Agurktid

Det er varmt, faktisk veldig varmt. Så jeg klarer ikke å skrive om noe seriøst, vi får klare oss med en mann med et morsomt navn så lenge:



God sommer!

Ps les navnet høyt

Et vanskelig valg

Nettleseren min vil ha meg til å ta stilling til et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet heller ikke hva jeg bør velge, men det har med security å gjøre, så nåde meg om jeg velger feil.



Jeg tok sjansen og valgte boksen nederst til venstre, og det gikk heldigvis bra. Puh!

Pølseforretninger

Jeg har vært i London, og der fant jeg et nydelig bidrag til serien vi har hatt her på Lingvisme med bilder av forunderlige skilt, plakater og lignende. Da jeg så denne, ble jeg selvsagt svært begeistra. Jeg vurderte å gå innom for å høre hva slags business solutions de kunne tilby, men ved nærmere ettertanke ble det bare til at jeg knipsa et bilde og gikk videre.

Ti-hi, labia!

Ville du benytta deg av et budfirma med navnet Labia Express? Jeg veit at jeg ville!

Googles gode forslag

Søkemotoren Google har en ganske fin funksjon som gjør at søkefeltet kommer med forslag etter hvert som man skriver inn det man vil søke på. Dette er basert på hva andre har søkt på tidlingere. Da jeg hadde et problem med Word på PC-en min hjemme, skrev jeg inn "word 2007 bug" og fikk mange forslag fra Google som gikk på akkurat det som var problemet mitt. Nyttig, for da skjønte jeg at dette var et reellt problem med Word, som flere enn meg hadde slitt med.

Noen ganger kan en imidlertid ende opp med ganske bisarre forslag:



Googles brukere sliter tydeligvis med litt av hvert...

Død over juice!

Jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg skjønte dette bildet. (Tips: les det høyt)

Gått nyttår!

Te alle lesare a lingvismeblåggen vil æg ønska gått nyttår! Å så vil æg oppfårdra alle bidragsydaran te å påsta et bilde a noe som e lingvistisk i kværdagen dei sin, å te å je enn ortografisk framstilling a dialekta si. Her e mitt bidrag: ett bilde a mæg me lingvistikk-kåppen min:

World scale language faculty?

Ville du studert engelsk ved dette fakultetet? Det er tross alt i verdensklasse, unnskyld, verdensskala...

Hva er lingvistikk og hvorfor er det så stilig?

Noe av det morsomste med lingvistikk som fag, er hvor bredt det er. Det vitenskapelige studiet av menneskelige språk spenner over så mye at jeg tror man kan si at det er den mest "tverrfaglige" vitenskapen. Fra akustisk fonetikk, som har mye til felles med fysikk, via artikulatorisk fonetikk, der man driver forholdsvis mye med anatomi, til sosiolingvistikk, som grenser mot sosiologi, psykolingvistikk som grenser mot psykologi, og så videre og så videre. Man har også en kjerne med de delene som er rent lingvistiske, altså morfologi, syntaks, fonologi og så videre. Her ser man på språket som system, og prøver å beskrive det på best mulig måte. Rundt disse kjernedisiplinene har man som sagt mange overlappende fagfelt som til sammen vel må sies å grense mot de aller fleste andre vitenskaper.

Som lingvist har man dermed muligheten til å velge og vrake blant det man måtte finne mest interessant. Er du naturvitenskaplig eller matematisk anlagt? Da er fonetikk eller datalingvistikk noe for deg! Er medisin og biologi din greie? Da kan vi friste med nevrolingvistikk, klininsk lingvistikk og språkevolusjon. Liker du rare mennesker med skumle tatoveringer og lendeklede? Kombiner lingvistikk og antropologi og dra på feltarbeid for å beskrive et utdødende språk. Liker du historie? Da er kanskje historisk lingvistikk noe for deg. Og så videre og så videre. Kort sagt: lingvistikken har noe for alle! Illustrasjon under (klikk for større versjon).

Å sjørøve

Dagbladet på nett har i dag en interessant overskrift, som dere ser på bildet til høyre. Det interessante (språklig sett) er ordet sjørøvet, perfektum partisipp av det som må være verbet å sjørøve. Verbet er en sammensetning av substantivet sjø og verbet røve, og er et eksempel på en sammensetningstype som er ganske spesiell. Eirik Bäcklund kaller den for nomeninnkorporering i sin hovedfagsoppgave "Da sto jeg der og pølsesvettet". Norsk har ganske mange slike sammensetninger, blant annet knivstikke, drapstrue og promilleteste, og Bäcklund argumenterer for at vi har å gjøre med en produktiv orddanningsprosess. Akkurat verbet sjørøve er nok tilbakedanna fra sjørøver, i likhet med støvsuge fra støvsuger, men det finnes også substantiv-verb-sammensetninger som ikke har kommet inn i språket på denne måten. Eirik beskriver hvordan denne typen sammensetninger ofte begynner karrieren sin som partisipper som brukes adjektivisk, som for eksempel brannforsikret, som i et brannforsikret hus. Deretter fylles paradigmet ut med finitte former. I min masteroppgave kaller jeg dette fenomenet for "smutthullsprinsippet" - en verbal sammensetning blir etablert i en form (ofte en infinitt form, altså partisipp eller infinitiv), og smetter deretter inn i de andre formene i paradigmet. Verb-verb-sammensetninger følger ofte et tilsvarende mønster, men de begynner i infinitiv og sprer seg derfra.

