mandag 8. februar 2010

Lingvisme har flytta!

Lingvisme flytter over til Wordpress! Ny adresse: lingvisme.wordpress.com
Du har 5 sekunder på deg til å lese dette før nettleseren din sender deg dit!


Politiet jakter mann som ruller på r-en

Ifølge Dagbladet jakter Oslo-politiet på en mann "med hovent øye og som ruller på r-en"

Politiet opplyser at offeret fikk inntrykk av at mannen rullet på r-en da han snakket.

Hva vil det si at noen ruller på r-en? I dagligtalen skiller man mellom "rulle-r", og "skarre-r". Skarre-r er den r-en som brukes på sør- og vestlandet, mens rulle-r brukes ellers. Den østnorske r-en faller inn under rulle-r. Av den grunn virker overskriften noe pussig, for mannen er etterlyst i Oslo - der de aller fleste ruller på r-ene ifølge den folkelige definisjonen.

R-en er en komplisert lyd. De fleste andre lyder artikuleres på noenlunde samme måte av alle som snakker et bestemt språk. P for eksempel, er det fonetikerne kaller en bilabial plosiv. Plosiv refererer til artikulasjonsmåten - luft fra lungene stoppes helt ved hjelp av en innsnevring ett eller annet sted i talekanalen, og slippes løs plutselig, slik at vi får en liten "eksplosjon" (derav navnet). D, t, g og k er andre eksempler på plosiver. At en lyd er bilabial, sier noe om artikulasjonsstedet. Leppene klemmes sammen for å skape et lukke i talekanalen, som så åpnes. M og b er andre eksempler på bilabiale lyder.

R derimot, har flere mulige både artikulasjonssteder og ikke minst artikulasjonsmåter. Likevel er den ett fonem, det vil si at de ulike variantene regnes som en og samme lyd av norsktalende. Hvis vi bytter ut p-en i pil med b, får vi bil, som betyr noe annet. Hvis vi bytter ut en rulle-r i ris med en skarre-r, betyr ordet fremdeles ris.

Skarre-r-en artikuleres langt bak i munnhulen, ved den bløte ganen eller enda lenger bak. Den har frikativ artikulasjonsmåte - det vil si at lufta fra lungene bremses veldig, men ikke helt, sånn at turbulens oppstår. Noen skarre-r-er er ikke fullt så "skarrete", og er det vi kaller approksimanter. Lyden bremses enda litt mindre.

Rulle-r-en artikuleres med tungespissen, som slås mot gommen. Slike r-er er det man i dagligtale kaller rulle-r, og det er altså her forklaringa på rulle-r-etterlysninga ligger. I østnorsk ruller nemlig ikke tunga - den slår bare i gommen én gang. I nordvestnorske dialekter er artikulasjonsstedet det samme, men de ruller i ordets rette forstand! Tunga klasker borti gommen flere ganger. Slik kan også østledninger uttale r hvis de skal snakke tydelig og overdrive bevegelsene.

Den etterlyste mannen er antagelig nordvestlending med andre ord - eller fra et land der de har rulle-r-er av den typen vi finner på nordvestlandet. Eller så er han fonetiker og bruker bevisst en karekteristisk type r for å villede politiet...

Tillegg: Etter at jeg la ut denne posten, har Dagbladet endra overskriften:

Jeg er kanskje vrang, men denne kan leses som om det er øyet som ruller på r-en...

torsdag 28. januar 2010

Alle forhåndsregler tatt?

