Lingvisme

Lingvisme har flytta!

2010-02-08T21:14:00.010+01:00

Lingvisme flytter over til Wordpress! Ny adresse: lingvisme.wordpress.com
Du har 5 sekunder på deg til å lese dette før nettleseren din sender deg dit!

Politiet jakter mann som ruller på r-en

2010-02-08T14:48:00.005+01:00

Ifølge Dagbladet jakter Oslo-politiet på en mann "med hovent øye og som ruller på r-en"

Politiet opplyser at offeret fikk inntrykk av at mannen rullet på r-en da han snakket.

Hva vil det si at noen ruller på r-en? I dagligtalen skiller man mellom "rulle-r", og "skarre-r". Skarre-r er den r-en som brukes på sør- og vestlandet, mens rulle-r brukes ellers. Den østnorske r-en faller inn under rulle-r. Av den grunn virker overskriften noe pussig, for mannen er etterlyst i Oslo - der de aller fleste ruller på r-ene ifølge den folkelige definisjonen.

R-en er en komplisert lyd. De fleste andre lyder artikuleres på noenlunde samme måte av alle som snakker et bestemt språk. P for eksempel, er det fonetikerne kaller en bilabial plosiv. Plosiv refererer til artikulasjonsmåten - luft fra lungene stoppes helt ved hjelp av en innsnevring ett eller annet sted i talekanalen, og slippes løs plutselig, slik at vi får en liten "eksplosjon" (derav navnet). D, t, g og k er andre eksempler på plosiver. At en lyd er bilabial, sier noe om artikulasjonsstedet. Leppene klemmes sammen for å skape et lukke i talekanalen, som så åpnes. M og b er andre eksempler på bilabiale lyder.

R derimot, har flere mulige både artikulasjonssteder og ikke minst artikulasjonsmåter. Likevel er den ett fonem, det vil si at de ulike variantene regnes som en og samme lyd av norsktalende. Hvis vi bytter ut p-en i pil med b, får vi bil, som betyr noe annet. Hvis vi bytter ut en rulle-r i ris med en skarre-r, betyr ordet fremdeles ris.

Skarre-r-en artikuleres langt bak i munnhulen, ved den bløte ganen eller enda lenger bak. Den har frikativ artikulasjonsmåte - det vil si at lufta fra lungene bremses veldig, men ikke helt, sånn at turbulens oppstår. Noen skarre-r-er er ikke fullt så "skarrete", og er det vi kaller approksimanter. Lyden bremses enda litt mindre.

Rulle-r-en artikuleres med tungespissen, som slås mot gommen. Slike r-er er det man i dagligtale kaller rulle-r, og det er altså her forklaringa på rulle-r-etterlysninga ligger. I østnorsk ruller nemlig ikke tunga - den slår bare i gommen én gang. I nordvestnorske dialekter er artikulasjonsstedet det samme, men de ruller i ordets rette forstand! Tunga klasker borti gommen flere ganger. Slik kan også østledninger uttale r hvis de skal snakke tydelig og overdrive bevegelsene.

Den etterlyste mannen er antagelig nordvestlending med andre ord - eller fra et land der de har rulle-r-er av den typen vi finner på nordvestlandet. Eller så er han fonetiker og bruker bevisst en karekteristisk type r for å villede politiet...

Tillegg: Etter at jeg la ut denne posten, har Dagbladet endra overskriften:

Jeg er kanskje vrang, men denne kan leses som om det er øyet som ruller på r-en...

Alle forhåndsregler tatt?

2010-01-28T15:10:00.003+01:00

Knupa i kommentarfeltet gjorde meg oppmerksom på en mulig eggcorn: forhåndsregler:

Treff i google:
forhåndsregel: 2950
forhåndsregler: 22 100

forholdsregel: 40 000
forholdsregler: 794 000

Eksempler:

Som en foreløpig avslutning på serien om Cloud computing, har jeg noen tips og forhåndsregler som kan være nyttig å få med seg
Som det går frem av brev mottatt fra universitetsdirektør, er det en del forhåndsregler enn bør ta når det gjelder lagring og utskrift av eksamensoppgaver.
Alle bør ta forhåndsregler mot bilkapring, som er relativt utbredt i de store byene i Sør-Afrika

En forholdsregel er som vi veit definert i ordboka som en "sikkerhetsforanstaltning" - noe man gjør for å sikre seg mot (uforutsette) komplikasjoner. Ordet har en relativt lite gjennomsiktig semantikk - ordet forhold klassifiseres i alle fall i min hjerne som "kjærlighetsforhold" lettere enn som "omstendighet, ytre vilkår". Det er denne siste betydninga som inngår i forholdsregler - forholdsregler er noe man "tar", altså prosedyrer eller planer for diverse omstendigheter eller hendelser som kan skje. Forholdsregler skal helst tas FØR de uforutsette omstendighetene oppstår, og dermed er forhåndsregler en naturlig substitusjon.

Dramaskrik

2010-01-12T10:21:00.003+01:00

Ny mulig eggcorn: Dramaskrik.

Se om saken kunne vært behandlet annerledes a du din dust!!! hadde det vært deg så hadde det vel kommet noen drama skrik (sic!) og noen hadde fått sparken tenker jeg...
Her inne må man vist tenke seg 3 ganger om før man skriver noe så det ikke blir dramaskrik
Dessverre, er pølser laget av brukte kondomer og hjernemasse fra døde kyllinger, noe som har ført til et større dramaskrik blandt folkemassen

Det opprinnelige uttrykket er ramaskrik ("klagerop, harm protest, storm av misnøye"), og har opphav i Bibelen:

Uttrykket har opphav i ein profeti i kap. 31 hos profeten Jeremia i Det gamle testamentet. Det lyder klagerop i Rama; Rakel græt for borna sine, som er borte. Profetien er tolka som eit varsel om barnemordet kong Herodes var ansvarleg for då han ville drepe Jesus og derfor sende ut folk og drap alle guteborn i Betlehem og nabolaget som var to år eller yngre. Rama var ein by om lag 8 km nord for Jerusalem, i stammeområdet til Benjamin. Etter ein tradisjon var Rakel gravlagd i Rama. Jeremia sin profeti kan òg lesast som at Rakel gret i si grav over dei som var daude eller bortførte då Nordriket fall år 722 f.Kr., og over dei som skal bli førte i fangenskap i Babylon. (fra http://nn.wikipedia.org/wiki/Ramaskrik)

Men hvis man ikke kjenner til byen Rama (noe jeg må innrømme at jeg heller ikke gjorde før nå), gir dramaskrik vel så god mening. Så får vi se om det brer om seg...

X-forebyggende

2009-12-30T22:54:00.003+01:00

I kommentarfeltet til det forrige innlegget om helseforebyggende gjorde A. meg oppmerksom på at fenomenet er mer utbredt. Jeg tar meg den frihet å bruke A.s eksempler:

"Men som livsforebyggende tiltak ville det være mye mer effektivt om vi nektet alle menn under 30 år førerkort, enn om vi sperret inne alle psykotiske i Norge."
"Dette prosjektet setter søkelyset spesielt mot samlivsforebyggende tiltak for foreldrenes parforhold."
"Det virker slik at bare vi er villige til å betale avgifter så blir miljøet bedre , uavhengig om de innbetalte midlene benyttes til miljøforebyggende tiltak eller ikke."
"Arbeidsmiljøforebyggende tiltak som bedrer det følelsesmessige klimaet i bedriften (sykehuset) og skaper forutsigbarhet og trygghet, er viktig for å redusere forekomsten av utbrenthet."

Vi har å gjøre med to (konkurrerende?) konstruksjoner, i form av sammensetninger der forebyggende er etterledd, og der forleddet er åpent. Typisk (slik jeg er vant til det i alle fall), er semantikken til disse sammensetningene sånn at forleddet er "objekt" for forebyggende. Skadeforebyggende betyr "som forebygger skade", på samme måte som helsefremmende betyr "som fremmer helse".

Men i tilfellene livsforebyggende, helseforebyggende etc, er det tydelig ut fra konteksten at det ikke er denne relasjonen som er ment (det er også implisitt hvis vi tenker på det faktum at helse og liv tradisjonelt regnes som positive størrelser, som det ikke er vanlig å prøve å forebygge).

Det minner litt om en formulering jeg ofte legger merke til på sjampoflasker. Noen av sjampoene hevdes å være "for glansfullt hår", noe jeg tolker som at de skal gi brukeren glansfullt hår. Andre er for eksempel "for fett hår", en påstand jeg regner med det er meningen at skal leses som "forebygger fett hår" - eller "fett-hår-forebyggende".

Helse schmelse

2009-12-17T14:59:00.003+01:00

Jeg så denne annonsa i dag:

Men hva er det egentlig den forebygger? Jeg regner vel med at de har tenkt noe sånt som "denne madrassen er forebyggende, og den gir helse", og at helseforebyggende dermed er analogt med helsetrøye. Men generelt er sammensetninger med forebyggende som etterledd av en litt annen karakter...

Rimende sammensetninger

2009-12-12T18:07:00.002+01:00

En Zofies verden fra noen dager siden setter fokus på rimende sammensetninger:

(trykk på bildet for stor versjon)

Hva passer vel bedre til å ønske alle lingvistikere og andre en sammensatt adventstid!

Ildskrike

2009-12-12T10:20:00.003+01:00

Flere ild/ill-nyheter: Ildskrike for illskrike ser også ut til å eksistere. Google-søk gir følgende resultater:

Ildskrike: 3 treff
Ildskriker: 7 treff (ett av dem er dansk)
Ildskre(i)k: 9 treff (to av dem er danske)

Noen eksempler:

på slaget hver 1,5 time ildskriker hun etter pupp
Visst du trykker på øret hennes eller river i øreflikken og hun begynner å ildskrike..da kan det være et tegn på ørebetennelse.
Gutten ildskrek av glede

Reanalysen av illsint til ildsint gir god mening fordi sinne ofte forbindes med varme, høyt trykk og eksplosjoner. Ild og skriking er litt mer uklart relatert til hverandre - men mange av eksemplene dreier seg om babyer, og selv om jeg ikke veit veldig mye om babyer, så veit jeg at de ofte er sinna, røde og skriker. I tillegg kan jeg tenke meg at når man skal skrive et ord som inneholder ill-, og ikke kjenner stavemåten, og heller ikke veit betydninga til ill, er det nærliggende å tolke det som et homonymt element som man kjenner fra før - ild.

Ildsint?

2009-12-07T11:48:00.006+01:00

Det er gøy å sensurere eksamensoppgaver. Overraskende ord dukker opp stadig vekk. Blant annet brukte en student ordet "ildsint" som eksempel i oppgaven sin - "satt sammen av substantivet ild og adjektivet sint". Jeg har aldri sett denne tolkninga før, men hvis man ikke vet at "ill" i illsint har betydninga "sterk, dryg", er det ikke urimelig å tolke elementet som "ild" i steden for. Det er ikke vanskelig å skjønne koblinga mellom ild og sinne - tenk på alle uttrykkene som omhandler sinne som har med varme, trykk eller eksplosjoner å gjøre:

det kokte over for ham
rød av sinne (rødfarge og varme hører sammen)
han eksploderte
simmer with anger (eng.)

Illsint har 55 000 treff på Google, ildsint har 5600 og ild sint har 204. Noen eksempler:

når jeg prøver å snakke med hun blir hun bare ild sint på meg
ikke alle ville ha gleden av en sniffende ild sint mann fremfor seg i fyr og flammer :D))
Hva gjør man med en ildsint pippip i luftesystemet?

Denne typen reanalyser av ord eller uttrykk kalles på engelsk eggcorns, etter en omtolkning av ordet acorn. Eggcorndatabasen inneholder mange fine eksempler, blant annet disse:

for all intensive purposes (for all intents and purposes)
old timers' disease (Alzheimer's disease)
once and a while (once in a while)
cognitive dissidence (cognitive dissonance)

Så er det bare å finne et norsk navn på eggcorns, og begynne å samle, er det ikke?

Gnom!

2009-12-07T09:45:00.003+01:00

Jeg vil ha denne t-skjorta fra Cafépress:

Gnome Chomsky. For de treige: Les det høyt (og stønn).

Apikale retroflekser - pusekattversjonen

2009-12-03T08:30:00.007+01:00

Fonetikk er stilig, pusekatter er søte. Hva kan vel passe bedre som illustrasjon av apikale retroflekser enn en søt pusekatt!

Selv har jeg ingen retroflekser i mitt talespråk (bu), men blant annet østnorsk har mange - det vi ortofgrafisk framstiller som "rt", "rn", "rs" og noen ganger "l", er retroflekser i slike dialekter.

I artiklene "Norwegian retroflex stops in a cross linguistic perspective"* og "Retroflex consonants in Norwegian: are they really? Evidence from EPG and EMA"** diskuteres norske retroflekser, og det presenteres data som viser at disse norske konsonantene slett ikke alltid har bakoverbøyd tunge som definerende trekk:

The investigation shows that the so-called retroflex phonemes do notalways show a retroflex tongue configuration. There is considerable variation, inter- and intraindividually, both regarding tongue configuration and regarding the contact area in the palate. (Fra Simonsen et. at 2000)

Det de imidlertid har til felles, er at de artikuleres med tungespissen:

Through our detailed articulatory investigation, we were able to identify one characteristic only that was always present in retroflex stops in Norwegian, namely an apical articulation. Other characteristics often found in retroflexes, like a posterior place of articulation, a bending up (retroflexion) of the tongue tip, a flat tongue middle, and a forward movement of the tongue tip after the release of the stop (‘flapping out’), were found only in some contexts or in some individuals. (fra Simonsen et al 2008)

Dette betyr i korte trekk at pusekatten på bildet ikke hadde trengt å krølle tunga så langt bakover likevel - han hadde fremdeles kunne produsert en akseptabel norsk "retrofleks". Sånn rent bortsett fra at katter så vidt jeg veit ikke kan produsere så veldig mange menneskelige lyder... ennå.

*Simonsen, Hanne Gram; Moen, Inger; Cowen, Steve. . Journal of Phonetics 36 2008: 385-405
** Simonsen, H.G.; Moen, I.; Cowen, S.: . -- Proceedings of SPS 5: 5th Seminar on Speech Production: Models and Data. Kloster Seeon, Germany. 2000:113-116

Burkina Fasoere

2009-11-30T11:27:00.004+01:00

Det er vanskelig å vite hva man skal kalle personer fra ulike land eller steder. Umiddelbart virker det ikke logisk at det heter en nordmann, men en danske og en svenske - mens en person fra Finland er en finne, ikke en "finske". Dette er et område der språket er uforutsigbart, og i mange tilfeller må en pent finne seg i å lære hva den korrekte termen er.

Innen Norges grenser er mulighetene svært mange - vi har blant annet:

buer (koperviksbu)
bygger (lensvikbygg)
døler (kvindøl)
dølinger (odøling)
egder (austegd)
enser (osloenser)
fjerdinger (lang(e)nesfjerding)
heringer (lundhering)
itter (arendalitt)
værer (en kvamvær)
væringer (nærøyværing)
sokninger (jevnakersokning)
strandinger (leinstranding)
unger (krokunge, en som kommer fra Kroken)
...og flere andre.

Det blir ikke noe lettere når det er snakk om mennesker fra fjerne land, som Rocky og kameraten reflekterer over her (trykk på bildet for å se større versjon)

Rockys venn har oversett et mulig navn på en person fra Nigeria - en nigerer, som er språkrådets anbefaling (Språkrådets oversikt over stedsnavn og innbyggernavn).

Hva man skal kalle en person fra Burkina Faso gjøres ekstra vanskelig av at navnet er todelt. Skal man sette på en endelse på første del, på siste del eller på begge? Med andre ord, heter det burkiner faso, burkina fasoer eller burkiner fasoer? Eller noe helt annet? Svaret er ikke åpenbart. Men, heldigvis kan språkrådet råde oss til at en person fra Burkina Faso kaller man - en burkiner. Så lærte man noe nytt i dag også!

Hva betyr pandemiplanlegging?

