Gått nyttår!

Te alle lesare a lingvismeblåggen vil æg ønska gått nyttår! Å så vil æg oppfårdra alle bidragsydaran te å påsta et bilde a noe som e lingvistisk i kværdagen dei sin, å te å je enn ortografisk framstilling a dialekta si. Her e mitt bidrag: ett bilde a mæg me lingvistikk-kåppen min:

World scale language faculty?

Ville du studert engelsk ved dette fakultetet? Det er tross alt i verdensklasse, unnskyld, verdensskala...

Hva er lingvistikk og hvorfor er det så stilig?

Noe av det morsomste med lingvistikk som fag, er hvor bredt det er. Det vitenskapelige studiet av menneskelige språk spenner over så mye at jeg tror man kan si at det er den mest "tverrfaglige" vitenskapen. Fra akustisk fonetikk, som har mye til felles med fysikk, via artikulatorisk fonetikk, der man driver forholdsvis mye med anatomi, til sosiolingvistikk, som grenser mot sosiologi, psykolingvistikk som grenser mot psykologi, og så videre og så videre. Man har også en kjerne med de delene som er rent lingvistiske, altså morfologi, syntaks, fonologi og så videre. Her ser man på språket som system, og prøver å beskrive det på best mulig måte. Rundt disse kjernedisiplinene har man som sagt mange overlappende fagfelt som til sammen vel må sies å grense mot de aller fleste andre vitenskaper.

Som lingvist har man dermed muligheten til å velge og vrake blant det man måtte finne mest interessant. Er du naturvitenskaplig eller matematisk anlagt? Da er fonetikk eller datalingvistikk noe for deg! Er medisin og biologi din greie? Da kan vi friste med nevrolingvistikk, klininsk lingvistikk og språkevolusjon. Liker du rare mennesker med skumle tatoveringer og lendeklede? Kombiner lingvistikk og antropologi og dra på feltarbeid for å beskrive et utdødende språk. Liker du historie? Da er kanskje historisk lingvistikk noe for deg. Og så videre og så videre. Kort sagt: lingvistikken har noe for alle! Illustrasjon under (klikk for større versjon).

Det store vokalskiftet og tyrannosaurus rex

Hvem hadde alt at T-rex var vitne til det engelske vokalskiftet?

(Trykk på bildet for å se en stor versjon)

Å oppholde seg

VG nett melder i dag at "brannvesenet mener at det ikke oppholder seg flere døde i bygningen". Riktignok er det refleksive verbet oppholde seg ifølge ordboka synonymt med å befinne seg, men ord er sjelden helt synonyme. I dette tilfellet er det en liten nyanse som skiller dem: å oppholde seg må man være i live for å kunne gjøre. Jeg vil tro at man må være et menneske også; det skurrer litt å si at "kuene oppholder seg i fjøset".

Når man først har kommet inn i det noe morbide tankesettet der døde mennesker kan henge rundt og oppholde seg, er det også lett å oppdage at VGs overskrift har to tolkningsmuligheter: "Døde på flukt fra flammene". Avisoverskrifter mangler ofte subjekt, og hvis man legger til et underforstått subjekt "mennesker", er setninga grei. Hvis man derimot tolker døde som en substantivisk bruk av adjektivet død, og tar det for å være subjekt, blir saken en annen.

Å sjørøve

Dagbladet på nett har i dag en interessant overskrift, som dere ser på bildet til høyre. Det interessante (språklig sett) er ordet sjørøvet, perfektum partisipp av det som må være verbet å sjørøve. Verbet er en sammensetning av substantivet sjø og verbet røve, og er et eksempel på en sammensetningstype som er ganske spesiell. Eirik Bäcklund kaller den for nomeninnkorporering i sin hovedfagsoppgave "Da sto jeg der og pølsesvettet". Norsk har ganske mange slike sammensetninger, blant annet knivstikke, drapstrue og promilleteste, og Bäcklund argumenterer for at vi har å gjøre med en produktiv orddanningsprosess. Akkurat verbet sjørøve er nok tilbakedanna fra sjørøver, i likhet med støvsuge fra støvsuger, men det finnes også substantiv-verb-sammensetninger som ikke har kommet inn i språket på denne måten. Eirik beskriver hvordan denne typen sammensetninger ofte begynner karrieren sin som partisipper som brukes adjektivisk, som for eksempel brannforsikret, som i et brannforsikret hus. Deretter fylles paradigmet ut med finitte former. I min masteroppgave kaller jeg dette fenomenet for "smutthullsprinsippet" - en verbal sammensetning blir etablert i en form (ofte en infinitt form, altså partisipp eller infinitiv), og smetter deretter inn i de andre formene i paradigmet. Verb-verb-sammensetninger følger ofte et tilsvarende mønster, men de begynner i infinitiv og sprer seg derfra.

