Lingvismebloggen har fått ny bidragsyter!
Min kjære medstudine Lalai Lou har nå fått tilgang til å poste på bloggen. Hun er en eksellent lingvist, så alle hjerter gleder seg!
torsdag 28. august 2008
Snowclonwes og snowclones, fru Blom!
Et språklig fenomen jeg alltid har vært svak for, kalles på engelsk snowclones. Termen, som ble funnet opp av Glen Whitman (sammen med Geoffrey K. Pullum) i 2004, refererer til "phrasal templates", frasetemplater, som kan fylles inn med morfologisk materiale.
Vent, hva? "Er dette et spennende fenomen?" tenker du kanskje. Panne har tydeligvis et annet syn på hva som er spennende enn de fleste. Ok, beskrivelsen over var relavtivt tørr, så la meg prøve å overbevise leseren om snowclonenes fortreffelighet.
At noe er en frasetemplat, betyr rett og slett at det er en setning, en frase eller lignende der noen av ordene ikke er spesifiserte - templaten inneholder tomme plasser der vi kan sette inn det vi føler for. En vanlig snowclone er denne: X is the new Y. Et trunkert Google-søk (søkestreng: "* is the new *") gir oss blant annet følgende treff:
Det er ikke bare på engelsk de har snowclones. Her er en liste over tyske varianter. Desverre finnes det ikke noe tilsvarende oversikt for norsk (men kanskje noen, og med noen mener jeg meg selv) lager det etter hvert. En av de mest populære norske frasetemplatene er gode gamle "fru Blom". Uttrykket stammer fra et lystspill (nei, jeg veit heller ikke hva et lystspill er) kalt "Karusell" fra 1940. Den opprinnelige varianten var "piller og piller, fru Blom". Etter hvert har uttrykket blitt enormt populært, og kan brukes med alle tenkelige ord og fraser. Et lite utvalg:
Vent, hva? "Er dette et spennende fenomen?" tenker du kanskje. Panne har tydeligvis et annet syn på hva som er spennende enn de fleste. Ok, beskrivelsen over var relavtivt tørr, så la meg prøve å overbevise leseren om snowclonenes fortreffelighet.
At noe er en frasetemplat, betyr rett og slett at det er en setning, en frase eller lignende der noen av ordene ikke er spesifiserte - templaten inneholder tomme plasser der vi kan sette inn det vi føler for. En vanlig snowclone er denne: X is the new Y. Et trunkert Google-søk (søkestreng: "* is the new *") gir oss blant annet følgende treff:
- pink is the new blog
- thursday is the new friday
- fake is the new real
- vegetarian is the new prius
- dead is the new alive
Det er ikke bare på engelsk de har snowclones. Her er en liste over tyske varianter. Desverre finnes det ikke noe tilsvarende oversikt for norsk (men kanskje noen, og med noen mener jeg meg selv) lager det etter hvert. En av de mest populære norske frasetemplatene er gode gamle "fru Blom". Uttrykket stammer fra et lystspill (nei, jeg veit heller ikke hva et lystspill er) kalt "Karusell" fra 1940. Den opprinnelige varianten var "piller og piller, fru Blom". Etter hvert har uttrykket blitt enormt populært, og kan brukes med alle tenkelige ord og fraser. Et lite utvalg:
- Attentatplaner og attentatplaner, fru Blom
- Kjønn og kjønn, fru Blom
- Spilledåse og spilledåse fru blom
- Gruble og gruble fru blom
fredag 22. august 2008
torsdag 21. august 2008
Langackerbot!
Tidlig i sommer kom jeg via Language Log over den såkalte Chomskybot, et program som hver gang man oppdaterer siden, genererer et avsnitt med tekst som emulerer Noam Chomsky og hans skrivestil. Hvert avsnitt er bygd opp av fem setninger, og hver av disse er igjen bygd opp av en såkalt initiating phrase, en subject phrase, en verb phrase og en terminating phrase, tilfeldig valgt fra ulike lister. Disse frasene er plukket fra ting Chomsky faktisk har skrevet, så på en måte kan man si at Chomskybot faktisk genererer avsnitt forfattet av Chomsky selv -- om enn ikke på en måte han noensinne har planlagt. De som har lest ting Chomsky har skrevet, vil uten tvil kjenne igjen stilen. Forskjellen mellom Chomskybot og den ekte Chomsky er at selv om botens setninger er syntaktisk gangbare, er innholdet nonsens.