2009-11-20T08:35:00.005+01:00

Sammensatte ord er spesielle på flere måter. En av dem er at forholdet mellom delene (ordene) de består av, varierer veldig. Det klassiske eksempelet er barnefilm versus dyrefilm - hvem ser på de to typene film, og hva handler de om? Et annet eksempel er himmelblå og bilsyk - forholdet mellom himmel og blå er sammenligning, mens ingen (eller svært få) vil tolke relasjonen mellom bil og syk på den samme måten. Relasjonen er heller ikke "sted", man er ikke nødvendigvis bilsyk selv om man er syk i en bil. Årsak er nok det nærmeste vi kommer for denne sammensetninga.

Det er konvensjon og kunnskaper om den virkelige verden som avgjør hva slags tolkning sammensatte ord får. Blåbær er en type bær, men ikke alle type blå bær er blåbær. Dette er ikke opplagt ut fra hvordan sammensetninga er bygd opp, men forutsetter at vi veit at blåbær er bærene til planten Vaccinium myrtillus.

Noen ganger kan ulike verdenssyn styre hvordan man tolker et sammensatt ord. Pandemiplanlegging for å ta et dagsaktuelt eksempel. De fleste jeg kjenner vil forstå ordet som "planlegging for en epidemi", "planlegging for hva man skal gjøre hvis en epidemi oppstår". Andre, som for eksempel "nyhets"sida Nyhetsspeilet, tolker sammensetninga som "planlegge en epidemi", altså direkte objekt! De har skrevet e-post til Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet, og spurt hvor lenge han har jobba med pandemier.

Hvor lenge har du hatt “pandemi” (pandemisk planlegging) som ditt arbeidsområde?

Aavitsland svarer:

Jeg har jobbet med pandemiplanlegging i rundt ti år, tenker jeg

Nyhetsspeilets konklusjon?

Folkehelseinstituttet har planlagt pandemien i lang tid

Her ser vi altså hvordan feiltolking av relasjonen mellom sammensetningsledd kan føre til skremmende konklusjoner ;-)

W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT

2009-10-19T21:08:00.002+02:00

Jeg kom over en bra ressurs på nettet: The English-to-12-Year-Old-AOLer Translator. Den setter all tekst i CAPS LOCK, erstatter "to" med 2, "be" med B og setter generelt inn utropstegn og diverse der det passer (som generelt er de fleste steder). Jeg liker å se for meg en kvisete tenåring i kjellerstua til mor og far som skriver i en rasende fart.

For vår felles forlystelse valgte jeg å la den oversette den første setninga i den amerikanske uavhengighetserklæringa:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT TAHT AL MEN R CR3AETD EQUAL TAHT THEY R ENDOW3D BY THERE CREA2R WIT CERTANE UNALEINABLE RIGHTS TAHT MONG TH3SE R LIEF LIEBRTY AND TEH PURSUIT OF HAPIENS!1!111 WTF LOL

Særlig slutten er søt.

Uføre saker :-S

2009-10-16T09:26:00.001+02:00

Jeg veit ikke hva en rådgiver til et restanseteam gjør, annet enn at de ifølge NAV produserer "uføre saker":

Vi har ledig en saksbehandler/rådgiver til vårt restanseteam i et engasjement som vil vare ut 2010. Stillingen er på heltid.
Arbeids- og ansvarsområder:
Restansenedbygging på utvalgte enheter gjennom produksjon av uføre saker, rehabiliteringspenger og etter 010410 arbeidsavklaringspenger

Skumle greier.

De får i det minste gå på do...

2009-10-16T08:38:00.002+02:00

PZ Myers skriver om en dommer i Lousiana som ikke vil gifte par med ulik rase:

A Louisiana justice of the peace said he refused to issue a marriage license to an interracial couple out of concern for any children the couple might have. Keith Bardwell, justice of the peace in Tangipahoa Parish, says it is his experience that most interracial marriages do not last long.
"I'm not a racist. I just don't believe in mixing the races that way," Bardwell told the Associated Press on Thursday. "I have piles and piles of black friends. They come to my home, I marry them, they use my bathroom. I treat them just like everyone else."

Sjarmerende fyr. "Jeg har mange X venner", eller "noen av mine beste venner er X" har blitt klisjeer på linje med "jeg er ikke X, men ...". "Jeg lar X bruke doen min" er en forholdsvis ny variant.

Snakkesalige damer?

2009-10-03T20:45:00.010+02:00

Jeg surra meg inn på BBC sine nettsider i kveld. Under science-seksjonen kan man ta utallige tester, blant annet om hva man synes er avskyelig, og om man kan skille ekte og falske smil fra hverandre (jeg syntes håndkleet med bæsjestriper var aller mest avskyelig, verre enn råtne gommer med larve-egg). Festelig tidsfordriv!

Så kom jeg til en test som hevder å kunne fortelle meg min "sex-ID". Jeg ble ikke ferdig fordi hele greia kræsja hver gang jeg kom til oppgaver som krevde Flash, så jeg vet fremdeles ikke om jeg er ekte kvinne. Uheldigvis inneholdt testen (minst) en bit pseudo-vitenskap. Den gode gamle "kvinner snakker dobbelt så mye som menn".

Did you know that, on average, women use 15,000 words a day while men use 7,000?

Dette er en av de veletablerte mytene som mange synes høres sant og riktig ut - men som ikke er det. Den godeste Mark Liberman, hovedbidragsyter over på Languge Log, har brukt en god del energi på akkurat denne biten med "informasjon". Bakgrunnen er ei bok ved navn The Female Brain av Louann Brizendine, som i boka hevda at "women use about 20,000 words a day and men only about 7,000". En påstand som overhodet ikke støttes opp med kilder, og som Brizedine, etter at Liberman skrev en artikkel i Boston Globe om den, trakk tilbake.

"I understand Mark Liberman's point and I am grateful to him," [Brizendine] says. "He felt I was passing on data that was not nailed down, and thus perpetuating a myth, so it will be taken out in future editions." She admits language is not her specialism, and she had been reliant on the advice of others. (Fra denne artikkelen i the Guardian).

Brizendine hevda også at kvinner snakker dobbelt så fort som menn (250 ord per minutt vs. 125 ord per minutt). Dette er ikke støtta av forskning. For eksempel har Binnenpoorte m.fl. i denne artikkelen funnet bare små forskjeller i hastighet - og i mennenes favør:

Når det gjelder antall ord per dag, har Liberman analysert et talekorpus i denne bloggposten.

Specifically, I ran a couple of perl scripts over the transcripts and speaker demographics from the Fisher English Corpus Part 1 (FECP1), a collection of 5,850 telephone conversations lasting up to 10 minutes each, recorded in 2003. [...] [I]n conversations between the sexes, the men used about 6% more words on average than the women did; and in about 55% of such conversations, the male participant talked more than the female participant did. In single-sex conversations, two guys exchanged about 3.2% more words, on average, than two gals did.

Her er en graf fra den samme bloggposten:

I det hele tatt ser det ut til at de studiene som er gjort, viser at det enten ikke er noen forskjell, eller at det er en tendens til at menn snakker litt mer enn kvinner. Deborah Cameron skriver i sin bok The myth of Mars and Venus (2008, Oxford University Press) at hvor mye man snakker ikke er lenka direkte til kjønn, men til status, som ofte så er knytta til kjønn. Hun viser også til en metastudie som viser at i 60,8% av studiene var det menn som snakka mest, mens kvinner snakka mest i bare 3,6%. Kjønnene snakka like mye i 28,6% av studiene. At kvinner snakker mer enn menn er altså tull, og i en ideell verden hadde folk sjekka hva vitenskapen faktisk sier før de kommer med sånne påstander.

I denne posten på Language Log er det en liste over andre poster om dette temaet. Anbefales!

Asbestfri frokostblanding

2009-09-25T14:05:00.005+02:00

Den nyeste XKCD-stripa setter fokus på samtalemaksimer og konversasjonelle implikaturer. Språkfilosofen Paul Grice formulerte samtalemaksimene, som vi stort sett følger i all språklig kommunikasjon. De er som følger:

1) Vær oppriktig
2) Vær passe informativ
3) Vær relevant
4) Vær klar, unngå tvetydigheter.

Dette er deskriptive maksimer, de er observasjoner av hvordan de fleste mennesker vanligvis bruker språket, ikke påbud (selv om vi kan si at kommuniksjonen lettere bryter sammen hvis man ikke overholder maksimene). Siden vi mennesker er flinke til å lete etter mening, regner vi med at når reglene blir brutt, er det en mening bak det, fordi vi regner med at samtalepartneren er rasjonell og samarbeidsvillig. Så hvis jeg spør en venn om å bli med på kino en kveld, og hun svarer " jeg skal ha eksamen i morgen", bruker jeg min kunnskap om verden til å tolke det (tilsynelatende) irrelevante svaret hennes: når man skal ha eksamen, pleier man å forberede seg, gjerne ved å lese. Da har man ikke tid til å gå på kino.

I bildet over er det altså den tredje maksimen som brytes. Hvorfor er det relevant at frokostblandinga ikke inneholder asbest? Det er jo mye annet den ikke inneholder, for eksempel saltsyre, klorin og kvikksølv. Vi sier at ytringen inneholder en konversasjonell implikatur. Vi går ut i fra at ytringen er relevant, og for å få det til å "gå opp" må vi legge til noe som ikke er eksplisitt sagt på frokostblandingspakka, nemlig at de andre frokostblandingene faktisk inneholder asbest. Produsentene har likevel sitt på det tørre, fordi dehar ikke sagt noe eksplisitt om de andre frokostblandingene - bare at deres egen blanding ikke inneholder asbest.

"Bloggen" om "unødvendige" anførselstegn

2009-09-24T20:19:00.007+02:00

Jeg kom nylig over Bloggen om unødvendige anførselstegn, som tar tak i en skikk mange har med å bruke anførselstegn på en uortodoks måte: for å understreke noe. Vanligvis brukes anførselstegn som kjent når man siterer noen eller noe, eller for å markere (sarkastisk) distanse til noe. I min barnslige hjerne blir en understrekende bruk av anførselstegn til eufemismer, og jeg må fnise. Bare se på bildet under; hva er det egentlig som er til salgs her? "Verktøy", sier du? "Leketøy"? Jaaa da.

Uheldig utvalgsnavn

2009-09-16T20:45:00.003+02:00

Jeg føler meg litt slem som lo av dette, men til mitt forsvar kan jeg si at ingen ble skadet. Og da mener jeg ikke av latteren min, men i hendelsen som framkalte latteren. Hendelsen, som ble omtalt i Aftenposten, var at en rullestolbruker som skulle av T-banen, falt ned i skinnegangen. Vedkommende slapp unna med noen skrubbsår, men hendelsen skal likevel

[...] bli overført til en ekstern havarikommisjon (Aftenposten 16.9.2009)

Kommisjonen er sikkert bra nok den, men jeg ville blitt en smule betutta hvis jeg var i en ulykke som måtte granskes av noe så dramatisk som en havarikommisjon.

Alt du ikke visste at du ville vite om banning (og mer!)

2009-08-16T18:35:00.020+02:00

Jeg plukka med meg ei tynn lita bok fra Ark for et par uker siden: Steven Pinkers The seven words you can’t say on television (2007, Penguin). Pinker er bedre kjent for mange som forfatteren av blant annet The language instinct, The blank slate, Words and rules og How the mind works. Han har doktorgrad i eksperimentell psykologi, har jobba på MIT, Stanford og Harvard, og har æresdoktorat blant annet ved Universitetet i Tromsø. På toppen av det hele var han det første medlemmet av the Luxuriant Flowing Hair Club for Scientists (det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor!)

The seven words you can’t say on television er ei svært informativ bok for den som er interessert i banning og språklige tabuer. Pinker går blant annet gjennom de fem måtene banneord blir brukt på (her med både eksempler fra boka og mine egne norske eksempler):

Beskrivende – «let’s fuck!» – han er en jævel til å spille gitar

Idiomatisk – «it’s fucked up» – så jævlig

Utskjellende – «fuck you, motherfucker!» – du er en jævel

Emfatisk (understrekende) – «this is fucking amazing» – jævlig bra

Rensende – «fuck!» – jævlar!

Banning har med andre ord en hel rekke ulike pragmatiske funksjoner (pragmatikk = måten vi bruker språket på). Når det gjelder betydning, er det også mye interessant å si om banning. Pinker viser blant annet hvordan banneord hentes fra forskjellige domener (religion, kjønnsliv, sykdom etc), og hvordan enkelte domener blir mindre tabu med tiden. Mange gamle banneord kommer fra religion (helvete, faen, jævla, satan, herregud). I dag er ikke religiøse banneord like sterke. De sterkeste banneordene i dag er gjerne henta fra kjønnslivet (fitte, kuk, kukhue, hore etc) eller fra kroppslige funksjoner av alskens typer (dritt, piss, osv). Det er for øvrig interessant at på engelsk er shit et av de aller groveste ordene, mens dritt og skitt på norsk er mer moderate banneord. Det er altså i høyeste grad kulturforskjeller når det gjelder banning, mens selve fenomenet så vidt man vet er universelt.

Banneord forbundet med sykdom og pest har i likhet med religiøse banneord mista litt av snerten de en gang hadde. Pinker nevner blant andre «a pox on you» som eksempel. Ikke like virksomt etter at moderne medisin gjorde sitt inntog. Det er interessant at en av sykdommene som fremdeles er uhelbredelig, og som er svært fryktet blant mange, blir brukt i banning: AIDS. De som har sett «Mannen som elsket Yngve», husker sikkert Helges udødelige replikk når Jarle forteller at han skal begynne å spille tennis:

I frelseren Jesu Kristi navn, tennis? Ka, har du fått AIDS eller?

I Philadelphia fikk en butikkansatt nylig klage fra en kunde fordi han visstnok hadde kalt han for «a fucking AIDS freak», og på internett fant jeg blant mange andre denne herlige setninga:

I'VE GOT A BASKET FULL OF FUCKING AIDS WITH YOUR NAME ON IT

De fleste av oss kan ett eller flere banneord, men vi klarer (nesten) alle i større eller mindre grad å holde oss fra å banne i visse sammenhenger (selv om det åpenbart er individuelle forskjeller). Noen tilstander kan imidlertid forårsake ufrivillig banning, slik som Tourettes syndrom. Pinker forklarer hvordan nevrologiske forstyrrelser kan føre til slik banning, og lister også de mest brukte tabuordene hos amerikanske Tourettes-pasienter (vinneren er fuck).

Og apropos fuck, for de som noensinne har lurt på hvorfor det gode gamle uttrykket fuck you tilsynelatende har en noe pussig syntaks, kommer Pinker med en snedig og plausibel forklaring på det også. Mange hevder at fuck you er imperativ, noe følgende eksempel motbeviser:

*Fuck you, or I'll hit you with a brick

(Stjerna viser at setninga er ugrammatisk, og dermed at det ikke er snakk om en imperativsetning)

Det er heller ikke snakk om en forkorting av setninga I fuck you: Hvorfor skulle subjektet strykes på denne måten? Det fins heller ikke bevis for at I fuck you noensinne har vært en vanlig bannefrase på engelsk. Det dreier seg i steden om substitusjon av et ord fra ett domene til et annet – i dette tilfellet har fuck, som kommer fra kjønnslivet, blitt byttet ut med damn, som kommer fra det religiøse domenet. Etter hvert som (God) damn you har mista mye av sin tidligere sjokkfaktor, har damn blitt bytta ut med fuck. Det samme har skjedd med where (in) the hell > where the fuck.

Boka er innom mange andre temaer, alle sammen underholdende. Pinker forklarer blant annet hvorfor ord som fuck, screw, hump og bang regnes for å være grovere enn termer som make love, have sex og sleep together. Jeg skal ikke røpe alt her, men det har å gjøre med transitivitet (hvorvidt et verb tar objekt eller ikke). For de som ikke var kløppere i grammatikk på skolen, vil Pinkers eksempler og forklaringer være en perfekt reintroduksjon til temaet – du skal være modnere enn de fleste for ikke å fnise av denne boka.

Magemassasje

2009-07-22T07:07:00.004+02:00

(Klikk for stor versjon)

Tegneserien Fingerpori av Pertti Jarla tar opp et viktig poeng. Man må ikke ta relasjonen mellom leddene i en sammensetning for gitt. Da kan man ende opp som denne mannen, som naivt trodde relasjonen mellom "mage" og "massasje" var lokasjon, men så var det instrument. Ops!