Knupa i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en mulig eggcorn: forhåndsregler:

Treff i google:
forhåndsregel: 2950
forhåndsregler: 22 100

forholdsregel: 40 000
forholdsregler: 794 000

Eksempler:
  • Som en foreløpig avslutning på serien om Cloud computing, har jeg noen tips og forhåndsregler som kan være nyttig å få med seg
  • Som det går frem av brev mottatt fra universitetsdirektør, er det en del forhåndsregler enn bør ta når det gjelder lagring og utskrift av eksamensoppgaver.
  • Alle bør ta forhåndsregler mot bilkapring, som er relativt utbredt i de store byene i Sør-Afrika
En forholdsregel er som vi veit definert i ordboka som en "sikkerhetsforanstaltning" - noe man gjør for å sikre seg mot (uforutsette) komplikasjoner. Ordet har en relativt lite gjennomsiktig semantikk - ordet forhold klassifiseres i alle fall i min hjerne som "kjærlighetsforhold" lettere enn som "omstendighet, ytre vilkår". Det er denne siste betydninga som inngår i forholdsregler - forholdsregler er noe man "tar", altså prosedyrer eller planer for diverse omstendigheter eller hendelser som kan skje. Forholdsregler skal helst tas FØR de uforutsette omstendighetene oppstår, og dermed er forhåndsregler en naturlig substitusjon.

tirsdag 12. januar 2010

Dramaskrik

Ny mulig eggcorn: Dramaskrik.

  • Se om saken kunne vært behandlet annerledes a du din dust!!! hadde det vært deg så hadde det vel kommet noen drama skrik (sic!) og noen hadde fått sparken tenker jeg...
  • Her inne må man vist tenke seg 3 ganger om før man skriver noe så det ikke blir dramaskrik
  • Dessverre, er pølser laget av brukte kondomer og hjernemasse fra døde kyllinger, noe som har ført til et større dramaskrik blandt folkemassen

Det opprinnelige uttrykket er ramaskrik ("klagerop, harm protest, storm av misnøye"), og har opphav i Bibelen:

Uttrykket har opphav i ein profeti i kap. 31 hos profeten Jeremia i Det gamle testamentet. Det lyder klagerop i Rama; Rakel græt for borna sine, som er borte. Profetien er tolka som eit varsel om barnemordet kong Herodes var ansvarleg for då han ville drepe Jesus og derfor sende ut folk og drap alle guteborn i Betlehem og nabolaget som var to år eller yngre. Rama var ein by om lag 8 km nord for Jerusalem, i stammeområdet til Benjamin. Etter ein tradisjon var Rakel gravlagd i Rama. Jeremia sin profeti kan òg lesast som at Rakel gret i si grav over dei som var daude eller bortførte då Nordriket fall år 722 f.Kr., og over dei som skal bli førte i fangenskap i Babylon. (fra http://nn.wikipedia.org/wiki/Ramaskrik)

Men hvis man ikke kjenner til byen Rama (noe jeg må innrømme at jeg heller ikke gjorde før nå), gir dramaskrik vel så god mening. Så får vi se om det brer om seg...

onsdag 30. desember 2009

X-forebyggende

I kommentarfeltet til det forrige innlegget om helseforebyggende gjorde A. meg oppmerksom på at fenomenet er mer utbredt. Jeg tar meg den frihet å bruke A.s eksempler:

  • "Men som livsforebyggende tiltak ville det være mye mer effektivt om vi nektet alle menn under 30 år førerkort, enn om vi sperret inne alle psykotiske i Norge."
  • "Dette prosjektet setter søkelyset spesielt mot samlivsforebyggende tiltak for foreldrenes parforhold."
  • "Det virker slik at bare vi er villige til å betale avgifter så blir miljøet bedre , uavhengig om de innbetalte midlene benyttes til miljøforebyggende tiltak eller ikke."
  • "Arbeidsmiljøforebyggende tiltak som bedrer det følelsesmessige klimaet i bedriften (sykehuset) og skaper forutsigbarhet og trygghet, er viktig for å redusere forekomsten av utbrenthet."

Vi har å gjøre med to (konkurrerende?) konstruksjoner, i form av sammensetninger der forebyggende er etterledd, og der forleddet er åpent. Typisk (slik jeg er vant til det i alle fall), er semantikken til disse sammensetningene sånn at forleddet er "objekt" for forebyggende. Skadeforebyggende betyr "som forebygger skade", på samme måte som helsefremmende betyr "som fremmer helse".

Men i tilfellene livsforebyggende, helseforebyggende etc, er det tydelig ut fra konteksten at det ikke er denne relasjonen som er ment (det er også implisitt hvis vi tenker på det faktum at helse og liv tradisjonelt regnes som positive størrelser, som det ikke er vanlig å prøve å forebygge).

Det minner litt om en formulering jeg ofte legger merke til på sjampoflasker. Noen av sjampoene hevdes å være "for glansfullt hår", noe jeg tolker som at de skal gi brukeren glansfullt hår. Andre er for eksempel "for fett hår", en påstand jeg regner med det er meningen at skal leses som "forebygger fett hår" - eller "fett-hår-forebyggende".

torsdag 17. desember 2009

Helse schmelse

Jeg så denne annonsa i dag:



Men hva er det egentlig den forebygger? Jeg regner vel med at de har tenkt noe sånt som "denne madrassen er forebyggende, og den gir helse", og at helseforebyggende dermed er analogt med helsetrøye. Men generelt er sammensetninger med forebyggende som etterledd av en litt annen karakter...

lørdag 12. desember 2009

Rimende sammensetninger

En Zofies verden fra noen dager siden setter fokus på rimende sammensetninger:


(trykk på bildet for stor versjon)

Hva passer vel bedre til å ønske alle lingvistikere og andre en sammensatt adventstid!

Ildskrike

Flere ild/ill-nyheter: Ildskrike for illskrike ser også ut til å eksistere. Google-søk gir følgende resultater:

Ildskrike: 3 treff
Ildskriker: 7 treff (ett av dem er dansk)
Ildskre(i)k: 9 treff (to av dem er danske)

Noen eksempler:

  • på slaget hver 1,5 time ildskriker hun etter pupp
  • Visst du trykker på øret hennes eller river i øreflikken og hun begynner å ildskrike..da kan det være et tegn på ørebetennelse.
  • Gutten ildskrek av glede

Reanalysen av illsint til ildsint gir god mening fordi sinne ofte forbindes med varme, høyt trykk og eksplosjoner. Ild og skriking er litt mer uklart relatert til hverandre - men mange av eksemplene dreier seg om babyer, og selv om jeg ikke veit veldig mye om babyer, så veit jeg at de ofte er sinna, røde og skriker. I tillegg kan jeg tenke meg at når man skal skrive et ord som inneholder ill-, og ikke kjenner stavemåten, og heller ikke veit betydninga til ill, er det nærliggende å tolke det som et homonymt element som man kjenner fra før - ild.

mandag 7. desember 2009

Ildsint?

Det er gøy å sensurere eksamensoppgaver. Overraskende ord dukker opp stadig vekk. Blant annet brukte en student ordet "ildsint" som eksempel i oppgaven sin - "satt sammen av substantivet ild og adjektivet sint". Jeg har aldri sett denne tolkninga før, men hvis man ikke vet at "ill" i illsint har betydninga "sterk, dryg", er det ikke urimelig å tolke elementet som "ild" i steden for. Det er ikke vanskelig å skjønne koblinga mellom ild og sinne - tenk på alle uttrykkene som omhandler sinne som har med varme, trykk eller eksplosjoner å gjøre:

det kokte over for ham
rød av sinne (rødfarge og varme hører sammen)
han eksploderte
simmer with anger (eng.)

Illsint har 55 000 treff på Google, ildsint har 5600 og ild sint har 204. Noen eksempler:

når jeg prøver å snakke med hun blir hun bare ild sint på meg
ikke alle ville ha gleden av en sniffende ild sint mann fremfor seg i fyr og flammer :D))
Hva gjør man med en ildsint pippip i luftesystemet?

Denne typen reanalyser av ord eller uttrykk kalles på engelsk eggcorns, etter en omtolkning av ordet acorn. Eggcorndatabasen inneholder mange fine eksempler, blant annet disse:

for all intensive purposes (for all intents and purposes)
old timers' disease (Alzheimer's disease)
once and a while (once in a while)
cognitive dissidence (cognitive dissonance)

Så er det bare å finne et norsk navn på eggcorns, og begynne å samle, er det ikke?

Gnom!


Jeg vil ha denne t-skjorta fra Cafépress:


























Gnome Chomsky. For de treige: Les det høyt (og stønn).

torsdag 3. desember 2009

Apikale retroflekser - pusekattversjonen

Fonetikk er stilig, pusekatter er søte. Hva kan vel passe bedre som illustrasjon av apikale retroflekser enn en søt pusekatt!


Selv har jeg ingen retroflekser i mitt talespråk (bu), men blant annet østnorsk har mange - det vi ortofgrafisk framstiller som "rt", "rn", "rs" og noen ganger "l", er retroflekser i slike dialekter.


I artiklene "Norwegian retroflex stops in a cross linguistic perspective"* og "Retroflex consonants in Norwegian: are they really? Evidence from EPG and EMA"** diskuteres norske retroflekser, og det presenteres data som viser at disse norske konsonantene slett ikke alltid har bakoverbøyd tunge som definerende trekk:
The investigation shows that the so-called retroflex phonemes do notalways show a retroflex tongue configuration. There is considerable variation, inter- and intraindividually, both regarding tongue configuration and regarding the contact area in the palate. (Fra Simonsen et. at 2000)
Det de imidlertid har til felles, er at de artikuleres med tungespissen:
Through our detailed articulatory investigation, we were able to identify one characteristic only that was always present in retroflex stops in Norwegian, namely an apical articulation. Other characteristics often found in retroflexes, like a posterior place of articulation, a bending up (retroflexion) of the tongue tip, a flat tongue middle, and a forward movement of the tongue tip after the release of the stop (‘flapping out’), were found only in some contexts or in some individuals. (fra Simonsen et al 2008)
Dette betyr i korte trekk at pusekatten på bildet ikke hadde trengt å krølle tunga så langt bakover likevel - han hadde fremdeles kunne produsert en akseptabel norsk "retrofleks". Sånn rent bortsett fra at katter så vidt jeg veit ikke kan produsere så veldig mange menneskelige lyder... ennå.


*Simonsen, Hanne Gram; Moen, Inger; Cowen, Steve. . Journal of Phonetics 36 2008: 385-405
** Simonsen, H.G.; Moen, I.; Cowen, S.: . -- Proceedings of SPS 5: 5th Seminar on Speech Production: Models and Data. Kloster Seeon, Germany. 2000:113-116

mandag 30. november 2009

Burkina Fasoere

Det er vanskelig å vite hva man skal kalle personer fra ulike land eller steder. Umiddelbart virker det ikke logisk at det heter en nordmann, men en danske og en svenske - mens en person fra Finland er en finne, ikke en "finske". Dette er et område der språket er uforutsigbart, og i mange tilfeller må en pent finne seg i å lære hva den korrekte termen er.

Innen Norges grenser er mulighetene svært mange - vi har blant annet:

buer (koperviksbu)
bygger (lensvikbygg)
døler (kvindøl)
dølinger (odøling)
egder (austegd)
enser (osloenser)
fjerdinger (lang(e)nesfjerding)
heringer (lundhering)
itter (arendalitt)
værer (en kvamvær)
væringer (nærøyværing)
sokninger (jevnakersokning)
strandinger (leinstranding)
unger (krokunge, en som kommer fra Kroken)
...og flere andre.

Det blir ikke noe lettere når det er snakk om mennesker fra fjerne land, som Rocky og kameraten reflekterer over her (trykk på bildet for å se større versjon)


Rockys venn har oversett et mulig navn på en person fra Nigeria - en nigerer, som er språkrådets anbefaling (Språkrådets oversikt over stedsnavn og innbyggernavn).

Hva man skal kalle en person fra Burkina Faso gjøres ekstra vanskelig av at navnet er todelt. Skal man sette på en endelse på første del, på siste del eller på begge? Med andre ord, heter det burkiner faso, burkina fasoer eller burkiner fasoer? Eller noe helt annet? Svaret er ikke åpenbart. Men, heldigvis kan språkrådet råde oss til at en person fra Burkina Faso kaller man - en
burkiner. Så lærte man noe nytt i dag også!

fredag 20. november 2009

Hva betyr pandemiplanlegging?

Sammensatte ord er spesielle på flere måter. En av dem er at forholdet mellom delene (ordene) de består av, varierer veldig. Det klassiske eksempelet er barnefilm versus dyrefilm - hvem ser på de to typene film, og hva handler de om? Et annet eksempel er himmelblå og bilsyk - forholdet mellom himmel og blå er sammenligning, mens ingen (eller svært få) vil tolke relasjonen mellom bil og syk på den samme måten. Relasjonen er heller ikke "sted", man er ikke nødvendigvis bilsyk selv om man er syk i en bil. Årsak er nok det nærmeste vi kommer for denne sammensetninga.

Det er konvensjon og kunnskaper om den virkelige verden som avgjør hva slags tolkning sammensatte ord får. Blåbær er en type bær, men ikke alle type blå bær er blåbær. Dette er ikke opplagt ut fra hvordan sammensetninga er bygd opp, men forutsetter at vi veit at blåbær er bærene til planten Vaccinium myrtillus.

Noen ganger kan ulike verdenssyn styre hvordan man tolker et sammensatt ord. Pandemiplanlegging for å ta et dagsaktuelt eksempel. De fleste jeg kjenner vil forstå ordet som "planlegging for en epidemi", "planlegging for hva man skal gjøre hvis en epidemi oppstår". Andre, som for eksempel "nyhets"sida Nyhetsspeilet, tolker sammensetninga som "planlegge en epidemi", altså direkte objekt! De har skrevet e-post til Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet, og spurt hvor lenge han har jobba med pandemier.

Hvor lenge har du hatt “pandemi” (pandemisk planlegging) som ditt arbeidsområde?

Aavitsland svarer:

Jeg har jobbet med pandemiplanlegging i rundt ti år, tenker jeg


Nyhetsspeilets konklusjon?

Folkehelseinstituttet har planlagt pandemien i lang tid

Her ser vi altså hvordan feiltolking av relasjonen mellom sammensetningsledd kan føre til skremmende konklusjoner ;-)

mandag 19. oktober 2009

W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT

Jeg kom over en bra ressurs på nettet: The English-to-12-Year-Old-AOLer Translator. Den setter all tekst i CAPS LOCK, erstatter "to" med 2, "be" med B og setter generelt inn utropstegn og diverse der det passer (som generelt er de fleste steder). Jeg liker å se for meg en kvisete tenåring i kjellerstua til mor og far som skriver i en rasende fart.

For vår felles forlystelse valgte jeg å la den oversette den første setninga i den amerikanske uavhengighetserklæringa:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT TAHT AL MEN R CR3AETD EQUAL TAHT THEY R ENDOW3D BY THERE CREA2R WIT CERTANE UNALEINABLE RIGHTS TAHT MONG TH3SE R LIEF LIEBRTY AND TEH PURSUIT OF HAPIENS!1!111 WTF LOL

Særlig slutten er søt.

fredag 16. oktober 2009

Uføre saker :-S

Jeg veit ikke hva en rådgiver til et restanseteam gjør, annet enn at de ifølge NAV produserer "uføre saker":


Vi har ledig en saksbehandler/rådgiver til vårt restanseteam i et engasjement som vil vare ut 2010. Stillingen er på heltid.

Arbeids- og ansvarsområder:

  • Restansenedbygging på utvalgte enheter gjennom produksjon av uføre saker, rehabiliteringspenger og etter 010410 arbeidsavklaringspenger

Skumle greier.