gjennomsiktig semantikk - ordet forhold klassifiseres i alle fall i min hjerne som "kjærlighetsforhold" lettere enn som "omstendighet, ytre vilkår". Det er denne siste betydninga som inngår i forholdsregler - forholdsregler er noe man "tar", altså prosedyrer eller planer for diverse omstendigheter eller hendelser som kan skje. Forholdsregler skal helst tas FØR de uforutsette omstendighetene oppstår, og dermed er forhåndsregler en naturlig substitusjon.
Men hva er det egentlig den forebygger? Jeg regner vel med at de har tenkt noe sånt som "denne madrassen er forebyggende, og den gir helse", og at helseforebyggende dermed er analogt med helsetrøye. Men generelt er sammensetninger med forebyggende som etterledd av en litt annen karakter...
Flere ild/ill-nyheter: Ildskrike for illskrike ser også ut til å eksistere. Google-søk gir følgende resultater:
Ildskrike: 3 treff Ildskriker: 7 treff (ett av dem er dansk) Ildskre(i)k: 9 treff (to av dem er danske)
Noen eksempler:
på slaget hver 1,5 time ildskriker hun etter pupp
Visst du trykker på øret hennes eller river i øreflikken og hun begynner å ildskrike..da kan det være et tegn på ørebetennelse.
Gutten ildskrek av glede
Reanalysen av illsint til ildsint gir god mening fordi sinne ofte forbindes med varme, høyt trykk og eksplosjoner. Ild og skriking er litt mer uklart relatert til hverandre - men mange av eksemplene dreier seg om babyer, og selv om jeg ikke veit veldig mye om babyer, så veit jeg at de ofte er sinna, røde og skriker. I tillegg kan jeg tenke meg at når man skal skrive et ord som inneholder ill-, og ikke kjenner stavemåten, og heller ikke veit betydninga til ill, er det nærliggende å tolke det som et homonymt element som man kjenner fra før - ild.
Det er gøy å sensurere eksamensoppgaver. Overraskende ord dukker opp stadig vekk. Blant annet brukte en student ordet "ildsint" som eksempel i oppgaven sin - "satt sammen av substantivet ild og adjektivet sint". Jeg har aldri sett denne tolkninga før, men hvis man ikke vet at "ill" i illsint har betydninga "sterk, dryg", er det ikke urimelig å tolke elementet som "ild" i steden for. Det er ikke vanskelig å skjønne koblinga mellom ild og sinne - tenk på alle uttrykkene som omhandler sinne som har med varme, trykk eller eksplosjoner å gjøre:
det kokte over for ham rød av sinne (rødfarge og varme hører sammen) han eksploderte simmer with anger (eng.)
Illsint har 55 000 treff på Google, ildsint har 5600 og ild sint har 204. Noen eksempler:
når jeg prøver å snakke med hun blir hun bare ild sint på meg ikke alle ville ha gleden av en sniffende ild sint mann fremfor seg i fyr og flammer :D)) Hva gjør man med en ildsint pippip i luftesystemet?
Denne typen reanalyser av ord eller uttrykk kalles på engelsk eggcorns, etter en omtolkning av ordet acorn. Eggcorndatabasen inneholder mange fine eksempler, blant annet disse:
for all intensive purposes (for all intents and purposes) old timers' disease (Alzheimer's disease) once and a while (once in a while) cognitive dissidence (cognitive dissonance)
Så er det bare å finne et norsk navn på eggcorns, og begynne å samle, er det ikke?
Det er vanskelig å vite hva man skal kalle personer fra ulike land eller steder. Umiddelbart virker det ikke logisk at det heter en nordmann, men en danske og en svenske - mens en person fra Finland er en finne, ikke en "finske". Dette er et område der språket er uforutsigbart, og i mange tilfeller må en pent finne seg i å lære hva den korrekte termen er.
buer (koperviksbu) bygger (lensvikbygg) døler (kvindøl) dølinger (odøling) egder (austegd) enser (osloenser) fjerdinger (lang(e)nesfjerding) heringer (lundhering) itter (arendalitt) værer (en kvamvær) væringer (nærøyværing) sokninger (jevnakersokning) strandinger (leinstranding) unger (krokunge, en som kommer fra Kroken) ...og flere andre.