Unskilled and unaware of it

2009-07-20T10:31:00.012+02:00

Denne grafen viser noe jeg vil våge å kalle en universell menneskelig sannhet. Vi har alle opplevd det. De som ... vel, kanskje ikke har alle lysene tent, er de som er aller mest overbevist om sin egen fortreffelighet og ufeilbarhet. De som er minst flinke, er også de som er minst flinke til å skjønne at de ikke er særlig flinke. Rekursiv inkompetanse. Effekten er så velkjent at den har fått sitt eget navn: Dunning-Kruger-effekten, etter Justin Kruger og David Dunning, som skrev artikkelen "Unskilled and Unaware of It: How Difficulties in Recognizing One's Own Incompetence Lead to Inflated Self-Assessments" (Journal of Personality and Social Psychology 1999).

Kruger og Dunning testet college-studenter i humor(!) logikk og grammatikk, og lot testpersonene bedømme sin egen innsats. K&D skriver følgende om den første testen:

Participants scoring in the bottom quartile on our humor test not only overestimated their percentile ranking, but they overestimated it by 46 percentile points. To be sure, they had an inkling that they were not as talented in this domain as were participants in the top quartile, as evidenced by the significant correlation between perceived and actual ability. However, that suspicion failed to anticipate the magnitude of their shortcomings.

Dunning-Kruger-effekten er forøvrig beslekta med Lake Woebegone-effekten, også kalt over gjennomsnittet-effekten. Ett eksempel er følgende (fra Wikipedia):

One College Board survey asked 829,000 high school seniors to rate themselves in a number of ways. When asked to rate their own ability to "get along with others", fewer than one percent rated themselves as below average.

Man trenger ikke være god i matte engang for å skjønne at det ikke er særlig sannsynlig at bare en prosent av en gruppe er under gjennomsnittet!

For å komme tilbake til Dunning og Krugers artikkel vil jeg påpeke noe interessant ved figuren over. Grafene krysser hverandre. Det er med andre ord en tendens til at de flinkeste undervurderer seg selv, mens de minst flinke overvurderer seg selv. I ett av forsøkene ga D&K deltagerne muligheten til å se hva de andre hadde svart, for så å vurdere sin egen innsats på nytt. Forskjellen mellom de dårligste og de flinkeste var at de flinke i mye større grad endret sitt eget syn på hvor bra de hadde gjort det etter at de hadde sammenlignet seg med de andre i gruppa. Grunnen til at de undervurderte seg selv den første gangen var med andre ord at de trodde at alle de andre var flinkere enn de egentlig var - mens de dårligste trodde de selv var flinkere enn de egentlig var. De flinke studentenes metakunnskap gjorde dem i stand til å gjenkjenne nivået på de andres svar, og dermed oppvurdere seg selv. De dårliges manglende metakunnskap gjorde dem ute av stand til det samme, og de opprettholdt dermed den feilaktige vurderingen av egne prestasjoner.

[B]ottom-quartile participants failed to gain insight into their own performance after seeing the more competent choices of their peers. [...] With top-quartile participants, a completely different picture emerged. [...] [T]op-quartile participants raised their estimates of their own general grammar ability [...]. Armed with the ability to assess competence and incompetence in others, participants in the top quartile realized that the performances of the five individuals they evaluated (and thus their peers in general) were inferior to their own. As a consequence, top-quartile participants became better calibrated with respect totheir percentile ranking.

Les resten av artikkelen, den er interessant og lærerik, perfekt sommerlektyre når det likevel er stygt vær.

Om kjø og kjorter

2009-07-09T09:28:00.005+02:00

Jeg har tidligere skrevet om hyperkorrigering, som er et fenomen der folk overappliserer en regel der den ikke skal appliseres, ofte fordi de er usikre på bruken (og nå lærte jeg forresten av Wikipedia at det finnes noe i golf som heter hyperkorrigering også!).

På engelsk har en vanlig type hyperkorrigering med subjekts- og objektsform av pronomen å gjøre. Mange engelsktalende får prentet inn at man ikke skal si "X and me", men "X and I". Man skal ikke si "Jennifer and me went to the mall", men "Jennifer and I went to the mall". For å være sikre på å ikke gjøre feil, bytter de ut "X and me" med "X and I" i alle tilfeller -- og da blir det jo helt feil. For "me" er jo ikke feil i alle tilfeller, det er objektsformen av "I", og skal brukes i alle tilfeller der det ikke er subjekt eller predikativ, og etter preposisjoner. "He told Jennifer and I that we couldn't go to the mall" er et resultat av denne hyperkorrigeringen, likeså "between you and I" (selv om det selvsagt ikke er så enkelt som at slik bruk bare er et resultat at moderne hyperkorrigering -- det finnes eksempler på slike ting langt tilbake i historien).

På norsk har vi en del hyperkorrigering der folk er usikre på stavemåter, og ofte skyldes denne usikkerheten at skriftspråket har beholdt en distinksjon som ikke er til stede i talespråket lenger. De fleste får til å skrive den stumme h-en i begynnelsen av "hvis", "hvem", hvilken" og så videre. Men den dukker også opp i ord der den ikke hører hjemme:

Jeg liker en fyr, men jeg hvet ikke om han liker meg..
jeg hvet ikke åssen jeg reinstalerer pc
Jeg hvet det er noen skrivefeil men ikke døm teksten etter det

Så har vi, som jeg har skrevet om tidligere, bruken av "rs" for "sj", dette gjelder stort sett de dialektene som bruker retroflekser. Og så har vi en form for hyperkorrigering som skyldes sammenfallet mellom to lyder, et sammenfall som mange ser på som et skrekkelig forfall. Jeg snakker om sammenfallet mellom ʃ og ç, eller i mindre lingvistiske termer, mellom "skj" og "kj". En naturlig konsekvens av sammenfallet er at mange ikke lenger vet hvordan de aktuelle ordene skal staves, fordi de ikke har uttalen å støtte seg til. Hvert ord må derfor læres. Noen eksempler, funnet via Google:

Han er kjønn og Veldig Fin og samma hva dere synes om hann.
du jeg kjønner ikke hvorfor vi krangler det er ikke noe ting vi krangler om eller
itte ein liten stond på kjøen så begynte bølgene
Gerdt med nykjøpt kinesisk kjorte

Framtidas generasjoner kommer altså til å ha enda en ting å pugge på skolen -- hvis vi ikke reformerer skriftspråket da, for å ta høyde for endringen.

Agurktid

2009-06-30T15:49:00.002+02:00

Det er varmt, faktisk veldig varmt. Så jeg klarer ikke å skrive om noe seriøst, vi får klare oss med en mann med et morsomt navn så lenge:

God sommer!

Ps les navnet høyt

Et vanskelig valg

2009-06-18T11:03:00.002+02:00

Nettleseren min vil ha meg til å ta stilling til et viktig spørsmål. Jeg vet ikke hva det er. Jeg vet heller ikke hva jeg bør velge, men det har med security å gjøre, så nåde meg om jeg velger feil.

Jeg tok sjansen og valgte boksen nederst til venstre, og det gikk heldigvis bra. Puh!

Bra art ikkel om sær skriv ing i Dag bladet

2009-06-12T18:03:00.007+02:00

Kristin Andvik Hoaas har blitt intervjua i Dagbladet om masteroppgaven sin, som handler om særskriving, eller det mange kaller orddeling. Oppgaven kan lastes ned her, og er absolutt verdt å lese.

En av de mest interessante aspektene ved fenomenet Kristin påpeker, er at det er tvilsomt om engelsk har skylda, slik mange mener:

"Også skolebarn som ikke ennå forholder seg til engelsk skriftspråk, særskriver norske sammensetninger. Og uansett tror jeg spørsmålet om påvirkning fra engelsk er en blindgate. For selv om man skulle finne beviser for at engelsk har skylda, kan vi jo ikke si at vi må sørge for at elevene leser mindre engelsk".

Engelsk er altså ikke den slemme skurken her. Kristin tar også opp et godt poeng når hun sier at "vi [må] lage gode undervisningsopplegg, og gjøre norsklærerne i stand til å forklare dette for elevene. Men jeg tror mange norsklærere vegrer seg for å ta opp dette, det krever for mye grammatikk å forklare det, og grammatikk er blitt litt tabu, et stebarn i norskfaget."

Morfologiske kunnskaper er rett og slett nødvendig, og vil kunne hjelpe norske ungdommer med både å mestre norsk rettskriving og å lære fremmedspråk.

Siden jeg er lingvist, har jeg det jo ofte med å mene at diverse ting som mange mener ødelegger språket, egentlig ikke er så farlig. Skillet mellom skj-lyden og kj-lyden er ett eksempel. Mange fortviler over bortfallet av kj-lyden, de fleste lingvister tenker at jaja, klarte vi oss uten th-lyden vi hadde i norrønt, klarer vi oss sikkert uten denne lyden også. At språk endrer seg er naturlig, og ingen språk har (hittil) kollapset og blitt totalt ubrukelig, slik de verste mørkemennene til enhver tid har ment. Og de klarer seg jo fint med total inkonsekvens på engelsk, ikke sant?

Vel, det er et par grunner til at vi bør prøve å holde på det systemet vi har, der ord skrives uten mellomrom midt i. For det første, det å argumentere for at engelsk bruker en måte å skrive ting på, er ikke nødvendigvis så fruktbart overført til norsk. Vi vet jo alle hvor kjent engelsk er for sine fantastisk lydrette og konsekvente stavemåter. For det andre er talespråk vanskelig og relativt poengløst å normere. Skriftspråk derimot, kan gjerne normeres - det sparer tid og krefter både for den som skriver, og spesielt for den som leser.

Edit: Signe lenka meg til denne juvelen av en annonse:

Noen må sende disse menneskene et postkort fra Hell...

2009-06-11T15:29:00.004+02:00

Innbyggerne i Kingsville, Texas, har bestemt seg for å bytte ut ordet "hello" med . . . "heaven-o". Grunnen er at hello inneholder hell, noe man ikke kan ha noe av.

"When you go to school and church, they tell you 'hell' is negative and 'heaven' is positive,'" said the 56-year-old Canales, who owns the Kingsville Flea Market. "I think it's time that we set a new precedent, to tell our kids that we are positive adults."

Nei, dette er ikke en tulleartikkel fra the Onion. Og ordet hello har selvsagt ikke noe med verken himmel eller helvete å gjøre. Ifølge Oxford English Dictionary kommer hello fra gammelhøytysk "halâ, holâ, emphatic imper[ative] of halôn, holôn to fetch, used esp[ecially] in hailing a ferryman."

Det virker søkt å tolke helvete inn i det uskyldige ordet hello, men dette er en variant av folkeetymologi, som er når folk reanalyserer eller legger betydningselementer til ord som ikke i utgangspunktet er der. I England har asparagus blitt til sparrowgrass, og mange engelsktalende bruker butt naked for buck naked.

Frekvens-visualisator!

2009-05-25T20:49:00.005+02:00

Jeg oppdaga nettopp et fiffig verktøy på internettet: Wordie:

Wordle is a toy for generating “word clouds” from text that you provide. The clouds give greater prominence to words that appear more frequently in the source text.

Her er Lingvismes mest frekvente ord:

Hmmm. For det første er jeg visst av en Zwicky-fangirl, og for det andre er jeg glad i ordet selvsagt. Hva sier det om meg?

Her er Language Log sin:

Vakkert.

Til slutt har vi Steven Novellas blog NeuroLogica:

Jeg elsker det.

Jeg må også legge til at disse bildene ikke er helt trofaste mot innholdet i bloggene. Wordie utelater ord som er veldig vanlige - typisk alle "småordene" som har grammatisk heller enn leksikalsk betydning. Hvis vi ber den om å beholde disse ordene, ser Language Log sånn ut:

Og her er Lingvisme:

Pølseforretninger

2009-05-17T10:22:00.003+02:00

Jeg har vært i London, og der fant jeg et nydelig bidrag til serien vi har hatt her på Lingvisme med bilder av forunderlige skilt, plakater og lignende. Da jeg så denne, ble jeg selvsagt svært begeistra. Jeg vurderte å gå innom for å høre hva slags business solutions de kunne tilby, men ved nærmere ettertanke ble det bare til at jeg knipsa et bilde og gikk videre.

Ææææsj, dialekt!

2009-05-06T08:53:00.004+02:00

Dagens Zofies verden er midt i blinken for oss lingvistikere (trykk på tegneserien for større versjon)

Selv har man selvsagt ikke "dialekt", det er noe alle andre har! De som snakker rart, i motsetning til en selv, som snakker vanlig. Det er noe alle vet.

Chillin' in the hood

2009-04-25T18:21:00.002+02:00

I dag har jeg lært et nytt ord: gayborhood! Det har så mye som 95 000 treff på google, og er i tillegg et fantastisk ord.

Handbook of what now?

2009-04-18T16:34:00.005+02:00

Jeg skulle slå opp i gode gamle Handbook of Morphology, redigert av Andrew Spencer og Arnold M. Zwicky, og søkte den opp i BibSys fordi jeg veit at UiO har den tilgjengelig som e-bok. Idet jeg skulle til å trykke meg fra forsida og videre til det kapittelet jeg var ute etter, la jeg plutselig merke til noe veldig underlig:

Legg merke til forsida av boka - vi zoomer inn litt:

Handbook of mythology? Et lite sekund trodde jeg at jeg hadde forvilla meg inn i ei bok om religionsvitenskap, men redaktørene er fremdeles Spencer og Zwicky - som så vidt meg bekjent ikke har bi-karrierer som religionsvitere. Hvordan i all verden denne feilen har sneket seg inn, er et mysterium.

Addendum: Jeg informerte Zwicky, som straks blogga om det!

The linguists

2009-04-15T12:53:00.005+02:00

Det er tid for Språkprat igjen, og denne gangen er det en spesialutgave, med filmvisning! Vi viser filmen The Linguists, en amerikansk dokumentar fra 2008 om språkdød og lingvistisk feltarbeid. Filmen ble vist på Sundance-festivalen i 2008.

Så kom til seminarrom 14 i P.A. Munchs hus, torsdag 16. april klokka 18.00. Velkommen!

Ti-hi, labia!

2009-03-20T14:31:00.007+01:00

Ville du benytta deg av et budfirma med navnet Labia Express? Jeg veit at jeg ville!

Grotesk fremmedspråkinnlæring

2009-03-20T13:37:00.003+01:00

Engelsk er et verdensspråk, og i mange land begynner barn tidlig med engelskundervisning. I Sør-Korea, som har rykte på seg for å være et enormt kompetitivt samfunn, tar noen foreldre et skritt lenger enn de fleste andre for å sikre at avkommet skal få best mulig engelsk uttale: tungeoperasjoner.

Under lokalbedøvelse skjæres det et snitt i tungebåndet (frenulum linguae), den lille slimhinnefolden som går fra bunnen av munnhulen og et stykke opp langs undersiden av tunga. I noen tilfeller kan en slik operasjon være nødvendig, hvis tungebåndet er for stramt, og hindrer uttale eller gjør det vanskelig å bevege tunga (ankyloglossia). De koreanske foreldrene håper imidlertid at operasjonen skal gjøre det lettere for barnet å lære engelsk, særlig forskjellen mellom "r" og "l" som mange asiater har problemer med.

Selvsagt er det ikke stramme tungebånd som gjør at asiater har problemer med disse to lydene. Asiatiske barn som vokser opp i engelskspråklige land, snakker like flytende engelsk som andre. Problemet er at disse lydene, eller distinksjonen mellom dem, ikke finnes i mange asiatiske språk. Små babyer har evnen til å høre forskjell på alle ulike språklyder i verdens språk, en evne de mister etter hvert som de "stiller seg inn" på det språket de hører rundt seg. Hvis vi hadde fysiske forutsetninger for å lære ulike språk, hva ville vært konsekvensene av folk av ulike raser som fikk barn? Superbarn som kunne lære to språk lett, eller språk-handicappa barn som hadde feil type tunge for begge språk, og aldri lærte noe språk skikkelig?