Inspirert av dette geniale verket har jeg og min partner in crime Eivind kreert en tilsvarende bot som lager avsnitt basert på en annen kjent amerikansk lingvist: Roald W. Langacker. Langacker er en av de mest kjente og innflytelsesrike kognitive lingvistene, og er ansvarlig for (blant annet) to digre mursteiner av noen bøker kalt Foundations of Cognitve Grammar I og II, der han legger fram sin kognitive grammatikk, en lingvistisk teori som legger stor vekt på betydning (i skarp kontrast til blant andre Chomsky, som ikke ser ut til å bry seg særlig om dette).
Jeg har lest, og hatt glede av, Langackers bøker, og brukt dem mye i masteroppgaven min, men selv ikke jeg kan hevde at dette er lett sengelektyre. Faktisk er noe av det mest fascinerende ved Langackerboten den litt skremmende tendensen den har til å generere avsnitt som, når jeg leser dem, bringer meg tilbake til seine kvelder på lesesalen, frenetisk bøyd over Foundations of Caognitive Grammar, mens jeg leser det samme avsnittet om og om igjen og håper at hvis jeg bare konsentrerer meg litt hardere eller drikker enda en kopp kaffe, vil jeg forstå hva i helvete denne veggen av tekst skal bety.
Boten er bygd opp etter de samme prinsippene som Chomskybot (bortsett fra at hvert avsnitt inneholder sju setninger istedenfor fem), frasene er plukket ut av meg, og koden er skrevet av Eivind i Perl. Enjoy!
LANGACKERBOT!
Inspirert av dette geniale verket har jeg og min partner in crime Eivind kreert en tilsvarende bot som lager avsnitt basert på en annen kjent amerikansk lingvist: Roald W. Langacker. Langacker er en av de mest kjente og innflytelsesrike kognitive lingvistene, og er ansvarlig for (blant annet) to digre mursteiner av noen bøker kalt Foundations of Cognitve Grammar I og II, der han legger fram sin kognitive grammatikk, en lingvistisk teori som legger stor vekt på betydning (i skarp kontrast til blant andre Chomsky, som ikke ser ut til å bry seg særlig om dette).
Jeg har lest, og hatt glede av, Langackers bøker, og brukt dem mye i masteroppgaven min, men selv ikke jeg kan hevde at dette er lett sengelektyre. Faktisk er noe av det mest fascinerende ved Langackerboten den litt skremmende tendensen den har til å generere avsnitt som, når jeg leser dem, bringer meg tilbake til seine kvelder på lesesalen, frenetisk bøyd over Foundations of Caognitive Grammar, mens jeg leser det samme avsnittet om og om igjen og håper at hvis jeg bare konsentrerer meg litt hardere eller drikker enda en kopp kaffe, vil jeg forstå hva i helvete denne veggen av tekst skal bety.
Boten er bygd opp etter de samme prinsippene som Chomskybot (bortsett fra at hvert avsnitt inneholder sju setninger istedenfor fem), frasene er plukket ut av meg, og koden er skrevet av Eivind i Perl. Enjoy!
LANGACKERBOT!
søndag 29. juni 2008
Min penis vil spandere deg en drink
Min venninne Mari kjøpte seg ny mobiltelefon for en stund siden, og samtidig med at hun ble den lykkelige eier av en ny telefon, ble hun den litt overraskede eier av et blad kalt "Mobilguden"; et lite hefte med bilder av bakgrunner, ringetoner og andre virtuelle greier man kan betale for å få tilsendt til mobilen sin.
Det er mye fantastisk å se i Mobilguiden, men den desidert mest fascinerende tingen er et bilde som man kan bestille og sende til vennene sine (kanskje ikke til alle vennene, det er nok et valg hver enkelt må ta). Bildet ser slik ut:
"Min penis vil gjerne spandere deg en drink" lyder bildeteksten. I tillegg til å være underholdene (og litt forstyrrende) i seg selv, er dette av lingvistisk interesse. Hvorfor? Verbet spandere har vanligvis et subjekt, et objekt og en preposisjonsfrase, som i setningen Kong Harald spanderte rusbrus på Nelson Mandela, der Kong Harald er subjekt, rusbrus er direkte objekt, og der Nelson mandela er den som blir påspandert, noe som uttrykkes ved hjelp av preposisjonen på.