Det blir ikke noe lettere når det er snakk om mennesker fra fjerne land, som Rocky og kameraten reflekterer over her (trykk på bildet for å se større versjon)
Hva man skal kalle en person fra Burkina Faso gjøres ekstra vanskelig av at navnet er todelt. Skal man sette på en endelse på første del, på siste del eller på begge? Med andre ord, heter det burkiner faso, burkina fasoer eller burkiner fasoer? Eller noe helt annet? Svaret er ikke åpenbart. Men, heldigvis kan språkrådet råde oss til at en person fra Burkina Faso kaller man - en burkiner. Så lærte man noe nytt i dag også!
"When you go to school and church, they tell you 'hell' is negative and 'heaven' is positive,'" said the 56-year-old Canales, who owns the Kingsville Flea Market. "I think it's time that we set a new precedent, to tell our kids that we are positive adults."
Nei, dette er ikke en tulleartikkel fra the Onion. Og ordet hello har selvsagt ikke noe med verken himmel eller helvete å gjøre. Ifølge Oxford English Dictionary kommer hello fra gammelhøytysk "halâ, holâ, emphatic imper[ative] of halôn, holôn to fetch, used esp[ecially] in hailing a ferryman."
Det virker søkt å tolke helvete inn i det uskyldige ordet hello, men dette er en variant av folkeetymologi, som er når folk reanalyserer eller legger betydningselementer til ord som ikke i utgangspunktet er der. I England har asparagus blitt til sparrowgrass, og mange engelsktalende bruker butt naked for buck naked.
En ny kjønnssykdom herjer landet. Mycoplasma genitalium er navnet på bakterien som forårakser uhumskhetene. Den er nært beslekta med klamydiabakterien, gir lignende symptmer, men påvises ikke av de samme testene. Ifølge Dagbladet.no er omtrent 7000 nordmenn smitta av styggedommen.
Hvorfor skriver jeg om dette på en blogg som handler om språk? Fordi sykdommen selvfølgelig må ha et navn. Tidligere har jeg beklagd meg over kommentarene under artiklene i nettaviser, og derfor ble jeg i dag positivt overraska over et gullkorn under Dagbladets artikkel. Under signaturen Mygg kommer dette forslaget:
Hvorfor ikke bare kalle sykdommen Myggen.
Du stikker - det gir kløe.
Mycoplasma genitalium - My. gen. Eller Myggen om du vil. Et eksellent navn på en kjip sykdom.
Jeg har alltid likt Animaniacs, og kom over dette klippet på youtube forleden dag:
Morsomt, men jeg klarer ikke la være å være en kjip festbæsjer. Tittelen på klippet er "All the words in the English language". En bedre tittel ville vært "all the words in an English dictionary". Hvorfor det? Rett og slett fordi ingen ordbok inneholder absolutt alle ordene i et språk. Det fins ordbøker med større og mindre utvalg, men å inkludere ALLE ord er en håpløst ambisiøs oppgave. Hvis en slik ordbok hadde eksistert, ville den vært uhorvelig diger. Kanskje ikke uendelig stor, men såpass at den absolutt ikke ville latt seg trykke i noe bokformat vi kjenner.