Automatisk bønn

2009-03-19T19:56:00.002+01:00

Har du problemer med å få tiden til å strekke til i hverdagen? Det kan vi vel alle ha, og heldigvis finnes det mye tidsbesparende teknologi som kan gjøre ting enklere for oss, eller gjøre de tingene vi ikke har tid til selv. Før i tida måtte vi fysisk slepe oss til biblioteket, i dag kan vi få adgang til bøker og artikler over nettet (og bruke tida vi sparer til å spille kabal på datamaskina).

For de religiøse finnes det nå en måte å spare inn enda mer tid på - nemlig bønn. Nettsida Informaton Age Prayer tilbyr deg sine tjenester: For en liten sum kjører de bønnene dine gjennom et talesynteseprogram, og du kan bruke tida din til andre ting enn å be.

Information Age Prayer was founded in 2009 with the aim of helping those who are unable to pray as frequently as they would like. By using the latest technology in text-to-speech synthesizers we are able to provide the service at very affordable rates. Also, 10% of subscription fees are donated to charity.

Slett ikke dårlig! Man kan velge mellom protestantisk, katolsk, jødisk, muslimsk, "unaffiliated" og "andre religioner". Hva det skal bes om er også valgfritt, og noen av mulighetene er "fred på jord", "bedre helse" og "bedre økonomi".

Valuta for pengene

2009-03-17T14:44:00.003+01:00

Amazon.com har mange fine funksjoner, blant annet noe som heter text stats. Her kan man blant annet finne ut hvor mange ord per dollar man får når man kjøper ei bestemt bok. Alt som man kan bruke til å lage seriøst utseende grafer av, synes jeg er topp, selv om de selvfølgelig ikke sier noe om kvaliteten på ordene.

Jeg undersøkte litt ulike fagbøker, to av Langacker, to av Chomsky og to av Goldberg. Langacker gir mest for pengene når det kommer til antall ord, fulgt av Goldberg, mens Chomskys ord er de mest verdifulle. Interessant...

Røykehekser og vaskehekser

2009-03-04T08:24:00.005+01:00

I denne artikkelen i Dagbladet på nett, får vi vite at Aust-Agder tingrett har slått fast at det ikke er straffbart å kalle noen for ei heks. Som skjellsord er heks kanskje ikke av de mest vanlige, men mannen det er snakk om stoppa ikke der. I en tekstmelding kalte han samtidig søsteren sin for røykeheks og vaskeheks. Dagbladet informerer oss om at:

Hun ble kalt for «røykeheks» fordi hun røkte og «vaskeheks» fordi hun er vaskehjelp.

I fall vi ikke skjønte hva sammensetningene skulle bety. Røykeheks er vel relativt lett å tolke, mens vaskeheks er litt mindre opplagt - er det ei heks som liker å vaske, ei heks som vasker mye, eller (som i dette tilfellet) ei heks som har som jobb å vaske? Sammensetningene består av et verb og et substantiv, noe som ikke er uvanlig i norsk - vi finner det i sammensetninger som lesebok, svømmeklubb og kjøretur.

Som i mange andre sammensetninger ser vi i de tre eksemplene over at det førte leddet i sammensetningene spesifiserer det siste leddet. En svømmeklubb er ikke en hvilken som helst klubb, det er en klubb for de som driver med svømming. En kjøretur er en tur med bil, i motsetning til f.eks. en gåtur eller en sykkeltur. Lesebok er litt mer vrien; ved første øyekast virker det som en pleonasme å spesifisere at ei bok er til å lese i - er ikke alle bøker det? Nei, for det første finnes det jo skrivebøker. Og for det andre har ordet lesebok fått den mer spesifikke betydninga 'bok som skolebarn bruker til å lære å lese'.

Men hva er grunnen til at mannen valge å kalle søstera si for røykeheks og vaskeheks? Å røyke blir av mange sett på som noe negativt, noe som kan være litt av bakgrunnen for ordet røykeheks. Mannens søster er ikke bare ei heks som røyker, hun er også ei heks fordi hun røyker. Når det gjelder betegnelsen vaskeheks er det kanskje også noe av det samme som er bakgrunnen for valg av ord - å jobbe som vaskehjelp er desverre noe mange ser ned på, og jeg vil tippe at det er det som er bakgrunnen for valget av ordet vaskeheks.

Språkprat igjen!

2009-03-03T11:43:00.006+01:00

Den 10. mars er det tid for språkprat igjen, og denne gangen er temaet LFG, eller Lexical Functional Grammar. Det er Jenny og Trine som skal presentere innlegg, og etterpå drar vi som vanlig på puben!

Det ser forøvrig ut til at det blir to språkprat-arrangementer i mars, vi har nemlig også tenkt å vise filmen The Linguists! Nærmere informasjon om dette kommer etter hvert, men vær forberedt!

Vi sees på språkprat - og ta gjerne med en venn eller to!

EDIT: Språkprat ble p.g.a. sjukdom utsatt til i dag, 17. mars, samme tid og samme sted!

Språklige utfordringer.

2009-03-02T08:50:00.006+01:00

Mobiltelefonen min er ødelagt. Eller, delvis ødelagt. Jeg kan forsåvidt ringe med den, så lenge det er et nummer jeg har lagra i telefonlista, eller nummeret ikke inneholder tallene 7, 8 eller 9. Og jeg kan skrive meldinger, så lenge jeg holder meg unna bokstavene fra og med p i alfabetet.

Det er altså de tre nederste tastene som er problemet. De er helt og fullt u-responsive. Til og med ikke hvis jeg tar av dekselet sånn at telefonen blir helt naken, får jeg noen som helst effekt av å trykke inn disse tastene.

Så venner og kjente, hvis dere skulle få noen bisarre meldinger fra meg den nærmeste tida, er det ikke fordi jeg er full eller gal. Det er bare min språklige kreativitet som er i sving, der jeg prøver å formidle diverse budskap uten hjelp fra, vel, ganske mange viktige bokstaver. Her er noen eksempler:

Jeg prøver å spørre Laila om det er på tide med lunsj, og om vi skal møtes på Frederikke:

E de lønk nå? Jeg e fedeikke

Jeg rapporterer om dagens aktiviteter, og avtaler med Eivind at vi skal spise pizza til middag:

Hei! Det gjeng fin, men mobilen e bøg. Då ede mi de. Klem!

Jeg sier fra til Eivind om at jeg har vaska badet, og at jeg er hjemme og venter på internettmontøren (denne gangen med litt kreativ erstatning av bokstaver med tegn):

No e bade fe+dig. Eg \/en[a på in[ene[[mannen. Ko og klem

Jeg avtaler med Line at vi skal finne på noe til helga:

Hei! Ja, de mene jeg og! Mobilen min e ødelag, kan ikke benidde mange knabbene. Helg e fin idé!

Jeg gratulerer Idun med bursdagen:

Je fo deg i gå! Me må henge en dag!

Jeg foreslår for Idun at vi også skal gjøre noe ei helg:

Ja f ek lødag elle øndag?

Idun er opptatt i helga, og foreslår en annen dag. Jeg fastslår at vi kan avtale nærmere seinere:

Aha! Men kan jo $nakke$ og a\/dale da! God na!

Det er ikke lett, men jeg føler selv at jeg blir bedre og bedre. Kanskje jeg skal droppe å sende mobilen til reperasjon, og prøve å skrive sånn på heltid? De e all fo i dag. Nå jeg jobbe med $eiø$e ding! Hade!

Pølser med føllser

2009-02-14T10:13:00.002+01:00

Det er et kjent faktum at ingen norske ord rimer på pølse. Det hindrer ikke folk fra å prøve. Jeg hørte nettopp denne reklamen på radio:

Nå får du pølser
i alle størrelser
med gode følelser

Eller som de uttalte det:

Nå får du pølser
i alle størrlser
med gode føllser

Googles gode forslag

2009-02-12T09:07:00.004+01:00

Søkemotoren Google har en ganske fin funksjon som gjør at søkefeltet kommer med forslag etter hvert som man skriver inn det man vil søke på. Dette er basert på hva andre har søkt på tidlingere. Da jeg hadde et problem med Word på PC-en min hjemme, skrev jeg inn "word 2007 bug" og fikk mange forslag fra Google som gikk på akkurat det som var problemet mitt. Nyttig, for da skjønte jeg at dette var et reellt problem med Word, som flere enn meg hadde slitt med.

Noen ganger kan en imidlertid ende opp med ganske bisarre forslag:

Googles brukere sliter tydeligvis med litt av hvert...

Død over juice!

2009-02-10T08:59:00.004+01:00

Jeg måtte tenke meg om et par ganger før jeg skjønte dette bildet. (Tips: les det høyt)

"Rock out with your cock out"

2009-02-05T12:49:00.003+01:00

Jeg kom over en tråd full av morsomme en-linjers-rim på Something Awful, og bestemte meg for at jeg skulle bevare de morsomste for ettertida:

Rock out with your cock out
Roll out with your hole out!
Jump out with your hump out
Prance with your lance
jam out with your clam out

Hang out with your wang out
chill out with your bill out
Chump out with your stump out
Kick out with your dick out
I will wig out with my twig out

Jetski with your tits free
Lapse out with your flaps out
spin out with your pin out
munch out with your bunch out
Chill out with your drill out

Weed out with your steed out
Poke a fella wit' yo' umbrella
Get take out while you make out
Jump out with your pump out
Stick your innuendo in her end-o

Practice Domination with her abomination
Scuba out with your tuba out!
dance on the ground and wave your genitals around
tango with your wango
Be all callous with your phallus

Flame out with your shame out
Shimmy about with your jimmy out
Roll out with your mole out
Bong out with your dong out
pass out with your ass out

Un...spooky-hvafornoe?

2009-02-02T08:19:00.007+01:00

Ta en lytt på dette klippet, fra Podcasten "120 minutes with Jick and the Asymmetric team":

En forklaring er kanskje nødvendig for de som ikke er like ekstremt nerdete som meg. "Jick" (egentlig Zack Johnson) er skaperen av det nettbaserte spillet Kingdom of Loathing, en tekstbasert parodi på typiske rollespill, med utallige referanser til bøker, film, musikk og internettfenomener. En Chomsky-referanse er selvfølgelig med, i questen "going postal", der man skal finne "Chomsky's comic books", beskrevet slik:

Chomsky's comic books
This is a set of comic books that belong to the gnome, Chomsky. They seem to all be about liberal politics and theoretical linguistics, along with generously-bosomed women in spandex. Innate, universal spandex, of course.

Så, hva er greia med ordet unspookyputtyable? Spooky Putty er en gjenstand i spillet, som man kan bruke til å ta avtrykk av monstre man slåss mot, sånn at man kan slåss mange ganger mot det samme monsteret hvis man vil. Dette kan være en stor fordel, fordi man kan ta avtrykk av sjeldne monstre eller monstre man ikke alltid har tilgang til å slåss mot. Jick prater i klippet om såkalte "clan dungeon" monstre, monstre i spesielle soner som man må være ganske høy level for å ha tilgang til. Han menerat muligheten til alltid å ha tilgang til disse monstrene er for bra, og kanskje må begrenses ved å gjøre det umulig å bruke spooky putty mot monstrene i denne spesielle sonen.

Det er her han vekker min lingvistiske interesse, ved å kombinere spooky putty med et suffiks og et prefiks:

un - spooky putty - able

Spooky putty er ikke ett ord, men to, og derfor er det litt spesielt å feste affikser til det, men det kan nok oppfattes som en enhet, og tar derfor likevel imot affiksene. Spookyputtyable betyr 'som det er mulig å bruke spooky putty på', og unspookyputtyable betyr dermed ' som det ikke er mulig å bruke spooky putty på'.

Både prefikset un- og suffikset -able er svært produktive, det vil si at de kan festes på mange ord, uten særlige begrensninger. En annen, og morsommere måte å si dette på er at de er promiskuøse. Jeg tuller ikke, det er faktisk et begrep man bruker! Er det rart jeg elsker lingvistikk?

Hvorfor må noen hakke ned på stilen til andre?

2009-01-12T10:51:00.007+01:00

Da jeg kryssa gata ved Glasmagasinet forrige torsdag, overhørte jeg en samtale mellom to jenter. Den ene av dem var opprørt over at den andre "hakket ned på henne", et uttrykk jeg merket meg. Å rakke ned på noen er å 'tale vondt om noen', mens å hakke på betyr å 'kritisere, småskjenne'.

Å hakke ned på er en fiffig kombinasjon, som faktisk har en del treff på Google. Fordelingen mellom de tre ser slik ut:

Hakke ned på ser beskjeden ut i forhold til sine større slektninger, men har likevel over 3000 forekomster (fordelt på hakke ned på, hakker ned på, hakka ned på og hakket ned på). Et lite utvalg (merk forresten stavemåten skjipt for kjipt i det fjerde eksempelet, og huns for hennes i eksempel 6.)

1) Jeg skjønner ikke hvorfor noen jenter altid må hakke ned på andre
2) Kanke du bare gå å dø, istedenfor å hakke ned på andre?
3) Åh, frisører elsker å hakke ned på håret mitt og nekte meg ting
4) Det er ****ig skjipt at folk hakker ned på andre for å føle seg bedre
5) Bare du får en god karakter så blir du hakka ned på som nerd. Sykt.
6) du er en teit kjerring, DU har ødlagt selvtilliten huns, du hakka ned på hun hele tiden!

Språklig Bizarro

2009-01-05T13:57:00.003+01:00

For de som ikke visste det: Bizarro er en morsom tegneserie som ikke rent sjelden kommenterer språklige fenomener. Her er det engelskspråklige personnavn, og kortformene av disse, som kommenteres.

Gått nyttår!

2008-12-31T10:59:00.006+01:00

Te alle lesare a lingvismeblåggen vil æg ønska gått nyttår! Å så vil æg oppfårdra alle bidragsydaran te å påsta et bilde a noe som e lingvistisk i kværdagen dei sin, å te å je enn ortografisk framstilling a dialekta si. Her e mitt bidrag: ett bilde a mæg me lingvistikk-kåppen min:

World scale language faculty?

2008-12-28T22:32:00.002+01:00

Ville du studert engelsk ved dette fakultetet? Det er tross alt i verdensklasse, unnskyld, verdensskala...

Hva er lingvistikk og hvorfor er det så stilig?

2008-12-28T22:13:00.006+01:00

Noe av det morsomste med lingvistikk som fag, er hvor bredt det er. Det vitenskapelige studiet av menneskelige språk spenner over så mye at jeg tror man kan si at det er den mest "tverrfaglige" vitenskapen. Fra akustisk fonetikk, som har mye til felles med fysikk, via artikulatorisk fonetikk, der man driver forholdsvis mye med anatomi, til sosiolingvistikk, som grenser mot sosiologi, psykolingvistikk som grenser mot psykologi, og så videre og så videre. Man har også en kjerne med de delene som er rent lingvistiske, altså morfologi, syntaks, fonologi og så videre. Her ser man på språket som system, og prøver å beskrive det på best mulig måte. Rundt disse kjernedisiplinene har man som sagt mange overlappende fagfelt som til sammen vel må sies å grense mot de aller fleste andre vitenskaper.

Som lingvist har man dermed muligheten til å velge og vrake blant det man måtte finne mest interessant. Er du naturvitenskaplig eller matematisk anlagt? Da er fonetikk eller datalingvistikk noe for deg! Er medisin og biologi din greie? Da kan vi friste med nevrolingvistikk, klininsk lingvistikk og språkevolusjon. Liker du rare mennesker med skumle tatoveringer og lendeklede? Kombiner lingvistikk og antropologi og dra på feltarbeid for å beskrive et utdødende språk. Liker du historie? Da er kanskje historisk lingvistikk noe for deg. Og så videre og så videre. Kort sagt: lingvistikken har noe for alle! Illustrasjon under (klikk for større versjon).

Det store vokalskiftet og tyrannosaurus rex

2008-12-21T18:38:00.003+01:00

Hvem hadde alt at T-rex var vitne til det engelske vokalskiftet?

(Trykk på bildet for å se en stor versjon)

Å oppholde seg

2008-12-13T12:52:00.003+01:00

VG nett melder i dag at "brannvesenet mener at det ikke oppholder seg flere døde i bygningen". Riktignok er det refleksive verbet oppholde seg ifølge ordboka synonymt med å befinne seg, men ord er sjelden helt synonyme. I dette tilfellet er det en liten nyanse som skiller dem: å oppholde seg må man være i live for å kunne gjøre. Jeg vil tro at man må være et menneske også; det skurrer litt å si at "kuene oppholder seg i fjøset".