Når det gjelder substantiv-verb-sammensetninger, som sjørøve er et eksempel på, har de bestemte relasjoner mellom forleddet og etterleddet, altså substantivet og verbet. I sjørøve sitt tilfelle er relasjonen sted, røvingen foregår på sjøen. Andre sammensetninger med denne relasjonen (fra Eiriks oppgave) er parkeringsplassbulke og rævpule (ja, han har med dette verbet i oppgaven! Dere som ikke har lest den - gjør det!)

Marina Orlova, kjendisfilolog

Mer enn 131 millioner ganger har videoene til Marina Orlova blitt sett på nettstedet youtube. Kanskje ikke så uvanlig i sin alminnelighet, men ganske uvanlig for en filolog. Orlovas videoer, som har blitt superpopulære, tar for seg opprinnelsen til forskjellige ord, fra hverdagsord som Ok, til mer uvanlige ord som antidisestablishmentarianism, og idiomer som "let the cat out of the bag".

Her er en video der Orlova forklarer opprinnelsen til ordet taxi.

Myggen, den styggen

En ny kjønnssykdom herjer landet. Mycoplasma genitalium er navnet på bakterien som forårakser uhumskhetene. Den er nært beslekta med klamydiabakterien, gir lignende symptmer, men påvises ikke av de samme testene. Ifølge Dagbladet.no er omtrent 7000 nordmenn smitta av styggedommen.

Hvorfor skriver jeg om dette på en blogg som handler om språk? Fordi sykdommen selvfølgelig må ha et navn. Tidligere har jeg beklagd meg over kommentarene under artiklene i nettaviser, og derfor ble jeg i dag positivt overraska over et gullkorn under Dagbladets artikkel. Under signaturen Mygg kommer dette forslaget:

Hvorfor ikke bare kalle sykdommen Myggen.

Du stikker - det gir kløe.

Mycoplasma genitalium - My. gen. Eller Myggen om du vil. Et eksellent navn på en kjip sykdom.

Kom nærmere...

Det ser ut til at det har blitt et fast innslag her på bloggen å påpeke tilfeller av feilslått kommunikasjon.

Bildet til høyre viser et fantastisk eksempel på et tilfelle der plassering av en plakat, sammen med en tvetydighet mellom en bokstavlig og en metaforisk tolkning, skaper en uforutsett konsekvens.

Ikke-komposisjonalitet gir overskrift utilsiktet betydning

Denne artikkelen fanget oppmerksomheten min da jeg vandret ensom langs internettets store, golde stepper:

Mobsters Give Head to Shopkeeper

A gang described as “idiots” by local police in Northern Italy tried to frighten a shopkeeper into paying protection money by sending him a severed donkey’s head. The donkey however did not belong to the shopkeeper and did not upset him in the slightest. The wannabes were apparently attempting a copycat extortion racked taken from the popular Hollywood movie The Godfather. A police spokesperson told reporters ,"But the man didn't know the donkey, he didn't own the donkey, he doesn't care about donkeys. It didn't make sense. It was the work of idiots."

I tillegg til at historien er morsom i seg selv (å kalle disse skurkene for idioter må vel regnes som en grov underdrivelse), setter overskriften en ekstra piff på saken. Det å gi noen et hode er uskyldig nok på norsk, men på engelsk er å "give head" et idiom som ikke er komposisjonelt, det vil si at det har en konvensjonell betydning ut over betydningen til verbet give og substantivet head.

Bruker vi oss språk eller språket?