Hva skyldes dette? Med ett ord: produktivitet. Da snakker jeg ikke om den typen produktivitet man vanligvis mangler i dagene før man skal levere en oppgave, når FreeCell og minesveiper framstår som forlokkende og meningsfulle aktiviteter. Nei, jeg snakker om lingvistisk produktivitet, den egenskapen ved språk som gir oss muligheten til å si ting som ikke har blitt sagt før (noen vil hevde at dette er en ganske viktig egenskap, andre ser ikke ut til å benytte seg av den særlig mye). Poenget er i alle fall at ordene i et språk ikke er en fast mengde: vi er i stand til å benytte oss av mønstre for å lage nye ord etter hvert som vi får behov for dem, ved hjelp av forskjellige teknikker. En slik teknikk er affigering, der man setter et prefiks eller et suffiks på et ord. Ta et ord som snill. Et pent og pyntelig adjektiv. Legg til suffikset -het, og vi ender opp med substantivet snillhet. Gjenta med alle adjektiv du kan komme på, og vips har du dobbelt så mange ord som du hadde til å begynne med. Suffikset -het er relativt produktivt, det vil si at vi kan feste det på mange ord. Andre suffikser er mindre produktive, som -ne, som lager verb av visse adjektiver:
gul --> gulne svart --> svartne blå --> blåne
men ikke:
lilla --> *lillane brun --> *brunne (asterisken betyr at et ord ikke er mulig, det er ugrammatisk)
I tillegg til affigering som en kilde til nye ord, har mange språk muligheten til å lage sammensetninger, der to eller flere selvstendige ord settes sammen til ett. I norsk er denne prosessen ekstremt produktiv. For å bevise dette har jeg gått inn på vg.no og notert alle sammensetningene jeg ikke har hørt før:
Hører disse ordene hjemme i ei ordbok? Umiddelbart vil jeg si nei. Ordene er fullt ut forståelige på grunnlag av de enkelte ordene de er bygd opp av (og der man er usikker vil man ha konteksten til å hjelpe seg). Kun hvis et ord blir etablert, det vil si at det blir brukt av flere, over en viss tid, vil det kunne bli oppført i ordboka. Og ord som ikke brukes, vil forsvinne.
Geoffrey Pullum posta på Language Log i går om det som refereres til som clbuttic idiocy. Hva slags idioti er det snakk om? La meg presentere noen setninger jeg har funnet på internettet:
Congratulations on your self-fulfilling buttumption.
Let me first explore its buttumption, and then consider its factual claims.
Please pardon this post if it came out sounding sbutty.
She was too clbutty for that sh*t and never belonged.
YOU made the buttertion thus the burden of proof is on YOU.
Good news for the Consbreastution on Australia Day.
Hva er det som foregår her? Den oppvakte leser har allerede skjønt det: overivrige leksikalske filtre, også kalt nanny-bots, har vært på ferde. Mange nettsider sensurerer automatisk ord som av ulike grunner oppfattes som grove, blant dem ass og tit, og bytter dem ut med mer "familievennlige" ord, i disse tilfellene butt og breast. Problemet oppstår når slike filtre ikke bare bytter ut tekststrenger som har mellomrom før og etter seg, men strenger med de aktuelle bokstavene som er del av andre, helt uskyldige ord.
Det fins mange eksempler på nettet, som man kan finne ved å ta et ord som inneholder en av de aktuelle tekststrengene, bytte den ut med sin mindre grove motpart, og bruke google. En god del av treffene er omtale av slike fenomener, ikke bruk av selve ordene, men også selve bruken av ordene er lett å finne fram til. En av mine favoritter er buttbuttinate (og den beslektede buttbuttination), som vi ser under. En klbuttiker!
[D]o the acts of the human plants validate buttbuttination and torture?
[W]hy did the Iraq regime try to buttbuttinate George Bush?
På norsk har vi muligheten til å kombinere to verb til en sammensetning (som jeg skriver om i masteroppgaven min). Mens jeg samlet inn slike verb fra internettet, kom jeg over sammensetningen lurefise, som tydeligvis betyr noe sånt som 'å fise lydløst' eller 'fise uten at noen merker noe (med en gang), jfr. følgende eksempel (fra www.gjemmesiden.net/sitater.php?sitat=3)
"Je bare står her å lurefise je. Hvem trur døkk merke det først?”
Her har altså en taler av norsk tatt det på seg å fylle et leksikalsk hull - et fenomen som vi ikke tidligere har hatt et ord for, har fått sitt (sårt tiltrengte) navn. Og det er ikke bare nordmenn som føler behov for et slikt ord. På paama, et austronesisk språk talt på Vanuatu, har de en konstruksjon som minner om den norske:
sii visau fart do.inaudibly 'fart inaudibly'
(Eksempel hentet fra Crowley (2006): Serial verbs in Oceanic. A desriptive typology. Oxford University press. )
Nå skal jeg ikke bli helt Sapir-Whorf her, men hva med å sende en komparativ fise-antropolog på feltarbeid til både Norge og Vanuatu? Bare et forslag.