Når man først har kommet inn i det noe morbide tankesettet der døde mennesker kan henge rundt og oppholde seg, er det også lett å oppdage at VGs overskrift har to tolkningsmuligheter: "Døde på flukt fra flammene". Avisoverskrifter mangler ofte subjekt, og hvis man legger til et underforstått subjekt "mennesker", er setninga grei. Hvis man derimot tolker døde som en substantivisk bruk av adjektivet død, og tar det for å være subjekt, blir saken en annen.

Å sjørøve

2008-12-12T09:14:00.006+01:00

Dagbladet på nett har i dag en interessant overskrift, som dere ser på bildet til høyre. Det interessante (språklig sett) er ordet sjørøvet, perfektum partisipp av det som må være verbet å sjørøve. Verbet er en sammensetning av substantivet sjø og verbet røve, og er et eksempel på en sammensetningstype som er ganske spesiell. Eirik Bäcklund kaller den for nomeninnkorporering i sin hovedfagsoppgave "Da sto jeg der og pølsesvettet". Norsk har ganske mange slike sammensetninger, blant annet knivstikke, drapstrue og promilleteste, og Bäcklund argumenterer for at vi har å gjøre med en produktiv orddanningsprosess. Akkurat verbet sjørøve er nok tilbakedanna fra sjørøver, i likhet med støvsuge fra støvsuger, men det finnes også substantiv-verb-sammensetninger som ikke har kommet inn i språket på denne måten. Eirik beskriver hvordan denne typen sammensetninger ofte begynner karrieren sin som partisipper som brukes adjektivisk, som for eksempel brannforsikret, som i et brannforsikret hus. Deretter fylles paradigmet ut med finitte former. I min masteroppgave kaller jeg dette fenomenet for "smutthullsprinsippet" - en verbal sammensetning blir etablert i en form (ofte en infinitt form, altså partisipp eller infinitiv), og smetter deretter inn i de andre formene i paradigmet. Verb-verb-sammensetninger følger ofte et tilsvarende mønster, men de begynner i infinitiv og sprer seg derfra.

Når det gjelder substantiv-verb-sammensetninger, som sjørøve er et eksempel på, har de bestemte relasjoner mellom forleddet og etterleddet, altså substantivet og verbet. I sjørøve sitt tilfelle er relasjonen sted, røvingen foregår på sjøen. Andre sammensetninger med denne relasjonen (fra Eiriks oppgave) er parkeringsplassbulke og rævpule (ja, han har med dette verbet i oppgaven! Dere som ikke har lest den - gjør det!)

Marina Orlova, kjendisfilolog

2008-12-10T10:18:00.003+01:00

Mer enn 131 millioner ganger har videoene til Marina Orlova blitt sett på nettstedet youtube. Kanskje ikke så uvanlig i sin alminnelighet, men ganske uvanlig for en filolog. Orlovas videoer, som har blitt superpopulære, tar for seg opprinnelsen til forskjellige ord, fra hverdagsord som Ok, til mer uvanlige ord som antidisestablishmentarianism, og idiomer som "let the cat out of the bag".

Her er en video der Orlova forklarer opprinnelsen til ordet taxi.

Myggen, den styggen

2008-12-04T12:02:00.004+01:00

En ny kjønnssykdom herjer landet. Mycoplasma genitalium er navnet på bakterien som forårakser uhumskhetene. Den er nært beslekta med klamydiabakterien, gir lignende symptmer, men påvises ikke av de samme testene. Ifølge Dagbladet.no er omtrent 7000 nordmenn smitta av styggedommen.

Hvorfor skriver jeg om dette på en blogg som handler om språk? Fordi sykdommen selvfølgelig må ha et navn. Tidligere har jeg beklagd meg over kommentarene under artiklene i nettaviser, og derfor ble jeg i dag positivt overraska over et gullkorn under Dagbladets artikkel. Under signaturen Mygg kommer dette forslaget:

Hvorfor ikke bare kalle sykdommen Myggen.

Du stikker - det gir kløe.

Mycoplasma genitalium - My. gen. Eller Myggen om du vil. Et eksellent navn på en kjip sykdom.

Kom nærmere...

2008-11-26T12:31:00.003+01:00

Det ser ut til at det har blitt et fast innslag her på bloggen å påpeke tilfeller av feilslått kommunikasjon.

Bildet til høyre viser et fantastisk eksempel på et tilfelle der plassering av en plakat, sammen med en tvetydighet mellom en bokstavlig og en metaforisk tolkning, skaper en uforutsett konsekvens.

Ikke-komposisjonalitet gir overskrift utilsiktet betydning

2008-11-19T15:05:00.004+01:00

Denne artikkelen fanget oppmerksomheten min da jeg vandret ensom langs internettets store, golde stepper:

Mobsters Give Head to Shopkeeper
	A gang described as “idiots” by local police in Northern Italy tried to frighten a shopkeeper into paying protection money by sending him a severed donkey’s head. The donkey however did not belong to the shopkeeper and did not upset him in the slightest. The wannabes were apparently attempting a copycat extortion racked taken from the popular Hollywood movie The Godfather. A police spokesperson told reporters ,"But the man didn't know the donkey, he didn't own the donkey, he doesn't care about donkeys. It didn't make sense. It was the work of idiots."

I tillegg til at historien er morsom i seg selv (å kalle disse skurkene for idioter må vel regnes som en grov underdrivelse), setter overskriften en ekstra piff på saken. Det å gi noen et hode er uskyldig nok på norsk, men på engelsk er å "give head" et idiom som ikke er komposisjonelt, det vil si at det har en konvensjonell betydning ut over betydningen til verbet give og substantivet head.

Bruker vi oss språk eller språket?

2008-11-17T10:10:00.005+01:00

Last språktprat, after Eli Anne and Laila's presentations on constructions, we ended up talking about benefactive constructions of the kind "jeg tar meg en tur" or "jeg spiser meg en brødskive".
Spanish is quite productive in the use of this structure, but some dialects have proven to have expanded the distribution of this construction: El Pais of Spain today has a fantastic example of this. Obama is quoted saying: "Tenemos que gastarnos dinero para sortear la recesion", lit.: "We have to spend us money to overcome recession". This is the suggested translation for "...we're gonna have to spend money now to stimulate the economy." The meaning of the benefactive construction is never clearer than here and not predictable from the syntactic composition VERB+REFL.
For me, as a native speaker of Spanish with a rather different dialect, it was hard to get the meaning of the construction at once. I think that what bothered me was the undetermined object "dinero" (money). If the construction would have been "Tenemos que gastarnos EL dinero... (def)" it would have sounded more acceptable. But I understand that this would have been a wrong translation since we are talking about spending money in general and not any particular amount. So, is determination essential to the benefactive generally and Spain is innovative in this use?
How does this work in the Norwegian examples? Is it possible to use this construction in Norwegian in other cases than the named above?

Looking forward to the Julefest!!

Frisører og parykker

2008-11-16T13:54:00.004+01:00

Som tidligere påpekt i bloggen her, er det slett ikke alltid at kommunikasjon ved hjelp av visuelle symboler fungerer like bra. Hvilket budskap er det for eksempel som skal overbringes til kundene når en frisør reklamerer med et skilt med tegning av en mann i parykk?

Dog will bight

2008-11-16T13:34:00.005+01:00

Det er søndag, og jeg befinner meg på Blindern, helt aleine på et timelærerkontor for å forberede forelesning i ex.fac språk. Denne gangen skal jeg plage studentene med temaet språkendring, og håper å finne mange gode eksempler jeg kan vise dem. Men før jeg begynner på arbeidet, måtte jeg selvsagt kaste bort litt tid på internettet. Heldigvis for leserne av Lingvisme førte min prokrastinering til et godt funn. Bildet til høyre viser en noe original staving av "bite", nemlig "bight". Engelsk er berykta for å ha en veldig lite gjennomsiktig ortografi, eller sagt på en annen måte, man staver ord på de best absurde måter. Skriftspråk er alltid mer konservativt enn talespråk, noe som fører til at det "henger etter" -- talespråket endres, mens stavemåten ikke gjør det, noe som blant annet fører til "stumme bokstaver", som reflekterer en tidligere uttale av ordet. Vi har en del av disse i norsk også, men heldigvis ikke i like stor grad som i engelsk. Forfatteren av skiltet på bildet har åpenbart stavet ordet i analogi med "blight" og "tight", som rimer på "bite" men som skrives annerledes.

Språkprat igjen!

2008-11-13T22:08:00.008+01:00

Da var språkprats temakveld om konstruksjonsgrammatikk vel overstått, og oppmøtet var over all forventning! Jeg (Eli Anne) snakka litt om hva konstruksjonsgrammatikk er (egentlig Jennys bit, men hun var desverre sjuk i dag). Så presenterte jeg to konstruksjoner; way-konstruksjonen og "verbe seg til MÅL-konstruksjonen". Laila la fram "konstruksjoner på hjernen" og snakka om den psykolingvistiske realiteten til konstruksjoner. Det var gøy, og etterpå ble det litt diskusjon. Sånt varmer et lingvisthjerte!

Det faglige innholdet var meget bra.

Og selvsagt gikk vi og var sosiale på pøbben etterpå!

I can has lolcat-speak?

2008-11-13T13:11:00.005+01:00

Bilder av søte pusekatter (eller andre dyr, blant annet hvalrosser) har lenge florert på internettet, gjerne med en tekst under. Ofte framstilles det som om det er kattene som er avbildet som sier det som står under bildet, som i klassikeren til høyre. Bildene (eller kattene på bildene) kalles lolcats, eller lolkatter på norsk, etter akronymet LOL som står for laugh out loud. Kattene snakker ikke perfekt engelsk, men feilene de gjør er systematiske, som å bruke -z som den eneste flertallsendelsen, og has i stedet for have. Det finnes til og med et verktøy for automatisk oversettelse fra engelsk til lolcat! Can I have a cheeseburger blir til I can has cheezburger, hello blir til y halo thar, og good bye blir til gud bai.

Og selvfølgelig finnes det meta-lolkatter; lolkatter som kommenterer lolcat-speak:

Spam og detektivabeid

2008-11-11T07:10:00.003+01:00

Jeg gikk nettopp inn i spamfolderen min, og der fant jeg noe som først gjorde meg perpleks, men som så viste seg å være skrevet i en hemmelig kode. Jeg følte meg som Mikke Mus som finner den skjulte beskjeden i en melding fra Spøkelseskladden!

Jeg åpna altså mailen og så dette:

who is your favorite? Vanquish
Introduced
Attachd
Gull
Repasture
Attachd
Longst
Embracements
Vanquish
Introduced
Tyrants
Repasture
Attachd
Contez
Introduced
Attachd
Longst
Introduced
Swindle
there is only one ...

Ingen bilder, ingen lenker, ingen oppfordring om å kjøpe noe eller sende 10 000 kroner til en konto i Nigeria. Den kommunikative intensjonen ved mailen var umulig å fastslå. Ville spammerne bare sende meg en poetisk melding å friske opp morgenen min med?

Men så oppdaget jeg koden. Så enkelt at det er genialt. Forbokstavene danner nemlig ord, og her er meldingen som ligger bak det bisarre "diktet":

who is your favorite?
VIAGRA
LEVITRA
CIALIS
there is only one ...

Navnene på tre potensmedisiner! Spammere er sleipe altså! Men jeg blei faktisk litt smigra ... de stoler altså så mye på detektivferdighetene mine at de sender meg en kodemail! Nå skal det sies at dette kanskje egentlig ikke var intensjonen, for webmail stripper vekk HTML i mailer, så ved nærmere øyensyn var det ei lenke gjemt i mailen, som dukka opp som et vedlegg. Men likevel! Kanskje dette er en fruktbar spamme-strategi? De som dekoder slike meldinger blir muligens så fornøyde med seg selv at de ender opp med å kjøpe litt viagra?

Xenolingvistikk

2008-11-10T14:10:00.009+01:00

Tidligere på Lingvisme har jeg skrevet om Klingon, et konstruert språk som skal snakkes av romvesener og derfor har mange trekk som er sjeldne for menneskelige språk: et uvanlig foneminventar, OVS-ordstilling og så videre. Man kan jo lure på om det virkelig lar seg gjøre for mennesker å designe et språk som ikke er menneskelig -- per definisjon kanskje en umulig oppgave. Hvis det finnes intelligente skapninger andre steder i universet, har de språk? Det virker rimelig å si at det er en stor sjanse for at de har det, men vil det være et språk vi mennesker kan lære oss? Eller i det hele tatt kjenne igjen som et språk?

En ting er at det sikkert vil være umulig for oss mennesker å uttale mange av lydene i et slikt utenomjordisk språk, for romvesener selvsagt ikke har den samme anatomien som oss. Det er ikke engang sikkert at de bruker de samme organene til å kommunisere med som de bruker til å puste og spise med slik som vi gjør. Kanskje de har et mer spesialisert taleorgan plassert et annet sted på kroppen? Kanskje de kommuniserer med lysglimt? Kanskje de kommuniserer med lyder så høyfrekvente eller lavfrekvente at vi mennesker ikke kan høre dem? Kanskje de kommuniserer med elektriske impulser? Uansett hvilken måte de bruker til å utveksle kommunikative signaler med, så er det et spørsmål som er enda mer fascinerende ved tanken på slike språk: vil mennesker være i stand til å forstå det konseptuelt sett, uavhengig av om vi kan oppfatte det rent fysisk? Kanskje er tankeprosessene til en rase som ikke er fra jorden så fremmede, og språket så langt utenfor det vi har på jorda at vi ikke vil kunne ha kapasitet til å lære det?

I språktypologi studerer man strukturelle likheter og forskjeller mellom språk. Målet er å kunne si noe om hva som er universelt for menneskelige språk. Hvilke aspekter ved språk er bestemt av våre kognitive evner og hvilke er bestemt av kulturelle faktorer? Vi kan komme et stykke på vei til å besvare disse spørsmålene, men det er alltid problemer. Hvis vi ikke finner et trekk i noe språk i verden, er det fordi det ikke er mulig for menneskelige språk å ha dette trekket, eller er det tilfeldig at vi ikke finner det? Kanskje et språk som døde ut for 20 år siden hadde nettopp dette trekket? Å få kontakt med andre intelligente vesener i universet vil være enormt stort på mange måter, men jeg tror mange ikke er klar over hvor stort det ville være for lingvistene -- jeg selv sikler nesten ved tanken på å få studere et romvesenspråk! Da vil man virkelig kunne begynne å spekulere i hva som er artsspesifikt og hva som er universelt i ordets rette betydning: kanskje det typologene nå kaller universalier bare er "jordiversalier" og slett ikke gjelder for andre enn mennesker.

Normativisme i praksis

2008-11-06T17:17:00.005+01:00

Jeg har et svært delt forhold til språk. Som norsk morsmålstaler gremmer jeg meg for eksempel hver gang jeg hører folk som snakker om skjøkken og skjøleskap, og jeg må holde meg fra å gå bort å rette på dem (det fungerer like dårlig om det er familiemedlemmer eller vilt fremmede mennesker på trikken). Som lingvist tenker jeg derimot at så spennende det er å observere denne språkendringen mens den skjer.

Det er naturlig at språk endrer seg. Endringene skjer selvsagt ikke samtidig hos alle som taler et språk, men sprer seg gradvis. Dermed er scenen satt for normativisme. For oss som skiller mellom lydene først i ord som kjøkken og sjelden er det lett å tenke at det er galt å si skjøkken, men det er ikke noe mer galt i dette enn det er galt at vi ikke snakker helt likt i dag som det Ibsen gjorde, for eksempel.

Bildet viser et av de beste eksemplene jeg har sett på slik normativisme i praksis. Bildet er tatt i Oslo, og viser bakparten på en rimelig skitten lastebil. Noen har skrevet i møkka, "I wish my wife was this dirty." Så er det en annen som har streket over was og rettet det til were.

Were er den formelt og normativt "riktige" formen i en setning som dette, og er én av få rester av konjunktiv i engelsk. Konjunktiv brukes blant annet, som her, til å uttrykke at man ønsker noe. Selv om konjunktiv ses på som "riktig" når man skriver og snakker formelt engelsk, brukes det mindre og mindre, og er sannsynligvis på vei ut av det engelske språket.

Her har noen altså tatt seg bryet med å rette en engelsk setning som mange engelsktalende vil mene ikke er feil. Og ikke bare det, men setningen sto skrevet i møkka på en bil, og dét i Norge!

Får det blitt mer normativt?

LOL IRL! Jeg mener det!

2008-11-04T19:58:00.004+01:00

Semantisk bleking (eller svekking, semantic bleaching på engelsk), skjer med ord og uttrykk som er frekvente i språket. At ord, uttrykk eller konstruksjoner er frekvente, vil si at de brukes ofte; talere sier eller skriver dem ofte, og lyttere hører eller leser dem ofte. Det som har en tendens til å skje med slike frekvente enheter, er at de får en mindre spesifikk, videre betydning. Ofte får ord som blekes en styrket kommunikativ funksjon. Et eksempel er det norske ordet bare, som (i alle fall hos unge talere) ikke lenger bare brukes i betydningen 'kun', 'utelukkende', men også for å signalisere gjengivelse av direkte tale, slik vi ser i disse setningene (funnet på nettet):

Hun bare: Javel, men det er ikke det vi snakker om nå! xD.

ja pappa kom han bare omg, u hører ik på meg kan u slå av pc`n gjør lekser:O jeg bare omg.

Han bare : LOL JA

Angående den siste setninga, så har jeg observert et underholdende tilfelle av semantisk bleking av uttrykket LOL i det siste. LOL er en forkortelse som betyr "laugh out loud", og brukes på nettet når man synes noe er morsomt. Men uttrykket har tydeligvis blitt svekket, og man bruker det slett ikke bare når man faktisk ler høyt, men kanskje bare når man humrer eller bare ler inni seg. For de tilfellene der man virkelig må le, har stadig flere begynt å bruke uttrykket "LOL IRL" - "laugh out loud in real life"

Vits

2008-11-03T21:38:00.004+01:00

Jeg laget en vits i dag. Den er veldig morsom for 0,001% av befolkninga.

- Hva danser lingvister når de er på ball?
- Polysyntese.

Tvungen selverkjennelse

2008-10-23T14:48:00.003+02:00

(fra xkcd.com)

Youtube-kommentarer er berykta på internettet for å være selve bunnslammet; det man finner der er egnet til å få det mest positive menneskesyn til å forvitre og svinne hen til fordel for et kynisk syn på menneskeheten. Både form og innhold er ofte så absurd at det ikke med sin beste vilje er mulig å tolke de kommunikative intensjonene til avsenderen (hvis det er noen der i det hele tatt).

haha no offense to black ppl but heres a halloween joke ok a baby was given wings by god so the baby asked god "does this mean im an angel?" and god laughed & said "nah niggah youre a bat happy halloween"

Subscire then

sheesh ur so fat and curly-haired u lesbian freak

do they cut them selfs no MCR IS NOT EMO!!!!!!!

Xkcd har kommentert dette tidligere:

Men siden life imitates art, som man sier, har youtube nå lansert en audio preview-funksjon, slik at man kan velge å høre en elektronisk stemme lese opp det man har skrevet før man eventuent publiserer det. Så er jo spørsmålet om de som ikke har noe intelligent å si, kommer til å bruke denne funksjonen eller ikke... En slik funksjon hadde forøvrig vært nyttig på norske nettavisers kommentarfunksjon.

Microsoft tar patent på sensur

2008-10-21T15:31:00.004+02:00

Ifølge denne artikkelen har Microsoft registrert patent på en teknologi som skal kunne gjenkjenne og sensurere banning i tale. Filteret skal kunne brukes for eksempel hos kundesentre som man ringer til, slik at hvis kunder banner og sverter til de ansatte, blir dette automatisk sensurert (eller omvendt, hvis en ansatt banner til en kunde), enten ved å bli gjort uhørlig eller uforståelig. Onlinespill som har chattefunksjoner der man snakker med hverandre istedenfor å skrive vil også være et mulig bruksområde for programvaren.

Talegjennkjenningsprogramvarene jeg har vært borti har ikke fungert så veldig bra. Folk snakker forskjellig, har ulike dialekter, snakker utydelig og så videre. Som regel har systemene en begrenset mengde ord og uttrykk til rådighet som de gjenkjenner. Å skulle plukke ut ord og fraser fra en kontinuerlig talestrøm er veldig vanskelig for en maskin.

I dette innlegget skrev jeg om the clbuttic mistake, et fenomen der sensureringsfiltre bytter ut ikke bare de stygge ordene, men alle bokstavsekvensene som matcher det stygge ordet, sånn at assassinate blir buttbuttinate og constitution blir consbreastution. Det største problemet for et tale-ordfilter blir nettopp dette, fordi tale ikke har tydelige mellomrom mellom ordene sånn som skrift har. Hva gjør filteret når det hører ord som assumption? Eller shiitake (en sopp)? Eller noen har en litt avvikende uttale av continue?

Pass opp for rullestol-ryttere

2008-10-16T11:38:00.001+02:00

Når vi kommuniserer, bruker vi ofte språk. Men ikke alltid. Noen ganger bruker vi bilder, eller visuelle symboler. Som regel går dette greit, men noen ganger må man spørre seg: Hæ?

Stupe opp og stupe ned

2008-10-15T17:56:00.002+02:00

Fra Aftenpostens nettutgave 14. oktober. Børsen stupte...ned? I motsetning til de gangene børsen stuper opp?

Søndags morra morro

2008-10-12T14:03:00.008+02:00

(Trykk på bildet for å se en større versjon - fra xkcd.com.)

Selv om Klingon ikke tilhører den finsk-ugriske språkfamilien, er det likevel et interessant språk. Det er et konstruert språk, laget av en lingvist - Marc Okrand, på oppdrag fra Paramount Pictures. Klingonene er en rase med romvesener i tv-serien og filmene om Star Trek, og Okrand skapte bevisst et språk som hadde mange uvanlige trekk, for å understreke at språket ikke er menneskelig. Fonemsystemet inneholder for eksempel uvanlige kombinasjoner av lyder - det har en [v] men ikke en [f], og har ingen velare plosiver (som [k] og [g]). Målet med dette er at språket skal høres fremmed ut.

Også syntaktisk er Klingon designa slik at det skal være så uvanlig som mulig - ordrekkefølgen er OVS, en av de sjeldneste rekkefølgene i menneskelige språk. Her er en video der Mark Okrand forteller om hvordan Klingon ble til. Den er litt lang (21 minutter), men veldig interessant.

I can see forever, lol

2008-10-10T13:41:00.005+02:00

Dette bildet av Chomsky vakte munterhet på forrige språkprat, så jeg poster det her, for the lulz som man sier. For de som ikke visste det, det er to referanser å skjønne her. For det første er bildet (og teksten) en referanse til dette bildet, som er populært på internettet:

For det andre er det en referanse til en artikkel Chomsky skreiv sammen med Mark Hauser og Tecumseh Fitch i 2002 der de legger fram en hypotese om at rekursivitet er den eneste egenskapen som er unik for språk

(For å være presis, det de sier er: "We hypothesize that the faculty of language [in its narrow sense] only includes recursion and is the only uniquely human component of the faculty of language" (Chomsky et al. 2002: 1569).)

Vrangt og vanskelig

2008-10-10T13:00:00.007+02:00

De som leser Aftenposten (og sannsynligvis de som ikke leser den) kjenner til Per Egil Hegge, språkspaltist. Den 10. oktober skriver herr Hegge blant annet følgende:

Informasjonsskriv skal helst være både lettfattelige og utvetydige. En pasient ved et av våre større sykehus leste i en brosjyre etter en operasjon for grå stær: «Det er normalt å være lyssky. Du kan bruke solbriller hvis du synes det er ubehagelig ...»
Problemet kan sammenfattes slik: Man skal passe på hva et uskyldig ord som «det» viser tilbake til. Her går det an å lese det slik at det å bruke solbriller er ubehagelig. Man skal sant å si være litt vrang for å lande på det synspunktet, men hvis det er én ting denne spalten ikke mangler, er det vrangvillige lesere.

Det skal ikke stor fantasi, og heller ikke store medisinske kunnskaper, til for å forstå at det er ubehagelig med den lysømfintlighet som kan forekomme etter inngrep i øyet.

Kanskje jeg er en vriompeis, men jeg syns Hegge med vilje leiter etter måter å feiltolke setninga på (noe han selv innrømmer). Så hvorfor i det hele tatt nevne det? Hvem i alle dager får utdelt en brosjyre fra sykehuset der det står «Det er normalt å være lyssky. Du kan bruke solbriller hvis du synes det er ubehagelig ...», og tenker OMG! Jeg kan bruke solbriller hvis jeg synes det er ubehagelig å bruke solbriller!? Dette er en absurd tanke.

Jeg kan ikke en gang se at en sånn tolkning er "semantisk grammatisk", for å bruke en term jeg fant på akkurat nå. La oss se på setninga i isolasjon:

??Du kan bruke solbriller hvis du synes det er ubehagelig

Merkelig setning, som jeg tror de fleste hadde stussa over hvis de hadde støtt på uten kontekst. Hva med denne:

Du kan bruke solbriller hvis du synes det er behagelig

Her er det mye mer sannsynlig at man tolker setninga slik at 'det' viser til 'å bruke 'solbriller'. Jeg tror problemet med Hegges påstand er at selv om det i de fleste tilfeller stemmer at man skal tenke over hva man refererer til med ord som 'det', forsvinner poenget når det er opplagt at setningen i isolasjon ikke gir noen mening - i slike tilfeller tvinges det fram en annen tolkning av 'det'.

Språkprat!

2008-10-09T22:07:00.003+02:00

Jeg kom nettopp hjem fra det mest eksellente arrangementet i historien: språkprat - temakvelder om språk som arrangeres av språkstudenter ved universitetet i Oslo (hovedsaklig lingvistikkstudenter). Vi skal prøve å få til månedlige møter, der en eller flere frivillige holder innlegg om hva de måtte ønske som har (løselig) med språk å gjøre.

Denne gangen var det Jenny Graver som holdt innlegg, om sitt doktorgradsprosjekt om den syntaktiske utviklingen fra passiv til upersonlig i irsk. Det var vanskelig, men spennende!

I tillegg fortalte jeg litt om denne bloggen, og prøvde å rekruttere folk til å skrive her. Jeg har sendt ut e-post-invitasjoner til de jeg har adressene til (så sjekk e-posten deres!), men hvis noen fler vil ha mulighet til å poste, så send meg en mail på elipanne (at) gmail.com, så legger jeg dere til som bidragsytere!

100,000,000 ord for snø, men ingen ord for "lettlurt"

2008-10-09T13:20:00.010+02:00

Ifølge denne bloggen vet alle at samene har 60 ord for snø. Jeg må innrømme at jeg ikke visste det, men så kan jeg heller ikke noe særlig samisk. Jeg kan imidlertid nok om språk (og om folks behov for å si dype og innsiktsfulle ting om språk) til at alarmklokkene umiddelbart begynner å kime når jeg leser påstander som dette.

En myte som har blitt så etablert i kulturen at den nærmest er en opplest og vedtatt sannhet, omhandler en annen folkegruppes utallige ord for snø, nemlig eskimoene. Jeg tør vedde på at man kan slenge ut et hvilket som helst antall ord for snø, og de fleste vil nikke klokt og si ja og ha. KFUK/KFUM-speidernes nettside slår blant annet fast at "Eskimoene har over hundre ord for snø (men ingen ord for krig)."

Problemet er at det ikke stemmer. Laura Martin, en antropolog ved Cleveland State University, publiserte en artikkel i American Anthropologist i 1986 (Nr. 88, 418-423), der hun avkrefter myten og forklarer hvordan den har oppstått. Geoffrey K. Pullum oppsummerer i sin bok the great eskimo vocabulary hoax:

The tale she tells is an embarrassing saga of scholary sloppiness and popular eagerness to embrace exotic facts about other people's languages without seeing the evidence. The fact is that the myth of the multiple words for snow is based on almost nothing at all. [...] People cannot be persuaded to shut up about it either. (Pullum 1991: 162/165)

Pullums essay kan leses her, og han oppsummerer mytens reise fra Franz Boas' handbook of north American indians (året er 1911, antallet ord for snø: 4) via Benjamin Lee Whorfs artikkel "Science and linguistics" (året er 1940, antall ord for snø: 7), og videre og videre, til hele 50 i Lanford Wilsons "the fifth of july" (1978) og ikke færre enn 100 i en artikkel i New York Times i 1984. Men som Rolf Theil skriver:

Grønlandsk [har] berre to ord for snø - quanik 'snø som fell' og aput 'snø som ligg på jorda' (Theil 2007: 211).

Myten om alle ordene for snø har muligens oppstått fordi eskimospråkene er såkalt polysyntetiske, det vil si at hvert ord som oftest består av mange morfemer. De har et stort antall bøyingsaffikser, og kan ofte uttrykke det som tilsvarer en hel setning på norsk ved hjelp av ett ord. Å telle "ord" for noe som helst på slike språk sier derfor like lite som å telle setninger på norsk.

Ok, så eskimoenes ord for snø er en myte. Hva så? Med det mener jeg, hvis det hadde vært sant, og eskimoene hadde hatt en milliard trilliard ord for snø, hva så? Hadde det vært så veldig interessant? Folk som holder på med hester har mange ord for alle de små bøylene og stroppene på salen, ord for mannehester, damehester, kastrerte mannehester, hester med forskjellig mønster på pelsen, ord for gangartene til hesten og så videre og så videre. Ord jeg ikke kan. Whoop-dee-doo. Folk som er interesserte i bondage har sannsynligvis masse ord for alle de små lærpiskene og duppedittene sine, uten at det er særlig oppsiktsvekkende.

Dette er kjernen i myten om eskimoene og snøen deres. Man tror at man deler en fundamental innsikt om folks natur gjennom denne påstanden. Folk har mange ord for ting som er viktige for dem, derfor har eskimoene (og samene, ifølge linken på begynnelsen av denne posten) mange ord for snø, tyskerne har mange ord for byråkrati, latinamerikanerne har mange ord for...å danse salsa? Uantett hva en kultur er kjent for, så har de i folks generelle oppfatning mange ord for dette fenomenet. Det har blitt en klisjé; noe man sier for å påpeke egenskaper ved en gruppe heller enn å si noe genuint om de språklige kjennetegnene deres. Faktisk er det uttrykk som dette som er opphavet til uttrykket snowclones, via uttrykk som følgende (hentet fra Language Log):

If Eskimos have dozens of words for snow, Germans have as many for bureaucracy. [The Economist, October 11th, 2003, p. 56, col. 2]

Slike uttrykk gjenspeiler en tankegang om at språket og tanken er tett sammenvevd og at hvordan folk snakker sier noe om hvordan de tenker, eller til og med styrer hvordan de tenker eller ser verden (i sin sterkeste form er denne hypotesen kjent som Sapir-Whorf-hypotesen). En slik påstand er problematisk, i hvert fall i sin sterkeste form. Det har ikke blitt påvist noen særlig effekt av en slik type. Jeg sier ikke at det ikke finnes noen slik effekt, men det er en sterk tendens til å bare anta at den er der, og å anta det på en svada-aktig og banal, og ofte veldig romantiserende måte, særlig overfor folk som sees på som "naturfolk", som eskimoer og samer.

Samisk har innpå 60 ord for "snø" alt etter hvilken tilstand den befinner seg i. For mennesker ute i naturen er det en kode til forståelse i ethvert slikt ord [...]. Rikdommen på naturord kan også brukes i overført betydning til å gjelde forhold mellom mennesker, mellom mennesker og dyr, mennesker og samfunn osv. [...] Gjennom språket transformeres således informasjoner av livgivende betydning for samene. (http://alligatorill.blogspot.com/2005/10/vet-du-at-det-finnes-60-ord-for-sn-p.html, mine uthevinger)

Vet dere hva annet som transformeres gjennom språket? Ren og skjær svada av livgivende betydning for bloggere. Ugh.

Suspekt dokke?

2008-10-08T22:09:00.003+02:00

Hva i all verden er det denne dokka sier?

Dette høres ut som et tilfelle av auditiv pareidolia for min del. Jeg har hørt på klippet mange ganger, og kan ikke si meg enig i at det er opplagt at den sier "islam is the light". Siden jeg leste før jeg så klippet at det var det dokka sa, hører jeg at det kan tolkes slik, men jeg er usikker på at jeg ville hørt det hvis jeg ikke hadde blitt påvirka på forhånd. Men som for alle slike fenomener, når man først har hørt eller sett det en gang, klarer man ikke å la være å høre det. Som i Dido-sangen "thank you", der jeg veit at hun synger "morning rain drops on my window", men jeg likevel hører det jeg hørte første gang jeg hørte sangen, nemlig "I wanna make love to my window".

Legg også merke til reporterens kommentar - "this doll is spouting more hate than love". Hvis dokka sier "islam is the light" (noe jeg mener er tvilsomt) - er det virkelig hatefullt? Virkelig? Kanskje i overkant ømfintlig, men ok.

All your morpheme are belong to us

2008-10-08T21:41:00.005+02:00

Frasen på skiltet er en snowclone, en konstruksjon som minner om et idiom, men der ett eller flere (eller alle) av ordene kan byttes ut med det man kunne ønske. I dette tilfellet er det uttrykket all your base are belong to us som har blitt en snowclone. Denne bisarre setningen stammer fra det japanske sega-spillet Zero Wing, og spredte seg på internett via Something Awful-forumene. Frasen er dermed et eksempel både på såkalt Engrish (ikke-standard varianter av engelsk, ofte fra asiatiske land) og på et internet meme; en betegnelse på en frase, et bilde eller lignende som sprer seg via internett.

Auditiv pareidolia og Boten Anna

2008-10-05T22:19:00.005+02:00

Mennesker er esperter i å finne mønstre. Vi ser jomfru Maria i kaffeflekker, oppfatter mønstre i lottotall, og oppfatter ord i ren støy. Pareidolia er en term som betegner dette fenomenet, som kan være visuelt så vel som auditivt. Visuell pareidolia ser vi blant annet i "fjeset på Mars", det berømte bildet tatt av romsonden Viking 1 i 1976.

En særlig underholdende form for auditiv pareidolia kjenner vi blant annet fra åpen post, der sanger på diverse språk fikk norske tekster:

Når man ikke kjenner språket det blir sunget på, er det veldig lett å reanalysere det man hører og presse det inn i det norske lydsystemet. Men hva skjer hvis man kjenner både originalspråket og språket i undertekstene? Jeg fant en engelsk-tekstet versjon av landeplagen Boten Anna på youtube:

Konklusjonen er at det er ganske forstyrrende, som en auditiv versjon av en Necker-kube - se på undertekstene og du hører engelsk, lukk øynene og du hører svensk.

Fly for kun n krone!

2008-10-03T14:59:00.003+02:00

Er dette et eksempel på sms-språk (lol), eller er det et avansert tilbud som er rettet spesielt mot matematikere? Hvem vet?

Ondlings

2008-10-02T19:24:00.005+02:00

Ei venninne av meg har lenge vært forkjemper for å fylle et leksikalsk hull i norsk: det motsatte av yndlings. Yndlingsfargen din er den fineste fargen du veit, yndlingsboka er den beste boka, men vi har ikke noe tilsvarende uttrykk for det motsatte - og det er her ondlings kommer inn: som en betegnelse på det verste man vet innen en kategori. Forøvrig må vi vel nesten kalle ondlings og yndlings for prefikser og ikke ord, siden de ikke kan stå aleine, men må feste seg på andre ord. Uansett, ondlings er mitt yndlingsprefiks. Jeg vil anbefale alle å bruke det.

Grammatikk-kjeks!

2008-09-30T20:33:00.002+02:00

Nam!

Vi vil ha luff!

2008-09-29T20:39:00.003+02:00

Etter at jeg diskuterte hyperkorrigering i dette innlegget, minnet moren min meg på en morsom episode fra da lillebroren min var liten.

Siden han er vokst opp på østlandet, har broren min østlandsdialekt, i motsetning til meg og mamma som snakker slik de gjør i Kvinesdal. Han var dermed vant med at der jeg og mamma sa o (som i ost, IPA [u]), sa han ofte u (som i hus, IPA [ʉ]) - han sa "buss", vi sa "boss", han sa "luft", vi sa "loft". Så hvis han hørte mamma eller meg si et ord med o (IPA [u]), fungerte det i de fleste tilfeller greit å bytte den ut med en u (IPA [ʉ]) for ham.

Helt til den dagen han overappliserte regelen og spurte om han kunne få ei skive med "luff".

lol+pusekatt+semantikk=caturday

2008-09-27T13:30:00.005+02:00

Hvem elsker vel ikke lolcats? Ingen, det er hvem. Selv om noen hevder at de er avleggs, og bare sååå 2006, synes jeg de fremdeles er morsomme. Og når de har lingvistiske begreper i seg kan det vel ikke bli bedre? Nei. Det kan det ikke. Så behold: Semantics cat!

Få deg litt morson og ta deg en god durs

2008-09-20T22:32:00.008+02:00

Internett er en vidunderlig ting, fordi det gir oss tilgang til språkdata som vi ellers ikke ville sett, eller som ville tatt mye lenger tid å samle inn. Ta en kikk på disse setningene, som jeg i et anfall av akutt nysgjerrighet har spadd fram:

der bodde vi på 4 manns rom med felles durs og toalett
2 stk leiligheter med durs wc soverom stue kjøkken 4 sengeplasser.
mange huskyer som kommer på dyrehjem fordi eieren ikke klarer og gi den nokk morson
Det ble dagens morson. Kjenner det var uvante muskler for jeg er litt støl i ryggen :)
Farget de for hånd med turs og gelepenn(sort og,hvit)
kan dere ikke heller ta en turs og tegne en fin bart isteded mens han sover
Bærs og tiss er ikke morsomt
Hva kan du og bærsj og tiss? Spørsmål 1/5. Kan man vaske doen med bærsj. JA !! NEII !!!
Kjæresten min har røyka noen ganger, hars eller et eller annet dop saker. ..
windows sier marskin er infisert av virus men ingen av virus kontrollene finner det

Durs, morson, bærs(j), hars og marskin -- hva skal dette bety? Første gang jeg observerte dette fenomenet, gikk jeg på barneskolen, og jeg husker at jeg syns jeg det var veldig merkelig at mine klassekamerater insisterte på å skrive bærs eller bærsj framfor den (for meg) mer logiske skrivemåten bæsj. Først mange år senere skjønte jeg hva som er grunnen til at noen legger inn en (for meg) overflødig <r> i ord som dette.

Det mine klassekamerater hadde til felles, og som gjorde at de fant skrivemåten naturlig mens jeg ikke gjorde det, var dialekten. Jeg er fra sørvestlandet, men flytta tidlig til østlandet og gikk på skole der. I østnorsk uttales fonemsekvensen [ɾ]* + [s] som [ʃ], en postalveolar frikativ, den samme lyden som i sky, sjukehus og dusj. På østnorsk uttales altså ordet <kurs> som [kʉ:ʃ], mens det på min dialekt uttales [kʉ:ɣs] (for de som ikke er IPA-savvy, østnorsk <kurs> har bare 3 ulike lyder i , k-u-sj, mens jeg har 4, k-u-r-s).

Østlendinger står derfor overfor en komplikasjon når de vil skrive ord som inneholder fonemet [ʃ]: de kan ikke vite (med mindre de har lært seg hvordan ordet skrives), om det skal inneholde en <rs>-sekvens eller en <sj>-sekvens. Den logiske konsekvensen ville vært at de skriver ordene i samsvar med sin egen uttale; <vers> som <væsj>, <kurs> som <kusj> og så videre. Men det er ikke dette som skjer; det er faktisk det motsatte -- ord som ikke har noen r i noen norsk dialekt får denne satt inn, slik at resultatet blir durs, morson, marskin etc.

Hva skyldes dette? Fenomenet kalles hyperkorrigering, og oppstår når talere "retter" på noe som i utgangspunktet er riktig, fordi de er usikre på reglene og gjerne vil være "korrekte". I tilfeller som dette er talerne usikre på stavemåten, men de vet at ord de selv uttaler med [ʃ] ofte skrives med <r>. Derfor setter de inn en <r> for å være på den sikre sida. Eksemplene over har mange trekk som tyder på at de er skrevet av folk som ikke er stø i rettskriving generelt (men tydeligvis stø nok til at de faktisk har lagt merke til fenomenet med den ustyrlige r-en og derfor stapper den inn der de håper den hører hjemme).

Jeg trekker tre konklusjoner fra dette: 1) Som voksen og klok har jeg endelig fått svar på noe jeg lurte veldig på da jeg var liten, 2) folk utviser kompleks og fascinerende språklig adferd, og 3) Frøken Detektiv og mysteriet med den ustyrlige r-en høres ut som ei fantastisk bok.

*IPA-tegnet for den østlandske uttalen av <r>

Kerning og fnising

2008-09-19T14:17:00.008+02:00

Selv om typografi ikke direkte har noe med lingvistikk å gjøre, var denne morsom nok til at jeg ikke klarte å la være:

For de som ikke ser det (jeg skjønte det heller ikke med en gang), det skal stå FINAL REGISTRATION. Det er egentlig ikke fonten i seg selv som skaper den uheldige effekten, men det at bokstavene står for tett sammen. Kerning kalles det når man øker avstanden mellom to tegn for å unngå en slik effekt, og F-en og I-en her burde absolutt ha vært kernet.

Adgang forbudt for adjektiver!

2008-09-19T14:17:00.007+02:00

Det finnes mange ordklasser, hver til sitt bruk. Forskjellige, men alle nyttige og nødvendige. Hvem hadde ant at i noen deler av verden praktiseres ordklasse-apartheid?

Det er på tide at noen tar dette opp med det internasjonale samfunnet, slik at vi kan iverksette økonomiske sanksjoner mot de som diskriminerer ord på grunnlag av klasse.

Flere generøse peniser

2008-09-16T08:41:00.006+02:00

I et tidligere innlegg skrev jeg om en penis som liker å spandere øl på folk. Det viser seg at fenomenet er mer utbredt enn jeg hadde trodd, noe jeg oppdaget ved å lese Elyse Sewell sin Livejournal. Der fant jeg et bilde tatt i Hong Kong:

Teksten på T-skjorta er "My dick would like to buy you a drink". På engelsk høres ikke dette like syntaktisk pussig ut som den norske "min penis vil spandere deg en drink", fordi verbet buy, ulikt det norske spandere, ofte brukes ditransitivt. Hvor smakfullt det er, kan jo i og for seg fremdeles diskuteres.

En Sisyfosansk oppgave

2008-09-15T18:59:00.006+02:00

Jeg har alltid likt Animaniacs, og kom over dette klippet på youtube forleden dag:

Morsomt, men jeg klarer ikke la være å være en kjip festbæsjer. Tittelen på klippet er "All the words in the English language". En bedre tittel ville vært "all the words in an English dictionary". Hvorfor det? Rett og slett fordi ingen ordbok inneholder absolutt alle ordene i et språk. Det fins ordbøker med større og mindre utvalg, men å inkludere ALLE ord er en håpløst ambisiøs oppgave. Hvis en slik ordbok hadde eksistert, ville den vært uhorvelig diger. Kanskje ikke uendelig stor, men såpass at den absolutt ikke ville latt seg trykke i noe bokformat vi kjenner.

Hva skyldes dette? Med ett ord: produktivitet. Da snakker jeg ikke om den typen produktivitet man vanligvis mangler i dagene før man skal levere en oppgave, når FreeCell og minesveiper framstår som forlokkende og meningsfulle aktiviteter. Nei, jeg snakker om lingvistisk produktivitet, den egenskapen ved språk som gir oss muligheten til å si ting som ikke har blitt sagt før (noen vil hevde at dette er en ganske viktig egenskap, andre ser ikke ut til å benytte seg av den særlig mye). Poenget er i alle fall at ordene i et språk ikke er en fast mengde: vi er i stand til å benytte oss av mønstre for å lage nye ord etter hvert som vi får behov for dem, ved hjelp av forskjellige teknikker. En slik teknikk er affigering, der man setter et prefiks eller et suffiks på et ord. Ta et ord som snill. Et pent og pyntelig adjektiv. Legg til suffikset -het, og vi ender opp med substantivet snillhet. Gjenta med alle adjektiv du kan komme på, og vips har du dobbelt så mange ord som du hadde til å begynne med. Suffikset -het er relativt produktivt, det vil si at vi kan feste det på mange ord. Andre suffikser er mindre produktive, som -ne, som lager verb av visse adjektiver:

gul --> gulne
svart --> svartne
blå --> blåne

men ikke:

lilla --> *lillane
brun --> *brunne
(asterisken betyr at et ord ikke er mulig, det er ugrammatisk)

I tillegg til affigering som en kilde til nye ord, har mange språk muligheten til å lage sammensetninger, der to eller flere selvstendige ord settes sammen til ett. I norsk er denne prosessen ekstremt produktiv. For å bevise dette har jeg gått inn på vg.no og notert alle sammensetningene jeg ikke har hørt før:

pornoprins
nettpornoprins
forsvarsrot
spillmonster
uroby
flyporno
hockeystart
blåtungesmitte
gassbilregler
smugrøykeslåsskamp

Hører disse ordene hjemme i ei ordbok? Umiddelbart vil jeg si nei. Ordene er fullt ut forståelige på grunnlag av de enkelte ordene de er bygd opp av (og der man er usikker vil man ha konteksten til å hjelpe seg). Kun hvis et ord blir etablert, det vil si at det blir brukt av flere, over en viss tid, vil det kunne bli oppført i ordboka. Og ord som ikke brukes, vil forsvinne.

Nesten, men ikke helt

2008-09-05T15:37:00.007+02:00

Oversettelse er som tidligere nevnt vanskelig. Ikke bare skal man velge et ord som er leksikalsk riktig, men man bør også overveie å bruke et ord i samme register som man forsøker å oversette fra.

Det er ikke ræger alt som lukter

2008-09-05T15:02:00.003+02:00

I et tidligere innlegg var jeg inne på snowclones, eller fru Blom-uttrykk som vi kan kalle dem på norsk -- faste uttrykk der ett eller flere av ordene kan fylles ut med det som måtte behage taleren. Ofte kommer disse uttrykkene fra forskjellige former for populærkultur, selv om selve uttrykket kan overleve lenge etter at opphavet har sunket ned i glemselen. Fru Blom-uttrykket er selv et ypperlig eksempel på dette; det lever i beste velgående selv om lystspillet det opprinnelig kom fra er ukjent for de aller fleste.

Et uttrykk som (i alle fall for meg) fremdeles er lett å koble til sitt opphav, kommer fra Ringenes herre, og lød opprinnelig det er ikke gull alt som glimrer. Et google-søk gir oss følgende gullkorn:

Det er ikke fluer alt som flyr
det er ikke Google alt som glimrer.
det er ikke hyperaktivt alt som beveger seg
Det er ikke fett alt som glinser
Det er dessverre ikke lydløst alt som lukter.
det er ikke ost alt som smelter.
Det er ikke ræger alt som lukter

Sist men ikke minst:

Det er ikke rompehull alt som promper

Den foreløbig hypotetiske norske snowclones-databasen kommer i alle fall ikke til å mangle grove eksempler, takk og pris.

You should never buttume anything!

2008-09-03T10:28:00.009+02:00

Geoffrey Pullum posta på Language Log i går om det som refereres til som clbuttic idiocy. Hva slags idioti er det snakk om? La meg presentere noen setninger jeg har funnet på internettet:

Congratulations on your self-fulfilling buttumption.
Let me first explore its buttumption, and then consider its factual claims.
Please pardon this post if it came out sounding sbutty.
She was too clbutty for that sh*t and never belonged.
YOU made the buttertion thus the burden of proof is on YOU.
Good news for the Consbreastution on Australia Day.

Hva er det som foregår her? Den oppvakte leser har allerede skjønt det: overivrige leksikalske filtre, også kalt nanny-bots, har vært på ferde. Mange nettsider sensurerer automatisk ord som av ulike grunner oppfattes som grove, blant dem ass og tit, og bytter dem ut med mer "familievennlige" ord, i disse tilfellene butt og breast. Problemet oppstår når slike filtre ikke bare bytter ut tekststrenger som har mellomrom før og etter seg, men strenger med de aktuelle bokstavene som er del av andre, helt uskyldige ord.

Det fins mange eksempler på nettet, som man kan finne ved å ta et ord som inneholder en av de aktuelle tekststrengene, bytte den ut med sin mindre grove motpart, og bruke google. En god del av treffene er omtale av slike fenomener, ikke bruk av selve ordene, men også selve bruken av ordene er lett å finne fram til. En av mine favoritter er buttbuttinate (og den beslektede buttbuttination), som vi ser under. En klbuttiker!

[D]o the acts of the human plants validate buttbuttination and torture?
[W]hy did the Iraq regime try to buttbuttinate George Bush?

Les mer om the clbuttic mistake her.

Destroyed in the translation

2008-09-02T16:09:00.019+02:00

Jeg kom over ei stilig nettside i dag (som jeg forøvrig la til i listen av linker på høyre side av bloggen). Lost in translation består av et program som lar deg taste inn ord, fraser og setninger, som den så oversetter til fem forskjellige språk, og tilbake til engelsk igjen, med en tur innom engelsk mellom hvert av de fem språkene. Frasen lost in translation ender for eksempel opp som destroyed in the translation. Prosessen er som følger:

English: Lost in translation

French: Détruit dans la traduction

English: Destroyed in the translation

German: Zerstört in der Übersetzung

English: Destroyed in the translation

Italian: Distrutto nella traduzione

English: Destroyed in the translation

Portuguese: Destruído na tradução

English: Destroyed in the translation

Spanish: Destruido en la traducción

English: Destroyed in the translation

Det er det første steget, fra engelsk til fransk, som er ansvarlig for forskjellen mellom den opprinnelige og den "ødelagte" frasen. Når frasen oversettes til fransk, kommer det inn en bestemt artikkel "la", som ikke er idiomatisk i engelsk. Valget av verbet détruit, som kan oversettes tilbake til engelsk "destroyed", er den andre tingen som gjør frasen uidiomatisk når den oversettes til engelsk igjen.

Språkene programmet sender frasene og setningene gjennom, er veldig like hverandre, noe som kan forklare hvorfor frasen over ikke led en verre skjebne enn den tross alt gjorde. Hva hvis vi i tillegg tvinger en uskyldig frase gjennom virkelig fremmede språk, som kinesisk, japansk og koreansk? Heldigvis for oss er dette en mulighet hos Lost in translation:

English Text: Lost in translation

Japanese: 変換で失われる

English: It is lost with conversion

Chinese: 它丢失以转换

English: It loses converts

French: Il détruit des convertis

English: It destroys converted

German: Es zerstört umgewandelt

English: It destroys converted

Italian: Distrugge convertito

English: It destroys converted

Portuguese: Destrói convertido

English: It destroys converted

Spanish: Destruye convertido

English: It destroys turned

Her har det skjedd mye mer på veien enn da vi bare oversatte mellom nært beslekta språk - ingen overraskelse. Hvis vi prøver oss på en setning som can I have a cup of coffee?, får vi I can have a coffee cup? Sammensetning istedenfor den vanlige preposisjonsfrasen, og noe underlig ordstilling, men fullt forståelig for den velvillige. Med kinesisk, japansk og koreansk med på veien, blir setninga til I possibly make the examinación of the coffee?

Vi prøver oss til slutt på en litt lengre setning, et sitat fra Albert Einstein:

Only two things are infinite, the universe and human stupidity, and I'm not sure about the former.

Resultatet blir:

Only two citizens of infinites, are the empty person of the external
time from the layer to others are stupid, I were not emergency before
an interested party.

Ny bidragsyter!

2008-08-28T22:07:00.005+02:00

Lingvismebloggen har fått ny bidragsyter!

Min kjære medstudine Lalai Lou har nå fått tilgang til å poste på bloggen. Hun er en eksellent lingvist, så alle hjerter gleder seg!

Snowclonwes og snowclones, fru Blom!

2008-08-28T08:40:00.007+02:00

Et språklig fenomen jeg alltid har vært svak for, kalles på engelsk snowclones. Termen, som ble funnet opp av Glen Whitman (sammen med Geoffrey K. Pullum) i 2004, refererer til "phrasal templates", frasetemplater, som kan fylles inn med morfologisk materiale.

Vent, hva? "Er dette et spennende fenomen?" tenker du kanskje. Panne har tydeligvis et annet syn på hva som er spennende enn de fleste. Ok, beskrivelsen over var relavtivt tørr, så la meg prøve å overbevise leseren om snowclonenes fortreffelighet.

At noe er en frasetemplat, betyr rett og slett at det er en setning, en frase eller lignende der noen av ordene ikke er spesifiserte - templaten inneholder tomme plasser der vi kan sette inn det vi føler for. En vanlig snowclone er denne: X is the new Y. Et trunkert Google-søk (søkestreng: "* is the new *") gir oss blant annet følgende treff:

pink is the new blog
thursday is the new friday
fake is the new real
vegetarian is the new prius
dead is the new alive

Vel! Who knew, som de sier. De fleste snowclones kommer fra diverse populærkultur, som filmer, tv-serier, bøker, musikk og så videre, for eksempel X, Y and Z, oh my!, som stammer fra Wizard of Oz (“Lions and tigers and bears, oh my!“). En av mine favorittsnowclones er "In Soviet Russia, X Ys you!", som stammer fra vodkaprodusenten Smirnoffs reklame “In Soviet Russia, TV watches you!”. Ifølge The Snowclones Database kalles en slik ombytting av setningsledd for "Russian Reversal".

Det er ikke bare på engelsk de har snowclones. Her er en liste over tyske varianter. Desverre finnes det ikke noe tilsvarende oversikt for norsk (men kanskje noen, og med noen mener jeg meg selv) lager det etter hvert. En av de mest populære norske frasetemplatene er gode gamle "fru Blom". Uttrykket stammer fra et lystspill (nei, jeg veit heller ikke hva et lystspill er) kalt "Karusell" fra 1940. Den opprinnelige varianten var "piller og piller, fru Blom". Etter hvert har uttrykket blitt enormt populært, og kan brukes med alle tenkelige ord og fraser. Et lite utvalg:

Attentatplaner og attentatplaner, fru Blom
Kjønn og kjønn, fru Blom
Spilledåse og spilledåse fru blom
Gruble og gruble fru blom

Uttrykket er altså "X og X, fru Blom", og betyr noe i retning av "X er ikke et særlig godt eksempel på X", eller "X er av tvilsom kvalitet". Hva norske snowclones angår, er nok "X og X, fru Blom" selve arketypen, i så stor grad at jeg tidligere har foreslått å bruke "fru Blom-uttrykk" som et norsk navn på snowclones. Med mindre et mer passende navn dukker opp. Whatever! Snowcloning is hard, let's go shopping!

SVO fail!

2008-08-22T13:06:00.003+02:00

Fakta: Man må ta hensyn til ordstilling når man lager kinoplakater.

Langackerbot!

2008-08-21T19:48:00.009+02:00

Tidlig i sommer kom jeg via Language Log over den såkalte Chomskybot, et program som hver gang man oppdaterer siden, genererer et avsnitt med tekst som emulerer Noam Chomsky og hans skrivestil. Hvert avsnitt er bygd opp av fem setninger, og hver av disse er igjen bygd opp av en såkalt initiating phrase, en subject phrase, en verb phrase og en terminating phrase, tilfeldig valgt fra ulike lister. Disse frasene er plukket fra ting Chomsky faktisk har skrevet, så på en måte kan man si at Chomskybot faktisk genererer avsnitt forfattet av Chomsky selv -- om enn ikke på en måte han noensinne har planlagt. De som har lest ting Chomsky har skrevet, vil uten tvil kjenne igjen stilen. Forskjellen mellom Chomskybot og den ekte Chomsky er at selv om botens setninger er syntaktisk gangbare, er innholdet nonsens.

Inspirert av dette geniale verket har jeg og min partner in crime Eivind kreert en tilsvarende bot som lager avsnitt basert på en annen kjent amerikansk lingvist: Roald W. Langacker. Langacker er en av de mest kjente og innflytelsesrike kognitive lingvistene, og er ansvarlig for (blant annet) to digre mursteiner av noen bøker kalt Foundations of Cognitve Grammar I og II, der han legger fram sin kognitive grammatikk, en lingvistisk teori som legger stor vekt på betydning (i skarp kontrast til blant andre Chomsky, som ikke ser ut til å bry seg særlig om dette).

Jeg har lest, og hatt glede av, Langackers bøker, og brukt dem mye i masteroppgaven min, men selv ikke jeg kan hevde at dette er lett sengelektyre. Faktisk er noe av det mest fascinerende ved Langackerboten den litt skremmende tendensen den har til å generere avsnitt som, når jeg leser dem, bringer meg tilbake til seine kvelder på lesesalen, frenetisk bøyd over Foundations of Caognitive Grammar, mens jeg leser det samme avsnittet om og om igjen og håper at hvis jeg bare konsentrerer meg litt hardere eller drikker enda en kopp kaffe, vil jeg forstå hva i helvete denne veggen av tekst skal bety.

Boten er bygd opp etter de samme prinsippene som Chomskybot (bortsett fra at hvert avsnitt inneholder sju setninger istedenfor fem), frasene er plukket ut av meg, og koden er skrevet av Eivind i Perl. Enjoy!

LANGACKERBOT!

Min penis vil spandere deg en drink

2008-06-29T16:06:00.005+02:00

Min venninne Mari kjøpte seg ny mobiltelefon for en stund siden, og samtidig med at hun ble den lykkelige eier av en ny telefon, ble hun den litt overraskede eier av et blad kalt "Mobilguden"; et lite hefte med bilder av bakgrunner, ringetoner og andre virtuelle greier man kan betale for å få tilsendt til mobilen sin.

Det er mye fantastisk å se i Mobilguiden, men den desidert mest fascinerende tingen er et bilde som man kan bestille og sende til vennene sine (kanskje ikke til alle vennene, det er nok et valg hver enkelt må ta). Bildet ser slik ut:

"Min penis vil gjerne spandere deg en drink" lyder bildeteksten. I tillegg til å være underholdene (og litt forstyrrende) i seg selv, er dette av lingvistisk interesse. Hvorfor? Verbet spandere har vanligvis et subjekt, et objekt og en preposisjonsfrase, som i setningen Kong Harald spanderte rusbrus på Nelson Mandela, der Kong Harald er subjekt, rusbrus er direkte objekt, og der Nelson mandela er den som blir påspandert, noe som uttrykkes ved hjelp av preposisjonen på.

Så langt, så godt. Denne måten å uttrykke hvem som drar nytte av en handling, kan på norsk uttrykkes enten på denne måten, (altså ved hjelp av en preposisjon), eller ved hjelp av en ditransitivkonstruksjon. I ditransitivkonstruksjoner har vi TO objekter, et indirekte og et direkte, der det indirekte ofte kalles benefaktiv - det refererer nemlig ofte til den eller de som drar fordel av, eller nyter godt av en handling. Det mest typiske ditransitive verbet er gi, som i setningen mesterkokken ga østfoldingene en matleksjon og Einar Ludvig Jensen ga arkeologene en svært gammel pilspiss av jern*.

Hvis det hadde vært så enkelt at noen verb alltid var "ditransitive", mens andre bare var "transitive", hadde et fenomen som det vi ser eksempel på i Mobilguiden vært vrient å forklare. Hvordan kan det ha seg at et verb plutselig kan få et ekstra objekt? Har vi å gjøre med et nytt verb spandere, som ligner det gamle spandere men som er ditransitivt? Mange lingvister bruker det de kaller for konstruksjoner for å forklare slike fenomener. Uten å bli for teknisk, kan vi si at en konstruksjon er en "lært forbindelse mellom form og betydning" En slik forbindelse kan være ett enkelt ord, som sol, der en som kan norsk har lært seg at lydene [s] [u] og [l] tilsammen betyr 'den varme dingsen oppe i himmelen'. Men konstruksjoner kan også være større enn ett ord, og ha "tomme" plasser som kan fylles inn av ord man velger selv. Ditransitivkonstruksjonen er en slik konstruksjon, og vi kan framstille den på følgende måte:

[SUBJEKT / VERB / INDIREKTE OBJEKT / DIREKTE OBJEKT]

Hvilke verb som kan opptre i konstruksjonen, varierer mellom talerne. I Nord-Norge er de for eksempel veldig liberale, i hvertfall sammenlignet med meg, som bruker ganske få verb i denne konstruksjonen. De sier ting som "han kjøpte henne en genser" eller "han bakte meg ei kake", noe jeg aldri ville funnet på. Det som gjør at mange vil stusse over "min penis vil gjerne spandere deg en drink" (bortsett fra at peniser vanligvis ikke kjøper drinker til folk), er at verbet spandere ikke pleier å forekomme i konstruksjonen. Vi skjønner likevel hva det skal bety, fordi vi kjenner konstruksjonen, som har en fast betydning.

*setningene er funnet ved et Google-søk i norske sider på strengen "* ga * en *" (var det forøvrig bare meg som leste pil-spiss som pils-piss?)

Masteroppgaven er ferdig!

2008-06-03T12:17:00.003+02:00

Endelig er jeg ferdig med masteroppgaven! Jeg leverte den i går, mandag 2. juni, etter en litt stresset innspurt. Tittelen ble "Skal vi sittedanse?" - Verb-verb-sammensetninger i norsk. Den kommer til å være tilgjengelig i DUO (på UiO sine nettsider), men i første omgang vil jeg få presentere oppgaven i form av en Dinosaur Comic:

Lingvisme

Lingvisme har flytta!

Politiet jakter mann som ruller på r-en

Alle forhåndsregler tatt?

Dramaskrik

X-forebyggende

Helse schmelse

Rimende sammensetninger

Ildskrike

Ildsint?

Gnom!

Apikale retroflekser - pusekattversjonen

Burkina Fasoere

Hva betyr pandemiplanlegging?

W3 HOLD THESE TRUTHS 2 B SELF-EVIEDNT

Uføre saker :-S

De får i det minste gå på do...

Snakkesalige damer?

Asbestfri frokostblanding

"Bloggen" om "unødvendige" anførselstegn

Uheldig utvalgsnavn

Alt du ikke visste at du ville vite om banning (og mer!)

Magemassasje

Unskilled and unaware of it

Om kjø og kjorter

Agurktid

Et vanskelig valg

Bra art ikkel om sær skriv ing i Dag bladet

Noen må sende disse menneskene et postkort fra Hell...

Frekvens-visualisator!

Pølseforretninger

Ææææsj, dialekt!

Chillin' in the hood

Handbook of what now?

The linguists

Ti-hi, labia!

Grotesk fremmedspråkinnlæring

Automatisk bønn

Valuta for pengene

Røykehekser og vaskehekser

Språkprat igjen!

Språklige utfordringer.

Pølser med føllser

Googles gode forslag

Død over juice!

"Rock out with your cock out"

Un...spooky-hvafornoe?

Hvorfor må noen hakke ned på stilen til andre?

Språklig Bizarro

Gått nyttår!

World scale language faculty?

Hva er lingvistikk og hvorfor er det så stilig?

Det store vokalskiftet og tyrannosaurus rex

Å oppholde seg

Å sjørøve

Marina Orlova, kjendisfilolog

Myggen, den styggen

Kom nærmere...

Ikke-komposisjonalitet gir overskrift utilsiktet betydning

Mobsters Give Head to Shopkeeper

Bruker vi oss språk eller språket?

Frisører og parykker

Dog will bight

Språkprat igjen!

I can has lolcat-speak?

Spam og detektivabeid

Xenolingvistikk

Normativisme i praksis

LOL IRL! Jeg mener det!

Vits

Tvungen selverkjennelse

Microsoft tar patent på sensur

Pass opp for rullestol-ryttere

Stupe opp og stupe ned

Søndags morra morro

I can see forever, lol

Vrangt og vanskelig

Språkprat!

100,000,000 ord for snø, men ingen ord for "lettlurt"

Suspekt dokke?