Så langt, så godt. Denne måten å uttrykke hvem som drar nytte av en handling, kan på norsk uttrykkes enten på denne måten, (altså ved hjelp av en preposisjon), eller ved hjelp av en ditransitivkonstruksjon. I ditransitivkonstruksjoner har vi TO objekter, et indirekte og et direkte, der det indirekte ofte kalles benefaktiv - det refererer nemlig ofte til den eller de som drar fordel av, eller nyter godt av en handling. Det mest typiske ditransitive verbet er gi, som i setningen mesterkokken ga østfoldingene en matleksjon og Einar Ludvig Jensen ga arkeologene en svært gammel pilspiss av jern*.
Hvis det hadde vært så enkelt at noen verb alltid var "ditransitive", mens andre bare var "transitive", hadde et fenomen som det vi ser eksempel på i Mobilguiden vært vrient å forklare. Hvordan kan det ha seg at et verb plutselig kan få et ekstra objekt? Har vi å gjøre med et nytt verb spandere, som ligner det gamle spandere men som er ditransitivt? Mange lingvister bruker det de kaller for konstruksjoner for å forklare slike fenomener. Uten å bli for teknisk, kan vi si at en konstruksjon er en "lært forbindelse mellom form og betydning" En slik forbindelse kan være ett enkelt ord, som sol, der en som kan norsk har lært seg at lydene [s] [u] og [l] tilsammen betyr 'den varme dingsen oppe i himmelen'. Men konstruksjoner kan også være større enn ett ord, og ha "tomme" plasser som kan fylles inn av ord man velger selv. Ditransitivkonstruksjonen er en slik konstruksjon, og vi kan framstille den på følgende måte:
[SUBJEKT / VERB / INDIREKTE OBJEKT / DIREKTE OBJEKT]
Hvilke verb som kan opptre i konstruksjonen, varierer mellom talerne. I Nord-Norge er de for eksempel veldig liberale, i hvertfall sammenlignet med meg, som bruker ganske få verb i denne konstruksjonen. De sier ting som "han kjøpte henne en genser" eller "han bakte meg ei kake", noe jeg aldri ville funnet på. Det som gjør at mange vil stusse over "min penis vil gjerne spandere deg en drink" (bortsett fra at peniser vanligvis ikke kjøper drinker til folk), er at verbet spandere ikke pleier å forekomme i konstruksjonen. Vi skjønner likevel hva det skal bety, fordi vi kjenner konstruksjonen, som har en fast betydning.
*setningene er funnet ved et Google-søk i norske sider på strengen "* ga * en *" (var det forøvrig bare meg som leste pil-spiss som pils-piss?)
Det er mye fantastisk å se i Mobilguiden, men den desidert mest fascinerende tingen er et bilde som man kan bestille og sende til vennene sine (kanskje ikke til alle vennene, det er nok et valg hver enkelt må ta). Bildet ser slik ut:
"Min penis vil gjerne spandere deg en drink" lyder bildeteksten. I tillegg til å være underholdene (og litt forstyrrende) i seg selv, er dette av lingvistisk interesse. Hvorfor? Verbet spandere har vanligvis et subjekt, et objekt og en preposisjonsfrase, som i setningen Kong Harald spanderte rusbrus på Nelson Mandela, der Kong Harald er subjekt, rusbrus er direkte objekt, og der Nelson mandela er den som blir påspandert, noe som uttrykkes ved hjelp av preposisjonen på.
Så langt, så godt. Denne måten å uttrykke hvem som drar nytte av en handling, kan på norsk uttrykkes enten på denne måten, (altså ved hjelp av en preposisjon), eller ved hjelp av en ditransitivkonstruksjon. I ditransitivkonstruksjoner har vi TO objekter, et indirekte og et direkte, der det indirekte ofte kalles benefaktiv - det refererer nemlig ofte til den eller de som drar fordel av, eller nyter godt av en handling. Det mest typiske ditransitive verbet er gi, som i setningen mesterkokken ga østfoldingene en matleksjon og Einar Ludvig Jensen ga arkeologene en svært gammel pilspiss av jern*.