Når det gjelder substantiv-verb-sammensetninger, som sjørøve er et eksempel på, har de bestemte relasjoner mellom forleddet og etterleddet, altså substantivet og verbet. I sjørøve sitt tilfelle er relasjonen sted, røvingen foregår på sjøen. Andre sammensetninger med denne relasjonen (fra Eiriks oppgave) er parkeringsplassbulke og rævpule (ja, han har med dette verbet i oppgaven! Dere som ikke har lest den - gjør det!)

Kom nærmere...

Det ser ut til at det har blitt et fast innslag her på bloggen å påpeke tilfeller av feilslått kommunikasjon.

Bildet til høyre viser et fantastisk eksempel på et tilfelle der plassering av en plakat, sammen med en tvetydighet mellom en bokstavlig og en metaforisk tolkning, skaper en uforutsett konsekvens.

Frisører og parykker

Som tidligere påpekt i bloggen her, er det slett ikke alltid at kommunikasjon ved hjelp av visuelle symboler fungerer like bra. Hvilket budskap er det for eksempel som skal overbringes til kundene når en frisør reklamerer med et skilt med tegning av en mann i parykk?

Normativisme i praksis

Jeg har et svært delt forhold til språk. Som norsk morsmålstaler gremmer jeg meg for eksempel hver gang jeg hører folk som snakker om skjøkken og skjøleskap, og jeg må holde meg fra å gå bort å rette på dem (det fungerer like dårlig om det er familiemedlemmer eller vilt fremmede mennesker på trikken). Som lingvist tenker jeg derimot at så spennende det er å observere denne språkendringen mens den skjer.

Det er naturlig at språk endrer seg. Endringene skjer selvsagt ikke samtidig hos alle som taler et språk, men sprer seg gradvis. Dermed er scenen satt for normativisme. For oss som skiller mellom lydene først i ord som kjøkken og sjelden er det lett å tenke at det er galt å si skjøkken, men det er ikke noe mer galt i dette enn det er galt at vi ikke snakker helt likt i dag som det Ibsen gjorde, for eksempel.

Bildet viser et av de beste eksemplene jeg har sett på slik normativisme i praksis. Bildet er tatt i Oslo, og viser bakparten på en rimelig skitten lastebil. Noen har skrevet i møkka, "I wish my wife was this dirty." Så er det en annen som har streket over was og rettet det til were.

Were er den formelt og normativt "riktige" formen i en setning som dette, og er én av få rester av konjunktiv i engelsk. Konjunktiv brukes blant annet, som her, til å uttrykke at man ønsker noe. Selv om konjunktiv ses på som "riktig" når man skriver og snakker formelt engelsk, brukes det mindre og mindre, og er sannsynligvis på vei ut av det engelske språket.

Her har noen altså tatt seg bryet med å rette en engelsk setning som mange engelsktalende vil mene ikke er feil. Og ikke bare det, men setningen sto skrevet i møkka på en bil, og dét i Norge!

Får det blitt mer normativt?

Pass opp for rullestol-ryttere

Når vi kommuniserer, bruker vi ofte språk. Men ikke alltid. Noen ganger bruker vi bilder, eller visuelle symboler. Som regel går dette greit, men noen ganger må man spørre seg: Hæ?

Stupe opp og stupe ned

Fra Aftenpostens nettutgave 14. oktober. Børsen stupte...ned? I motsetning til de gangene børsen stuper opp?

I can see forever, lol

Dette bildet av Chomsky vakte munterhet på forrige språkprat, så jeg poster det her, for the lulz som man sier. For de som ikke visste det, det er to referanser å skjønne her. For det første er bildet (og teksten) en referanse til dette bildet, som er populært på internettet:


For det andre er det en referanse til en artikkel Chomsky skreiv sammen med Mark Hauser og Tecumseh Fitch i 2002 der de legger fram en hypotese om at rekursivitet er den eneste egenskapen som er unik for språk

(For å være presis, det de sier er: "We hypothesize that the faculty of language [in its narrow sense] only includes recursion and is the only uniquely human component of the faculty of language" (Chomsky et al. 2002: 1569).)

All your morpheme are belong to us

Frasen på skiltet er en snowclone, en konstruksjon som minner om et idiom, men der ett eller flere (eller alle) av ordene kan byttes ut med det man kunne ønske. I dette tilfellet er det uttrykket all your base are belong to us som har blitt en snowclone. Denne bisarre setningen stammer fra det japanske sega-spillet Zero Wing, og spredte seg på internett via Something Awful-forumene. Frasen er dermed et eksempel både på såkalt Engrish (ikke-standard varianter av engelsk, ofte fra asiatiske land) og på et internet meme; en betegnelse på en frase, et bilde eller lignende som sprer seg via internett.

Grammatikk-kjeks!

Nam!

lol+pusekatt+semantikk=caturday

Hvem elsker vel ikke lolcats? Ingen, det er hvem. Selv om noen hevder at de er avleggs, og bare sååå 2006, synes jeg de fremdeles er morsomme. Og når de har lingvistiske begreper i seg kan det vel ikke bli bedre? Nei. Det kan det ikke. Så behold: Semantics cat!

Kerning og fnising

Selv om typografi ikke direkte har noe med lingvistikk å gjøre, var denne morsom nok til at jeg ikke klarte å la være:


For de som ikke ser det (jeg skjønte det heller ikke med en gang), det skal stå FINAL REGISTRATION. Det er egentlig ikke fonten i seg selv som skaper den uheldige effekten, men det at bokstavene står for tett sammen. Kerning kalles det når man øker avstanden mellom to tegn for å unngå en slik effekt, og F-en og I-en her burde absolutt ha vært kernet.