Last språktprat, after Eli Anne and Laila's presentations on constructions, we ended up talking about benefactive constructions of the kind "jeg tar meg en tur" or "jeg spiser meg en brødskive".
Spanish is quite productive in the use of this structure, but some dialects have proven to have expanded the distribution of this construction: El Pais of Spain today has a fantastic example of this. Obama is quoted saying: "Tenemos que gastarnos dinero para sortear la recesion", lit.: "We have to spend us money to overcome recession". This is the suggested translation for "...we're gonna have to spend money now to stimulate the economy." The meaning of the benefactive construction is never clearer than here and not predictable from the syntactic composition VERB+REFL.
For me, as a native speaker of Spanish with a rather different dialect, it was hard to get the meaning of the construction at once. I think that what bothered me was the undetermined object "dinero" (money). If the construction would have been "Tenemos que gastarnos EL dinero... (def)" it would have sounded more acceptable. But I understand that this would have been a wrong translation since we are talking about spending money in general and not any particular amount. So, is determination essential to the benefactive generally and Spain is innovative in this use?
How does this work in the Norwegian examples? Is it possible to use this construction in Norwegian in other cases than the named above?

Looking forward to the Julefest!!

Frisører og parykker

Som tidligere påpekt i bloggen her, er det slett ikke alltid at kommunikasjon ved hjelp av visuelle symboler fungerer like bra. Hvilket budskap er det for eksempel som skal overbringes til kundene når en frisør reklamerer med et skilt med tegning av en mann i parykk?

Dog will bight

Det er søndag, og jeg befinner meg på Blindern, helt aleine på et timelærerkontor for å forberede forelesning i ex.fac språk. Denne gangen skal jeg plage studentene med temaet språkendring, og håper å finne mange gode eksempler jeg kan vise dem. Men før jeg begynner på arbeidet, måtte jeg selvsagt kaste bort litt tid på internettet. Heldigvis for leserne av Lingvisme førte min prokrastinering til et godt funn. Bildet til høyre viser en noe original staving av "bite", nemlig "bight". Engelsk er berykta for å ha en veldig lite gjennomsiktig ortografi, eller sagt på en annen måte, man staver ord på de best absurde måter. Skriftspråk er alltid mer konservativt enn talespråk, noe som fører til at det "henger etter" -- talespråket endres, mens stavemåten ikke gjør det, noe som blant annet fører til "stumme bokstaver", som reflekterer en tidligere uttale av ordet. Vi har en del av disse i norsk også, men heldigvis ikke i like stor grad som i engelsk. Forfatteren av skiltet på bildet har åpenbart stavet ordet i analogi med "blight" og "tight", som rimer på "bite" men som skrives annerledes.

Språkprat igjen!

Da var språkprats temakveld om konstruksjonsgrammatikk vel overstått, og oppmøtet var over all forventning! Jeg (Eli Anne) snakka litt om hva konstruksjonsgrammatikk er (egentlig Jennys bit, men hun var desverre sjuk i dag). Så presenterte jeg to konstruksjoner; way-konstruksjonen og "verbe seg til MÅL-konstruksjonen". Laila la fram "konstruksjoner på hjernen" og snakka om den psykolingvistiske realiteten til konstruksjoner. Det var gøy, og etterpå ble det litt diskusjon. Sånt varmer et lingvisthjerte!

Det faglige innholdet var meget bra.


Og selvsagt gikk vi og var sosiale på pøbben etterpå!

I can has lolcat-speak?

Bilder av søte pusekatter (eller andre dyr, blant annet hvalrosser) har lenge florert på internettet, gjerne med en tekst under. Ofte framstilles det som om det er kattene som er avbildet som sier det som står under bildet, som i klassikeren til høyre. Bildene (eller kattene på bildene) kalles lolcats, eller lolkatter på norsk, etter akronymet LOL som står for laugh out loud. Kattene snakker ikke perfekt engelsk, men feilene de gjør er systematiske, som å bruke -z som den eneste flertallsendelsen, og has i stedet for have. Det finnes til og med et verktøy for automatisk oversettelse fra engelsk til lolcat! Can I have a cheeseburger blir til I can has cheezburger, hello blir til y halo thar, og good bye blir til gud bai.

Og selvfølgelig finnes det meta-lolkatter; lolkatter som kommenterer lolcat-speak: