Burkina Fasoere

Det er vanskelig å vite hva man skal kalle personer fra ulike land eller steder. Umiddelbart virker det ikke logisk at det heter en nordmann, men en danske og en svenske - mens en person fra Finland er en finne, ikke en "finske". Dette er et område der språket er uforutsigbart, og i mange tilfeller må en pent finne seg i å lære hva den korrekte termen er.

Innen Norges grenser er mulighetene svært mange - vi har blant annet:

buer (koperviksbu)
bygger (lensvikbygg)
døler (kvindøl)
dølinger (odøling)
egder (austegd)
enser (osloenser)
fjerdinger (lang(e)nesfjerding)
heringer (lundhering)
itter (arendalitt)
værer (en kvamvær)
væringer (nærøyværing)
sokninger (jevnakersokning)
strandinger (leinstranding)
unger (krokunge, en som kommer fra Kroken)
...og flere andre.

Det blir ikke noe lettere når det er snakk om mennesker fra fjerne land, som Rocky og kameraten reflekterer over her (trykk på bildet for å se større versjon)


Rockys venn har oversett et mulig navn på en person fra Nigeria - en nigerer, som er språkrådets anbefaling (Språkrådets oversikt over stedsnavn og innbyggernavn).

Hva man skal kalle en person fra Burkina Faso gjøres ekstra vanskelig av at navnet er todelt. Skal man sette på en endelse på første del, på siste del eller på begge? Med andre ord, heter det burkiner faso, burkina fasoer eller burkiner fasoer? Eller noe helt annet? Svaret er ikke åpenbart. Men, heldigvis kan språkrådet råde oss til at en person fra Burkina Faso kaller man - en burkiner. Så lærte man noe nytt i dag også!

Hva betyr pandemiplanlegging?

Sammensatte ord er spesielle på flere måter. En av dem er at forholdet mellom delene (ordene) de består av, varierer veldig. Det klassiske eksempelet er barnefilm versus dyrefilm - hvem ser på de to typene film, og hva handler de om? Et annet eksempel er himmelblå og bilsyk - forholdet mellom himmel og blå er sammenligning, mens ingen (eller svært få) vil tolke relasjonen mellom bil og syk på den samme måten. Relasjonen er heller ikke "sted", man er ikke nødvendigvis bilsyk selv om man er syk i en bil. Årsak er nok det nærmeste vi kommer for denne sammensetninga.

Det er konvensjon og kunnskaper om den virkelige verden som avgjør hva slags tolkning sammensatte ord får. Blåbær er en type bær, men ikke alle type blå bær er blåbær. Dette er ikke opplagt ut fra hvordan sammensetninga er bygd opp, men forutsetter at vi veit at blåbær er bærene til planten Vaccinium myrtillus.

Noen ganger kan ulike verdenssyn styre hvordan man tolker et sammensatt ord. Pandemiplanlegging for å ta et dagsaktuelt eksempel. De fleste jeg kjenner vil forstå ordet som "planlegging for en epidemi", "planlegging for hva man skal gjøre hvis en epidemi oppstår". Andre, som for eksempel "nyhets"sida Nyhetsspeilet, tolker sammensetninga som "planlegge en epidemi", altså direkte objekt! De har skrevet e-post til Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet, og spurt hvor lenge han har jobba med pandemier.

Hvor lenge har du hatt “pandemi” (pandemisk planlegging) som ditt arbeidsområde?

Aavitsland svarer:

Jeg har jobbet med pandemiplanlegging i rundt ti år, tenker jeg

Nyhetsspeilets konklusjon?

Folkehelseinstituttet har planlagt pandemien i lang tid

Her ser vi altså hvordan feiltolking av relasjonen mellom sammensetningsledd kan føre til skremmende konklusjoner ;-)