Hvis det hadde vært så enkelt at noen verb alltid var "ditransitive", mens andre bare var "transitive", hadde et fenomen som det vi ser eksempel på i Mobilguiden vært vrient å forklare. Hvordan kan det ha seg at et verb plutselig kan få et ekstra objekt? Har vi å gjøre med et nytt verb spandere, som ligner det gamle spandere men som er ditransitivt? Mange lingvister bruker det de kaller for konstruksjoner for å forklare slike fenomener. Uten å bli for teknisk, kan vi si at en konstruksjon er en "lært forbindelse mellom form og betydning" En slik forbindelse kan være ett enkelt ord, som sol, der en som kan norsk har lært seg at lydene [s] [u] og [l] tilsammen betyr 'den varme dingsen oppe i himmelen'. Men konstruksjoner kan også være større enn ett ord, og ha "tomme" plasser som kan fylles inn av ord man velger selv. Ditransitivkonstruksjonen er en slik konstruksjon, og vi kan framstille den på følgende måte:
[SUBJEKT / VERB / INDIREKTE OBJEKT / DIREKTE OBJEKT]
Hvilke verb som kan opptre i konstruksjonen, varierer mellom talerne. I Nord-Norge er de for eksempel veldig liberale, i hvertfall sammenlignet med meg, som bruker ganske få verb i denne konstruksjonen. De sier ting som "han kjøpte henne en genser" eller "han bakte meg ei kake", noe jeg aldri ville funnet på. Det som gjør at mange vil stusse over "min penis vil gjerne spandere deg en drink" (bortsett fra at peniser vanligvis ikke kjøper drinker til folk), er at verbet spandere ikke pleier å forekomme i konstruksjonen. Vi skjønner likevel hva det skal bety, fordi vi kjenner konstruksjonen, som har en fast betydning.
*setningene er funnet ved et Google-søk i norske sider på strengen "* ga * en *" (var det forøvrig bare meg som leste pil-spiss som pils-piss?)
tirsdag 3. juni 2008
Masteroppgaven er ferdig!
Endelig er jeg ferdig med masteroppgaven! Jeg leverte den i går, mandag 2. juni, etter en litt stresset innspurt. Tittelen ble "Skal vi sittedanse?" - Verb-verb-sammensetninger i norsk. Den kommer til å være tilgjengelig i DUO (på UiO sine nettsider), men i første omgang vil jeg få presentere oppgaven i form av en Dinosaur Comic:
onsdag 21. mai 2008
Lurefising
På norsk har vi muligheten til å kombinere to verb til en sammensetning (som jeg skriver om i masteroppgaven min). Mens jeg samlet inn slike verb fra internettet, kom jeg over sammensetningen lurefise, som tydeligvis betyr noe sånt som 'å fise lydløst' eller 'fise uten at noen merker noe (med en gang), jfr. følgende eksempel (fra www.gjemmesiden.net/sitater.php?sitat=3)
"Je bare står her å lurefise je. Hvem trur døkk merke det først?”
sii visau
fart do.inaudibly
'fart inaudibly'
(Eksempel hentet fra Crowley (2006): Serial verbs in Oceanic. A desriptive typology. Oxford University press. )
søndag 18. mai 2008
Er Hammerfest Canberra?
Language Log har en post om Googles automatiske oversettelsesfunksjon idag. Norsk er ett av språkene som google nå tilbyr automatisk oversettelse til og fra, noe som innbød til eksperimentering. Language Log har tidligere beskrevet underlige fenomener som oppstår når man oversetter stedsnavn, så jeg bestemte meg for å se hvordan dette fungerer på norsk. Hilarity ensued!
Bergen er for eksempel norges svar på Houston!
Mens andre byer blir mer eksotiske på veien fra norsk til engelsk:
Hva med andre byer nord i landet? Stakkars Bodø er visst ikke engang verdig et egennavn på engelsk:
Sorry bodøværinger! Dere kan trøste dere med at den aller mest bisarre (og skumle) oversettelsen av et stedsnavn, finner vi for min hjemplass, Kvinesdal:
Wow.
Bergen er for eksempel norges svar på Houston!
Mens andre byer blir mer eksotiske på veien fra norsk til engelsk:
Hva med andre byer nord i landet? Stakkars Bodø er visst ikke engang verdig et egennavn på engelsk:
Sorry bodøværinger! Dere kan trøste dere med at den aller mest bisarre (og skumle) oversettelsen av et stedsnavn, finner vi for min hjemplass, Kvinesdal:
Wow.
Abonner på:
Innlegg (Atom)